Gidder du å lese? TAKK!

[Anonym bruker]

Nei og nei. Etter å ha lest det siste innlegget så tenker jeg litt....dere fortjener hverandre. Når du tenker mer på ham og hans problemer enn ditt eget liv, og ikke minst fremtiden til ungen, så er det nærmest lagt opp til å gå galt. Du svikter barnet ditt. Hva med å finne benet i nesa, og ryggmargen din og se hva du er i ferd med å gjøre og gjøre noe med det?

 

Hva skal du si til barnet ditt den dagen hun/han spør hvorfor du lot det vokse opp under slike omstendigheter? Hva skal du si når det sier....Mamma, hvorfor var/er pappa alltid viktigere enn meg?

 

Vil du ikke heller kunne svare med hodet hevet, og god samvittighet i kroppen at grunnen til at barnet ditt vokste opp med bare deg var fordi du elsket barnet så mye at du måtte gjøre det som var best for dere begge? Og at pappa ikke var klar til å være en god pappa den gang.....? Du er 20 år, og skulle du ikke hatt barn så kunne jeg akseptert at du tar dumme avgjørelser, men du har ikke RÅD til å ta 20-årige avgjørelser nå, du må bli voksen. Du må tenke på deg og barnet, og deres fremtid. Kjæresten din har ansvar for eget liv. DU har ansvar for ditt liv, og barnets. Lev opp til ansvaret.

[Gjest eelis+kian oliver]

Jeg kan ikke fatte og begripe at du har lyst til å gi han en sjanse til. Han har jo allerede fått en sjanse til! TO sjanser til! Og begge gangene har han rævkjørt forholdet deres. Hvorfor skulle det endre seg nå?

 

Du klarer deg fint alene! Jeg er selv alene med barnet mitt, og jeg er også bare 20 år gammel. Og det går bra! Jeg elsker å bare ha meg selv og barnet å tenke på. Jeg er ikke avhengig av noen andre, og jeg forventer ikke at noen andre skal stille opp. Jeg blir ikke skuffet når jeg bare er avhengig av meg selv.

 

Du kan komme så langt du vil uten han. Du kan fortsette på skolen, du kan få til ting du ikke får til når han holder deg nede. Du får styr på økonomien din når du er den eneste som bruker pengene dine. Du har til enhver tid kontroll på hva du har og ikke har, hva du trenger og ikke trenger. Du aner ikke hvilken frihet det er!

 

Jeg skal ikke male alenemor-tilværelsen helt rosenrød her, for det er tøft til tider (og jeg har bare vært mamma i fem uker!). Men på mange måter er det også helt herlig. Det er godt å vite at jeg er den eneste jeg trenger. Dessuten er Norge et så fantastisk land at vi klarer oss selv om vi bare har én inntekt. Finn ut hva du har krav på på www.nav.no.

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre. Husk at du og barnet ditt er viktigst!

[Anonym bruker]

 

 

Når jeg leser litt lenger opp her at du aksepterte hans narkotikabruk fordi han var lei seg siden du hadde gjort det slutt, da lurer jeg litt på om dette er et tulleinnlegg. For ingen er vel SÅ blåste i huet??

 

Men om det er et ordentlig innlegg: Det var jo han som hadde reist fra deg for å pule andre jenter! Ville han ha deg tilbake fordi ingen av de andre var like lett å manipulere som deg? Og hva mente du med at han "raste fra seg" på sydenturen mens du var hjemme? Var det damer og fullt kjør da også? MENS dere liksom var sammen?

 

Seriøst, hvorfor er du sammen med han? Han utnytter deg jo helt åpenbart! Du MÅ jo se det selv også? Innerst inne tror jeg du vet det....

 

Det er fryktelig trist at du venter barn med en slik fyr. Men nå er det engang sånn. Din jobb fremover er å gjøre det som er best for 1: barnet og 2: deg selv - i den rekkefølgen!

 

Hvis du foreløpig ikke bor sammen med barnefaren, må du for all del IKKE flytte inn med han! Det gjør det bare vanskeligere å gjøre det slutt når du har samlet kreftene til det, og du taper endel rettigheter som du får hvis du er alenemor. Dette gjelder økonomisk bidrag, overgangsstønad osv. Du får det hvis du blir alenemor på et senere tidspunkt, men les videre.

 

Tenk deg at han forsvinner på fylla en hel helg etter at barnet er født, og du bestemmer deg for å flytte fra han. Hvordan skal du liksom greie det med en liten baby som trenger tilsyn hele tiden, en kropp som kanskje fortsatt er svekket etter fødselen og en barnefar som manipulerer og motarbeider deg? Hormonell, utslitt etter ikke å ha sovet en eneste natt på ukes/månedsvis og fordi det å ha barn ER slitsomt i seg selv, stresset og bekymret på grunn av hans oppførsel, nedkjørt fordi du ikke har fått avlastning. For du tror vel ikke han kommer til å hjelpe deg å pakke og bære kofferten for deg?

 

Et annet viktig poeng er at rusmisbruk i barnefamilier er en barnevernssak. Dersom dette blir vurdert å være så alvorlig at barnevernet må gripe inn, hjelper det ikke at du er rusfri. Du har ikke krefter og styrke til å holde barnet utenfor dette. Det sier bare negative ting om din omsorgsevne, og hjemmet deres sett under ett. Det eneste du kan gjøre for å fremstå som en god forelder, er å holde barnet ditt unna en far som ruser seg.

 

Vil familien din "ta deg tilbake" dersom du gjør det slutt med han? Isåfall virker det som ditt sikreste kort. Ring din mor, forklar hvordan du har det, gråt og smelt hennes morshjerte. Be om å få hjelp og støtte, si at for barnebarnets skyld trenger du avlastning og råd fra henne/dem. Si at du ønsker å være en god mor selv om du er ung, og du trenger flere enn bare deg selv, for du er redd for å gjøre feil valg igjen.

 

Hvis du har giddet å lese så langt, så tenker du sikkert nå: "Men han er jo egentlig snill, alt vil sikkert forandre seg når barnet blir født!"

 

Nei, det vil det neppe!

 

Statistisk sett er en egoistisk, uansvarlig, maniplerende, festglad, rusbrukende, utro person fortsatt en egoistisk, uansvarlig, maniplerende, festglad, rusbrukende, utro person når han eller hun har blitt far eller mor. De har bare blitt en dårlig forelder I TILLEGG!

 

Ville du turd å gi han hovedansvaret for babyen et par timer eller dager mens du var borte, slik han oppfører seg pr i dag? Hvis svaret er nei, hvorfor flytte sammen med han nå? Da bør du heller vente og se til barnet er født og vel så det, før du tar sjansen. Her snakker vi full skjepings i månedsvis og ekte engasjement i barnet!

 

Som sagt, de praktiske problemene står i kø hvis du må flytte fra han på et senere tidspunkt. Og sålenge han likevel ikke løfter en finger for å avlaste deg, vinner du ingenting på å flytte sammen med han nå.

 

Siden han snurrer deg rundt lillefingeren, kommer han antagelig til å bli fly forbanna hvis du sier nei til å flytte sammen med han, men dette bør du stå på som om det gjelder livet! Husk, det er ikke hans behov som skal prioriteres nå. Det er barnets og dine!

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI:

 

Gå fra barnefaren, vær så snill! Det er det beste for alle 3.

 

Skal fortelle litt om et forhold jeg hadde. Jeg var sammen med "verdens beste" for 4-5 år siden. Jeg trodde jeg elsket ham over alt, og tolererte allverdens. Han brukte hasj, gikk bare sammen med hasjfolk, bodde hjemme hos mammaen sin og hadde en ræva jobb.

Han var utro mot meg en gang, og jeg klarte å tilgi (dumme meg!).

 

Når det gjelder hasjen, så spurte jeg han engang: Om jeg hadde sagt til deg at du måtte velge, hasjen eller meg. Hva ville du svart? Svaret hans var. Næææh, vet ikke.. Hvorfor tok jeg ikke hintet? Hvorfor skjønte jeg ikke at jeg måtte komme meg bort fra den idioten?

 

Foreldrene mine, søsknene mine og flere tanter, likte ikke denne gutten. Når familien din ikke liker gutten du er sammen med, bør du nesten skjønne at det er noe galt.

 

Nå husker jeg faktisk ikke hvordan det ble slutt (kanskje like greit). Men etter en stund etter det var blitt slutt, reiste han til et annet land, og vi hadde kontakt på tlf ganske ofte. Som venner. Han fortalte at han holdt på med behandling for å bli ferdig med hasjen, rense kroppen osv. Mens vi hadde denne kontakten, var jeg en gang på fest og traff en ny gutt som jeg ville satse på. Fortalte dette til eksen, og han ble helt fra seg. Han begynte å si at han elsket meg så masse, at han hadde fått råd fra familien sin ( i dette landet han var i nå) til å komme seg hjem til Norge, og gifte seg med meg, for han klarte ikke å glemme meg... Da jeg hørte at han sa at han elsket meg, ble jeg så forvirret. Jeg hadde ventet på at han skulle si de ordene i 2 år, så sier han det "NÅ!" liksom... Men nei, jeg falt ikke for dette, og bestemte meg for å virkelig satse på denne andre gutten jeg hadde truffet (husk, det var slutt med meg og eksen på denne tida!!). Nå er jeg gift og har barn med han andre mannen jeg satset på, og vi er så lykkelige og har det helt fantastisk sammen Eksen er bare et minne nå. Et minne om at jeg ALDRI i hele verden skal rote meg borti en slik person igjen.

 

Tenk på deg selv, på barnet ditt.

 

[Anonym bruker]

Rart at dere sier at mannfolk på 25, er unge gutter. Her er de fleste i den alderen fedre, gift og har god jobb..

 

Men OnT: Han er ikke verdens snilleste hvis han ikke bryr seg om hvordan du har det.. Hadde det bare vært alkohol, så ville jeg kanskje ha avventet det hele. Men når det kommer til sterkere stoffer, så har jeg liten tro på at han fint gjemmer den bort, når babyen kommer.

Det er aldri for sent å snu. Så vend til din familie. For er de en normal familie, vil de ta deg inn, og hjelpe deg.

[Anonym bruker]

Anbefaler deg til å komme deg bort fra han så fort som mulig. Slik var faren til min elste flyttet fra han da barnet var 6 mnd, prøvde ennå til barnet var ett år. Nå mange år etter blir jeg aldri kvitt han, han invanderer familien min med løgner og setter barnet opp i mot oss.

 

Løp nå, du kommer til å angre. Lover deg at dere har det bedre alene!

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke lest alle innleggene nedover her, men det virker som du er ute etter å "redde" denne mannen fra seg selv.. Selv om du mener det godt vil dette bare til slutt gå ut over to personer: deg og barnet. Han må finne ut av sine egne problemer, og du må ta ansvar for barnet deres og deg. ikke la deg bli utnyttet! Kom deg ut av dette forholdet og vær sterk for barnet deres!

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt det som deg, så hadde jeg aldri flyttet sammen med han.

 

[Anonym bruker]

Du vet at du anses som medmisbruker av makka siden du vet om misbruker, men fortsetter å bo sammen med han? Kommer dette barnevernet for øret, får DU et problem. Selv om han er uansvarlig, kan ikke du være det.

 

Ta ansvaret som mor, og sørg for en fremtid for deg og barnet ditt. Dette er ikke en mann jeg ville hatt som samboer, og rollemodell i hverdagen for barnet mitt.

 

 

 

Ærlig talt, dette vil du ikke!

[lavendelblomst]

LØP jente!

 

Tro meg dette vil du ikke, du vil ikke gjøre dette mot et uskyldig barn eller deg selv!

Kom deg vekk nå...