Lettere sjokkert her jeg sitter og har funnet ut noe..

[Anonym bruker]

Gjør det du føler du HI. Jeg blir lettere skremt av alle de "gode rådene" du får her jeg. Abort, "ukjent far" osv. Hvorfor skal alltid mannen slippe billigst unna? Han trenger jo kun å få vite om barnet, og deretter gi f... om det er det han ønsker (noe det virker som her).

 

Jeg skriver hva JEG hadde gjort, og det er å gi mannen beskjed. Uansett om noen ser på det som straff at du oppgir barnefar, så mener jeg at man må ta følgende/konsekvensene av hva man gjør. Og det gjelder for begge parter.

Om man skal strekke den litt lenger og en ektefelle gjør et lovbrudd. Skal man virkelig ikke anmelde h*n fordi det også ødelegger livet til resten av familien??

 

Nei. Greit nok at forloveden i dette forholdet er den uskyldige part, men hva med det unnfangede lille barnet? Skal det fjernes og ikke ha livets rett fordi faren her (og hans tilkommende) ikke skal få ødelagt sitt liv? Jeg skjønner rett og slett ikke mange folks tankegang jeg.

 

Sett dere i HIs situasjon og tenk om dere selv villet ofre spiren i magen for noen andre? Blir det samme som å ta abort fordi sambo/mann ikke vil ha barnet, og damen gjør som mannen vil for å redde forholdet. Hvilket forhold sier jeg da.

 

Om mannen har vært utro her eller ei er ikke HIs problem. Det er hans. Hun har ikke vært det. Han burde ha tenkt på dette før han dro fram snoppen og puttet den steder den ikke hørte hjemme. Damen hans burde heller være glad for å finne ut hvordan han er og kanskje fortsatt kommer til å bli, før hun gifter seg med han. Hun fortjener også å få vite dette og kan ta valget om hun vil tilgi eller droppe ham. Klart hun vil få det vondt en periode, men verden er full av snille og tro menn.

 

Ønsker deg lykke til jeg HI. Håper du kommer til en løsning som passer for deg og den lille. Uansett håper jeg at denne fyren ikke er en halvpsyko som kommer til å gjøre livet ditt surt om du velger å føde barnet.

 

Oversender en klem!

 

 

 

[Anonym bruker]

Gratulerer med graviditeten! Det var jo en flott nyhet - tross alt:)

 

Når det gjelder bf, så er det på sin plass å fortelle han om dette her, og formidle at han skal bli pappa - og at han får ta det derfra. Du vil selvfølgelig gi han dna-test om han krever det, og han får selv ta ansvar for å fortelle sin kommende fru om dette. Praktiske detaljer kan dere enes om så klart.

 

Om hans kommende fru synes dette blir for vanskelig, så kalles dette å ta konsekvensen for sine handlinger. Du finner kanskje ut hvor han jobber, pass han opp hjemme eller send et brev, så får han ta sg av forklaringen selv. evt kan jo Nav sende brevet;)

 

Jeg hadde nok ikke tatt abort uanset tror jeg - så jeg skjønner deg utrolig godt! Voksne mennesker som har sex må også være voksne nok til å ta ansvaret for følgende. Når det er sagt - kanskje huske gummi neste gang pga sykdommer og slikt?

 

Lykke, lykke til:)

[Anonym bruker]

Mye rare svar ute og går ja!

Klart han skal holdes ansvarlig som far! Med mindre du har lurt han for å bli gravid, noe jeg skjønner at du ikke har.

 

Skåne forloveden hans? På hvilken måte er det bedre for henne å få vite om dette etter at de er gift? En gang kommer det for en dag uansett, og hadde jeg vært henne så hadde jeg foretrukket å få vite det før vi var gift, da har man litt mer muligheter til å avslutte uten alt for mye styr.

 

Hvis mannen ikke ha tatt telefonen når du har ringt, så kunne jo ikke du "spurt" han hva han mente ang abort uansett, så der har han seg selv å skylde.

 

Jeg ville nok ikke fortalt noe til forloveden, det er hans oppgave, men du bør sørge for at han får vite det asap hvis du er sikker på at han er far, for han trenger nok tiden til å fortelle det til sin kommende kone. Hvis hun åpner posten hans så er det faktisk ikke din feil!

 

Lykke til uansett:)

[Anonym bruker]

Ja, du må for all del ikke sette opp far ukjent! Det er ikke barnet som skal betal for det som dere har holdt på med!?

 

Han må ta sitt ansvar for å ha hatt sex, på lik linje som du må ta ditt ansvar ovenfor barnet du bærer. Han får ta ansvaret med sin fremtidig kone og evt andre barn, han har gjort sine valg og nå er det konsekvensen av dem som kommer frem.

 

Men vær så snill å ikke la barnet gå glipp av arv, rettigheter, stønader og familiemdlemmer ved å sette opp "far ukjent"!

[Gjest sug lut]

Barnet trenger ikke far ukjent, og det kommer til å trenge bidraget (dvs trenge det via deg, i første omgang). Det er for seint å angre nå, det er lenge siden sommeren. Han har ikke noe valg, og det er jo kjipt, men har han pult har han pult, åkke som. Før ham opp som far og sørg for å få innkrevet bidrag. Han og hans liv er ikke ditt ansvar, og du er ikke hans, men barnet er dere begges.

[Anonym bruker]

Godt svar, blant mange andre gode svar. Du klarer det fint Hi. Ta vare på deg selv og barnet, og sørg for at barnet får sine rettigheter. Resten er ikke ditt ansvar. Tror nok den forloveden hadde satt pris på å få vite om hva som er på gang før bryllupet, men ryktebørsen sørger nok for det. Ståpå ditt og lykke til med den lille.

[Anonym bruker]

Enig i at denne graviditeten ikke er ideell, men når barnet er blitt til er det for sent å moralisere. Angrepiller er teknisk sett noe som tas etter at befruktningen er skjedd, og det er ikke alle som er for angrepiller. Dessuten virker de ikke alltid heller.

 

Forloveden hans har interesse av å få vite dette, men hvordan skal hun få vite det? Blir for stor belastning for den gravide å konfrontere forloveden, den gravide bør helst ikke stresse for mye. Og nå kan det heller ikke dokumenteres at det er han som er faren. Men kunne sendt en SMS til henne kanskje ;-)

Egentlig er det rettferdigst dersom forloveden får vite om dette før bryllupet slik at hun har sjans til å trekke seg.

[(S)TinkerBelle <3]

Enig med sug lut! Det er bare barnet det skal taes hensyn til her!

 

Lykke til og kos deg med graviditeten. Drit i han, gå gjennom nav, før han opp og ta det derfra.

 

 

[Anonym bruker]

Ansvar overfor forloveden er ikke ditt problem HI, det er BF sitt. Slutt å ha dårlig samvittighet og kos deg med graviditeten. Dette klarer du. DNA-testing og bidrag ordner NAV. La ting gå sin gang.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke HIs ansvar og det er BF som eier problemet. Men tror kanskje likevel jeg ville sendt et anonymt brev til forloveden, og så kommet mer på banen etter fødselen med DNA-test.

[Anonym bruker]

Du fører ham bare opp som far og søker bidrag gjennom NAV. Du har jo prøvd å få tak i ham, men uten å lykkes. Da får han få vite det gjennom brev fra NAV.

 

Hva mer kan du egentlig gjøre?

 

Hans tilkommende er hans ansvar, ikke ditt. Barnet er ditt ansvar.

[hjjkaqhd]

Jeg er ultrakjip, jeg hadde ventet til ungen så dagens lys og sendt han en sms med beskjed om at barnet var født. Tar han ikke telefonen er det hans problem at han ikke får vite det tidligere.

 

Og den som puler vet at det kan bli barn av det, så hvorfor i alle dager skal ts ta abort eller skrive far ukjent? Far er ikke ukjent og far hadde frivillig sex. Da får han ta ansvaret og.

[Anonym bruker]

Hi her, jeg kommer ikke til og kontakte samboeren hans, det føler jeg ikke er rettferdig. Det er jo jeg og han som skal ha barn, og hadde jeg visst at han var på tur til og gifte seg hadde jeg nok muligens vurdert abort, men jeg har jo ikke oppdaget dette før nå ca 1 uke siden. Virker jo rimelig dumt om jeg skulle tatt og søkt om senabort bare fordi far skal gifte seg til våren!

 

Barnet er fra min side elsket og velkommen til verden. har absolutt tenkt og klare meg på egen hånd uten far om han ikke vil ha kontakt. Jeg krever ikke bidrag fra han for og straffe han, men som sagt det koster jo endel og fostre opp barn her til lands, jeg får jo på en måte straff da jeg må jo handle inn alt jeg trenger til lille og det koster jo ganske mye penger.

[Anonym bruker]

EGOISME?????? har du dere noen gang følt på kroppen hvordan det føles å ta abort eller miste??? noe med det JÆVLIGSTE en kan oppleve!!!

blir så sinnsykt forbanna av å høre at man er egoistisk om man velger å bære frem barnet... det er da for helvete 2 som skal til for å lage et barn!!!

Om han var utro mot sin fremtidige kone så må han da for faen ta konsekvensen av det!!!!

 

OM han ikke er mulig å få kontakt med,så får han politiet på nakken med tvangs blodprøve!! så den er nok grei.. jeg har ei venninne somhavnet i en lignende situasjon så jeg vet at han ikke slipper unna...

 

Syns også den fremtidige konen burde vite hva slags mann hun skal gifte seg med... syns du skal få det frem før bryllupet og før du venter den lille:)

 

Masse lykke til... og det er INGEN som kan kalle deg for egoistisk!!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg ville oppsøkt han på et vis (uten at kona fikk vite om det)

og vært helt tydelig på at han må velge. vil han ikke være far så skriver du far ukjent og da er dette en hemlighet mellom dere for alltid. (kanskje du burde passe på å få det skriftlig)

vil han være far så må han fortelle det til sin kone og stille opp.

 

høyst sansynlig har han valgt å ikke være far. men det er jo greit å ha konfortontert han med det direkte sånn at han ikke kan komme om 10 år å late som du var dust mot han.

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg tror på at du har gjort det du kan for å få tak i mannen som blir far til deres felles barn. Med mindre han har flyktet landet skulle det være mulig å få fatt i ham på en eller annen måte.

 

Hvis du etter p-pille bruk, p-stav osv hadde regelmessig menstrasjon så må du jo ha skjønt at du kunne bli gravid etter kun 1 samleie?

 

Dere var begge naive hvis dere ikke så at dette kunne komme, i tillegg kjønnssykdommer.

 

Det eneste riktige nå er å få tak i ham og informere ham om at han skal bli far.

 

Jeg synes det er utrolig at folk skriver; ta abort, ikke si noe til ham eller la ham få vite det av Nav når de krever barnebidrag fra ham.

 

Tenker at mange av dere hadde likt å vite dette om dere var i hans situasjon. I tillegg er det faktisk ikke rettferdig overfor den nye kvinnen i hans liv. Når skal hun få vite at hennes fremtidige mann har barn? Når ungen er 12 og vil vite hvem som er biologisk pappa?

[Anonym bruker]

Jeg synes denne mannen bør få vite om barnet, og barnet om faren. Selv om det er etter en one night stand, har man ikke lov som kvinne å frata barnet og faren retten til å vite om hverandre, eller til å ha noe med hverandre å gjøre. Selv om det er vi som går gravide, bør vi ikke kunne få velge bort far for vår egen del. Det er egoisme!

 

Det passer nok ikke inn i hans livssituasjon nå, men det er hans ansvar. Tenk hvor fælt det må være, hvis han om 10 år finner ut at han har et barn. Da har både barnet og han blitt snytt for noe. Kanskje vil han ikke ha noe med barnet å gjøre, men da har han i alle fall fått et valg.

 

Du har selvfølgelig all din rett til å beholde barnet (dumme innlegg om abort er bare bortkastet, langt ut i et svangerskap), han kan velge å forholde seg passivt, men han har like stort ansvar for dette livet. Det er frivillig for en mann å ha sex. Derfor er det en selvfølge at han tar det økonomiske og juridiske ansvaret som følger.

 

Som sagt, bør han få vite om det. Er du redd for at hun skal lese brevet, send det rekomandert, da må det hentes av ham personlig på posten...

 

Lykke til! Håper du får en løsning på floka.

[Gjest]

For det første skal du selvfølgelig ikke føre opp far som ukjent når han ikke er det. Hvorfor skal samfunnet som helhet måtte påta seg hans ansvar fordi han oppfører seg som en idiot? Far ukjent er reservert for de tilfellene hvor far faktisk er ukjent.

 

Ellers ville jeg ringt ham på jobb, hvis jeg visste hvor han jobber, og fortalt ham det der. Normalt sett tar folk telefonen på jobb. Ellers send en sms. Svarer han ikke, da får han få beskjeden via NAV.

 

For alt du vet var han kanskje singel da dere traff hverandre, men mest sannsynligvis er han en ekte drittsekk og hans framtidig kone fortjener å vite hans sanne jeg før hun får barn med ham eller noe.

[Anonym bruker]

Hva er greia med at HI skal beskytte forloveden hans mot realitetene? Synes synd på henne, men er BFs ansvar å informere henne, så hun kan ta et valg på bakgrunn av realitetene, før bryllupet. Den vordende mor neddynges i dårlig samvittighet for valget hun har tatt. HENNES ANSVAR ER BARNET FØRST OG SIST!!

[Anonym bruker]

Den som skreiv inn som anonym 03.23 er av det mest surmaga og lite oppegående lesningen jeg har hatt "gleden" av å lese noensinne.¨

 

Er i omtrent samme situasjonen som deg hi, bare at BF ikke er i forhold. Har også fått beskjed om at jeg ikke hadde lett for å bli gravid - men imot alle odds så blei jeg det, i en alder av 33 og sitter nå med ei lita tulle på 1 mnd.

Ikke 50 ville hester kunne ha fått meg til å ta abort, uansett hvordan barnefaren kom til å takle beskjeden. Nå gikk den biten heldigvis greit, men hadde det ikke gjort det, hadde det ikke spilt noen rolle.

 

Lykke til hi, og ikke bry deg om de negative kommentarene noen her klarer å lirke ut av seg. De har ikke peiling hvordan det er å forestille seg et liv uten barn for så mot alle odds få det til.

 

Si i fra til barnefaren - ikke føl deg skyldig for å eventuelt ødelegge et ekteskap. Det får han ta skylda for selv!

 

[Anonym bruker]

kan forstå din situasjon godt! fikk selv vite det for tre år siden at jeg aldri kom til å bli gravid.. ble derimot gravid i slutten av sommeren, med en jeg så vidt var blitt kjennt med.. for min sin del da, så sitter vi nå som samboere, fikk god kjemi lenge før vi oppdaget graviditeten, og ble sammen..

 

når jeg ser din situasjon verker det i meg! tanken på at jeg kunne sitti i samme situasjon.. nei :-/

først og frems, leser her at noen mener det er egoistisk å beholde et barn som er unnfanget med noen man ikke kjenner, bare fordi det kan være den eneste sjanen til å bli gravid.. til deg/dere vil jeg bare si; dere vet ikke hvor håpløs situasjonen føles, før dere opplever det selv.. de fleste ønsker seg egene barn, og det å vite man ikke kan bli gravid, det gjør at deler av "kvinnelivet" forsvinner!!! man sitter igjen med en følelse av utrøstelig sorg.. når man da får muligheten, så er det en tanke som teller; dette er MIN sjanse! det finnes ikke egoisme i denne handlingen, det finnes glede og en kjærlighet til spiren, som er noe helt utenom det vanelige!

 

men samtidig, som svar til HI:

om han vet det eller ikke, så har jo du gjort ditt for å gi han beskjeden.. det er ikke stort mer å gjøre, om han vet om graviditeten, så vil jeg nå si det er sikkert tegn på at han ikke vil ta del i dette.. det er en kald og hard fakta, men om han omgår deg slik og vet, så vil han nok aldri stille opp.. tror det vil være lettere for alle parter å sette far som "ukjennt", og når ungen er gammel nok til å bestemme selv, så får den selv bestemme om h*n vil kontakte sin far..

uansett så har du gjort ditt for å gi barnefaren beskjed om barnet!

[Anonym bruker]

Far er IKKE ukjent i dette tilfelle. Han plikter å sørge for ungen sin!

[Anonym bruker]

Kan virke som unge kvinner ikke bør stole på beskjeder om at de ikke vil kunne få barn. De bør i stedet bruke prevensjon som vanlig.

[Anonym bruker]

enig med 11.58.

 

[Anonym bruker]

Uenig i det siste hun sier, jeg da... Jo du kan kreve bidrag. Er bestandig frivillig om man velger å ha ubeskyttet sex. Altså... Stole på i fylla at det er tilfelle, hvis en dame / man sier de er ute av stand til å få barn. Spiller man russisk rulett, får man ta konsekvensen av det..