Hva er det vondeste du har opplevd i hele ditt liv?

[Anonym bruker]

Spinalhodepine etter fødsel.

[Anonym bruker]

Fødselsdepresjon med draps- og selvmordstanker. Jeg klarte ikke bade barnet mitt alene før hun var ett år gammelt pga drapstankene. Ikke fordi jeg trodde jeg faktisk skulle drukne henne, for det hadde jeg ikke gjort, men fordi tankene var så forferdelige i seg selv. De brøt meg fullstendig ned, og det tok meg lang tid å komme meg opp av hullet igjen.

[Anonym bruker]

At min mann begynte på stoff heroin osv.

At han psyket meg ned i 6 år ,hadde ikke kontakt med noen ,fikk bare gå i butikken og på jobb.

Når jeg var på møter på jobben syklet han fram og tilbake foran barnehagen der jeg jobbet til jeg var ferdig.

Helvete løs hjemme hvis han ikke hadde øl hver dag,vi hadde nesten ikke mat ,satt og spiste harde brødskalker.

Men ennå måtte jeg ut å låne penger og si det var til mat når det egentlig var til øl og dritt.

Guttungen var bare 4 år da jeg bare flyttet ut med han.

Vi gjemte oss i huset ved siden av hans ,hos en nabo,vi måtte krabbe på gulvet så han ikke skulle se oss.

 

[Anonym bruker]

Fysisk: Forstoppelse noen dager før fødsel

 

Psykisk: Jeg var 17 og kjæresten fant seg en annen jente (glad dette er det vondeste jeg har opplevd psykisk)

[Anonym bruker]

Ble flytta på barnehjem når jeg var baby,og så i fosterhjem hvor jeg ble misshandla til jeg var 15. Det er det vondeste,fordi i fosterhjemme trodde jeg at jeg kunne være trygg,men det kunne jeg ikke..

[Anonym bruker]

At min storesøster (som egentlig er min halvsøster, fordi hun har en annen far), lagde et helvete på familieferie i Danmark, fordi hun hadde mange års innestengt sjalusi og frustrasjon inni seg, ovenfor oss to småsøstre. Hun hadde fått det for seg at vi ikke brydde oss om henne, at vi ikke var glad i henne og dessuten likte hun ikke at vi tilbrakte så mye tid sammen.

Det var utrolig slitsomt, siden jeg hadde fått mitt første barn for 5 uker siden, og det var jo absolutt ikke slik som hun trodde! I tillegg sto moren vår der mellom oss som en eneste stor dott, hun klarte ikke å si noenting... Stakkars mamma..

[Anonym bruker]

Da min bestevenninne og hennes barn havnet på sykehus etter fødsel, ingen trodde hun skulle overleve. Husker det som det var i går.

Og enda mer forsterket nå som vi prøver få barn selv.

 

[Anonym bruker]

Så mye triste opplevelser! jeg har nok vært heldig selv, ikke opplevd noe fryktelig helt personlig, selv om smerte ikke kan måles.

 

Jeg ble mobbet på barneskolen, det var veldig vondt. tror jeg bare var på skolen annenhver dag i 5.klasse, de andre dagene var jeg hjemme pga hodepine, magesmerter osv frembragt av mobbingen. Det har merket meg veldig, merker det nå også selv om jeg er ove r30. det ble bedre fra jeg var 12-13. Heldigvis har jeg alltid hatt gode venninner, det var guttene som mobbet meg.

 

Mens jeg enda var liten var det 2 selvmord i slekta mi. Det er noe som jeg har hatt mye vondt av senere- etter jeg ble stor, skjebnene deres og den smerten de må ha følt.

[Anonym bruker]

Da jeg ble voldtatt og anmeldte det til politiet for så å ikke bli trodd. De anmeldte meg en stund etterpå for falsk anmeldelse. Det var som et slag i tryne, begrunnelsen var at det var flere saker som viste seg å være falsk og de mente jeg hadde lygd for å få utbetalt penger.

 

Heldigvis hadde jeg vært så langt nede etter den hendelsen at jeg ikke en gang hadde sett på det søknandspapiret for erstatning. Husker politimannen ble lang i maska da han fant ut at jeg ikke hadde søkt en gang på de pengene. Jeg hadde heldigvis helsepersonell som støttet meg. Blant annet legen som undersøkte meg etter voldtekten, han forklarte seg for politiet at her var det ikke noe tvil om hva som hadde skjedd. Pga av skadene og hvordan jeg var under undersøkelsen.

 

Anmeldelsen ble henlagt. Ikke en unnskyldning fikk jeg fra politiet en gang for at de rippet opp i noe så forferdelig og lot meg oppleve det igjen for så å finne ut at jeg fortalte sannheten.

 

Jeg syns det er helt forkastelig av andre og lyge om slike ting!

[Anonym bruker]

Da eksen stakk da jeg ble gravid, og ikke ønsker kontakt med barnet. har funnet ut etterpå at han bare har jugd for meg, om det meste

[Cat.68]

Som du sier botrsett fra dødsfall eller alvorlig sykdom, så må det ha vært den perioden i livet vårt da vi kjempet for å hjelpe min da narkotika avhengige sønn. Heldigvis er han rusfri nå.;o)

[Anonym bruker]

Når de løp ut med babyen som var her blå og ikke pustet, og ikke ville svare når jeg spurte om det ville gå bra. Det var den psykiske biten. Det fysisk vondeste var når en lege og 2 jordmødre dro ut babyen og knakk armen hans, mens mannen min sloss med meg for å holde meg i senga. Uten smertestillende...

[Anonym bruker]

Da jeg fikk vite at eksen min hadde hatt et forhold til en annen dame helt siden barnet vårt var født. Han fridde til meg og greier samtidig som han traff henne på si' og flyttet da barnet var seks måneder.

 

Den andre av to spontanaborter i løpet av et halvt år og jeg ble redd for at min nåværende og jeg ikke kunne få barn sammen.

[Anonym bruker]

Da jeg så min kjære kutte over håndleddet.........Trodde alt var tapt, blodet bare rant og rant. HELDIGVIS hadde han bomma med en liten mm, så hadde ikke truffet hovedpulsåren...

 

...ære være den der alkoholen alle må ha!!!

 

(han overlevde uten noe mer dramatikk)

[Anonym bruker]

Selv om du ikke tenkte på dødsfall.......

 

....det vondeste jeg har opplevd i mitt liv var da min aller beste venninne tok sitt eget liv. Jeg fungerte ikke på et par uker, da - og selv om det nå er noen år side, savner jeg henne så mye at jeg har fysisk vondt inne i meg...!

[Anonym bruker]

File hull på en tannbyll da jeg var 6, uten bedøvelse. Syns det er rart at ikke pappa ble sjokkskadet over å fulgt meg til tannlegen, og igrunn enda rarere at jeg klarte det uten å bli helt krakilsk.

 

Hodepinen min er vel det som kan måle seg, da den startet var det helt uutholdelig. Og kjempe morsomt å komme til en lege som gav meg en ibux og mente det skulle hjelpe. Min daværende kjæreste fikk litt sjokk da jeg sto og slo hodet i veggen så hardt at alt på veggen ramlet ned. Men det hjalp, for da fikk jeg vondt andre steder og overdøvde smertene i hodet litt. kuler og blåmerker var en annen sak. Jeg har den enda og kommer nok ikke til å bli kvitt den med det første har jeg skjønt, men sterke smertestillende holder den litt i sjakk. (og skal ikke gjennom ett svangerskap til der jeg ikke kan bruke smertestillende for å si det mildt)

[Anonym bruker]

Fysisk: Rotfylle en jeksel uten bedoevelse. (Bedoevelen funket ikke fordi det var saa betent) Aa foede uten smertelindring var barnemat i forhold...

 

Psykisk: Aa finne den ene forelderen min doed, og jeg klarte ikke aa gjenopplive h*n... Den foelelsen av hjelpesloeshet og panikk...Husker det som det var i dag da h*n laa der med halvaapne,tomme oeyne, og at h*n ble graa/blaa i ansiktet og kroppen...

[Anonym bruker]

Det vondeste jeg har opplevd var da min far var utro mot mamma i 2 år, for så å flytte mellom oss (mamma, meg og min bror) og "dama" en lang periode. Å se mamma så fortvilet og så deprimert, nermest desperat etter å ikke miste holdepunktet i livet og alt hun hadde bygget opp, var forferdelig! Samtidig som eksen min slo meg, og ikke viste forståelse for det jeg gikk gjennom. Husker han sa gjentatte ganger: Kan ikke du bare komme over det!!!!???

 

Det endte med at pappa ga en god f*** i meg og mamma (hadde fortsatt kontakt med min eldre bror), vi måtte betale leige til pappa for å bo i huset jeg var oppvokst i, og som mamma hadde formet og bygget opp. Leigen var for høy til at vi hadde råd til å bo der, så vi måtte flytte inn i en liten kjellerleilighet.

 

Det ble slutt mellom meg og eksen, og jeg ble sammen med en som er 7 år eldre en meg. Og vi har nå ei nydelig lita datter sammen.

Har ingen kontakt med min far, han har sett dattera vår 2 ganger iløp av hennes 10 mnd. (18 års dagen min og dåpen)

 

Han anmeldte også sambo for sex med mindreårig (ikke meg), og han ble vareteksfenglet i 4 uker.. På den tida ville min far tvangsinnlegge meg og ta abort mot min vilje. Jeg ble tilbudt 30.000 kr av min farmor for å ta abort. Ble fortalt at om jeg bærte fram barnet kom jeg aldri til å få se hun. Rett og slett psykisk terror. Aldri hatt det jævligere!! Dette skjedde mens jeg var på "ferie". Det er nå 1 år siden, og saken er henlagt.

 

Så nå går vi lysere tider i møte! Og jeg mener selv at jeg har opplevd nok motgang i en alder av 18 år.