Hva er dealen med giftemål??

[Anonym bruker]

Ser her inne på forumet, at kvinnfolk er jo nærmest desperate etter å få gifte seg.

Alt handler om giftemål, vil han ikke gifte seg, når vil han fri? kommer han aldri til å fri? vil han ikke? hvorfor ditt og hvorfor datt? elsker han meg ikke? er jeg ikke den rette? vil han ikke dele resten av livet med meg? osv osv.

 

Hvor kommer den enorme trangen til å gifte seg fra? Hvorfor er ikke det å være i et forhold med en mann, stifte familie og etablere seg med hus ikke nok? Hva er mere forpliktende enn å stifte familie med en mann?

 

Skjønner meg ikke på kvinner som forsurer fohold med masing og pushing mot ekteskap. Truer med å gå fra hele familien hvis han ikke går med på ekteskap og bryllup, hva er nå det for noe?

 

Reagerer veldig på at voskne kvinner er så puslete.

[Gjest]

Det som forundrer meg er at folk velger å få barn sammen uten at de føler seg sikre på at den andre er den de vil dele livet med. En skilsmisse er en relativt enkel sak selv om det forutsetter et års separasjon først. Et barn må du forhåpentligvis samarbeide om til døden skiller en ad.

[Anonym bruker]

Du da, er du så "puslete" at du inngår samboerkontrakt for å ha en juridisk binding til din samboer?

[:::) Frøken Velferdsrett]

fordi en dag i verdens fineste kjole, masse oppmerksomhet og kjærlighetserklæringer er forlokkende?

 

jeg syns det er mer rart at folk planlegger å få barn med en de nekter å gifte seg med.

[Anonym bruker]

Her har det vært mannen som har mast på å gifte seg i masse år.

Forpliktende?? For hvem da?

[Anonym bruker]

Men hvorfor er ikke forholdet deres bra nok som det er, hvorfor trenger dere giftemålet for at fprholdet skal bli komplett lurer jeg på?

 

Jeg ser ikke vitsen i det, når man har barn sammen, hus, og er i et forpliktende og ordentlig forhold. Hva er det som sier mer til omverden om at det er dere enn når dere får barn og kjøper hus sammen? Og blir det slutt så kan man flytte ut på dagen, ikke vente i bare ett år som nevnt ovenfor.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror det er en blanding av kultur og et ønske om et løfte et felleskap for framtiden. samtidig som man jo har et litt tryggere nett rundt seg om man er gift og noe skulle skje

 

+ det jeg nevnte tidligere altså at verdens fineste kjole, masse oppmerksomhet og kjærighetserklæringer er forlokkende

 

[Anonym bruker]

Selv om forholdet er forpliktende og ordentlig, er du i realiteten ikke mer juridisk bundet til samboeren din enn du er til en tilfeldig fyr på bussen.

 

Mange vil også markere forholdet sitt med en spesiell, stor fest for slekt og venner. Gjør samboere det?

I tillegg er det koselig med gifteringer.

Og mange synes at det å dele etternavn gir et fellesskap utad og viser at man er en familie.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo at det er koselig med å være prinsesse for en dag, deres dag - men reagerer på at det er så mange her som er veldig oppslukt i det.

At man faktisk vil bryte ut av et forhold eller karakterisere et forhold som useriøst pga at mannen ikke vil inngå ekteskap.

Så sitter og tenker over hva det er som får kvinner til å "gå av skaftet" når det kommer til giftemål, og mangel på giftemål. Man ser jo på filmer, og en kvinne er jo tydelig mislykket hvis hun ikke er gift innen 30 med drømmemann osv osv.. Jeg har store problemer med å skjønne hav den seremonien og festen er så avgjørende for om en mann og en kvinne har en framtid sammen.

 

Den juridiske delen skjønner jeg.

 

Vi forlovet oss for noen år siden, egentlig på grunn av at vi var unge og nyforelsket og ville at forholdet våres skulle si noen uttad. Så vi feirer forlovelsesdag en gang i året, men har aldri hatt noen fest med venner og familie. Ringen har vi og, og den er jeg meget glad i.

Samboerkontrakt har vi og.

 

[Anonym bruker]

Men forlovelse er faktisk forstadiet til ekteskap, nå er visst dere enige om å stoppe der. Alle er ikke det, og det er ikke rart at kvinner lurer på hvorfor mannen deres ikke vil gifte seg med dem.

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i mange år. Fine barn har vi, stort hus har vi. Forpliktelsene er gjort for lenge lenge siden. Giftermål og bryllup sto aldri høyt på lista.

Vel nå har han fridd helt ut av det blå. Vel han har vel alltid visst at jeg mener at en bør vel gifte seg, det er en fin ramme rundt familien og barna, og ikke minst en fin måte å hedre hverandre og kjærligheten vi har tilvherandre på.

Vi har hatt en tøff tid, med sykdom, barn som har trengt litt ekstra, arbeidsledighet, økonomi og alt det andre. Første motgang kan en vel si. Han har vært helt fantastisk støtte for meg i denne perioden, og han syntes sikkert at jeg har vært god mot han også.

Han blir bare mer og mer glad i meg, og trenger en ny kanal å vise dette. Ikke vet jeg, men gifte oss skal vi snart. :-)

[Anonym bruker]

For min del må alle gjøre akkurat som de vil, gifte seg eller ikke. Men jeg reagerer på at de som er forlovet år etter år. Det er faktisk IKKE slik at en bestemmer seg for å forlove seg, en frir og så er en FORLOVET FREM TIL EN BLIR GIFT - dette skal etter "normalen" skje påfølgende år. Hvis en er så imot giftemål, så synes jeg en burde holde seg for god til å være forlovet også, dette er tross alt noe som hører til frieri og giftemål.

 

Når jeg tenker etter så synes jeg det er mer merkelig at folk feirer folovelsen år etter år (aldri hørt om før heller) enn at de gifter seg.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det å "trolove" seg innebærer faktisk at man gir noen et løfte om å gifte seg! I gamle dager sa de "Å være lovet bort til den og den".

[Anonym bruker]

Å gifte seg, enten det nå er i kirka eller på tighuset, er helt klart en mer seriøs forpliktelse enn bare å bo sammen. Ekteskap er selve definisjonen på et forpliktende forhold, alt annet har noe midlertidig og flyktig over seg. Samboere signaliserer at de ikke helt vet hva de vil.

[mamma søker barn-har fått 2]

Nei hva er greia med det lizzom??

 

He he, jeg vet bare at da jeg traff min kjære, noe jeg gjorde forholdsvis sent i livet (29 år) så visste jeg at det var han jeg skulle bli gammel med.

Og da han fridde etter at vi hadde vært sammen i nesten 1 år, var jeg ikke et sekund i tvil.... for det var jo han jeg ville stifte familie med.

Og da vi giftet oss var det på en måte å ta forholdet et skritt videre.

Noen lager barn og tar forholdet et skritt videre, vi giftet oss.

Etter den tid har det blitt 2 flotte gutter på oss også:-)

 

Sett med mine øyne er det ikke noe forskjell på samboere med barn, og gifte med barn. Men jeg forstår ikke at det er mulig å bo sammen med barn og gjeld og hele pakka, hvor den ene parten ønsker å gifte seg og den andre parten nekter. Da lurer jeg på hva dealen er?

[Anonym bruker]

Hva du mener om samboere er din sak.

 

Klart at i gamle dager så var man forlovet til man giftet seg, men er en litt annen tid idag. Før måtte man jo være gift for å være sammen, og det var skammelig og forkastelig oppførsel å gjøre noe annet.

Men er ikke slik lenger idag. Man kan fint være samboere og forlovet uten å bli møtt med negative reaksjoner fra de rundt deg.

 

Giftemål kan være en fin ramme rundt en familie, men hva sier det om forholdet deres før giftemål da? At det var kun en midlertidig affære uten mål og mening fram til den dagen dere giftet dere?

 

Vi har ingen planer om å gifte oss, vi planlegger framtiden etter at barna har forlatt redet og vi synes fint at vi kan være forlovet og feire dagen vår en gang i året.

Ser at det er flere som lar seg provosere. Jaja, dere om det.

[Anonym bruker]

21:52

 

Tiden før vi forlovet oss var tiden vi brukte på å bli kjent og bestemme oss for at vi ville dele livet sammen. Så forlovet vi oss, og et halvt år senere giftet vi oss. Tullete å gå forlovet i årevis. Skal dere fremdeles vøre "forlovet" som åttiåringer, da? "Hit men ikke lengre", liksom...

 

Det blir så halvveis. Hva er det som stopper dere for å ta skrittet fullt ut?

[Anonym bruker]

Det er jeg enig i!

Hilsen en som skal stå brud til sommeren. Om en vil, og alt det andre er på plass, hvorfor nekte?

[Anonym bruker]

Men hvorfor gifte seg når en ikke føler behov for det? Vi føler ikke at vi er halvveis eller at det er noe som mangler, men at forholdet vårt er perfekt sånn som det er.

 

For oss er det kun en klisje å gifte seg, noe som faktisk ikke betyr noe som helst i den virkelige verden. At vi er sammen, lever livet og tar hand om familien vår er jo det som betyr noe.

Synes det er litt trist at noen går i masse år og føler at forholdet deres ikke er verdt noe dersom ikke mannen frir og de inngår giftemål. Hva hvis dere blir skilt, handler livet om å finne en ny mann og inngå et nytt giftemål?

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Hvis du er HI, så var det jo du som spurte hva dealen med giftemål var, ikke vi som spurte om hva dealen med samboerskap var.

 

Synes du det er en klisjè gifte deg, ja så synes du det.

Vi som har giftet oss synes det helt klart ikke:-))

 

Og nei, jeg har giftet meg og det er once in a lifetime. Skulle vi (gud forby) bli skilt regner jeg ikke med å gifte meg igjen nei.

[Anonym bruker]

Ja det var jeg som er HI.

Og var ute etter meningen med ekteskap. Når det kom til meningen med saboerskap svarte jeg en over deg, har lov til å forklare meg jeg og da selv om jeg er HI

 

Har fått noen svar, men egentlig ikke blitt noe klokere.

Skjønner når det er begge sitt store ønske, det klaffer med tidspunkt, barn osv.

Men er litt inspirert av et tidligere innlegg idag, hvor det var ei dame som var ganske så frustrert over at mannen ikke kunne love henne et giftemål innen 5 år.

Hva er det som får kvinner til å strebe slik etter det giftmålet, når det er tydelig at mannen ikke vil? Når hele tilværelsen og forholdet blir dårlig og ikke betyr noe, og man går og fokuserer og tenker på det hele tiden - fordi mannen ikke vil gifte seg. Det skjønner jeg ikke. Da blir jo forholdet litt feil til å begynne med.

 

 

[Gjest sug lut]

Det er praktisk å være gift, og festen kan være morsom. Ellers er det ingen gode grunner.

[Anonym bruker]

Klart, er veldig mange praktiske grunner alene som er verdt å gifte seg for, helt enig med den.

 

For alle som gifter seg så håper jeg festen er bra, hadde vært trasig hvis bryllupsfesten ikke hadde vært særlig god

Når man har lagt så mye arbeid og penger ned i festen burde den bli god og minnerik.

HI

[mamma søker barn-har fått 2]

Oki det innlegget har jeg ikke fått med meg.

 

Men som sagt, jeg synes jo også at det er litt rart å nekte og gifte seg.

Hvis den ene parten ønsker det veldig. Hva er forskjellen, bortsett fra at man blir lignet sammen på selvangivelsen:-)

Jeg tror jeg hadde gått med på et ekteskap selv om jeg ikke brydde meg stort, men at jeg visste at det betydde såååå mye for min kjære.

 

Men på en annen side, tvangsekteskap er vel ikke det vi i Norge liker å vedkjenne oss;-D

 

Og som sug lut sier, vannvittig gøyal fest da:-)

[Gjest sug lut]

Trenger hverken mer penger eller mer planlegging enn hvilken som helst annen fest, strengt tatt.