HERREGUD!!!!! 8,5 TIME I BARNEHAGE :S

[av og til anonym]

Jeg klarer ikke se det for meg. Når jeg begynner å jobbe så kommer mitt 1 år gamle barn til å tilbringe over 8 TIMER i b.hagen. Hva skjer med samfunnet. Dette er jo galskap. Fullstendig GALSKAP. Jeg kommer aldri til å legge meg med god samvittighet om kvelden lengre. For dette er til å bli kvalm av.

 

Hvordan takler dere dette? Det er så fryktelig fryktelig lenge å være der. Fy søren sier jeg bare.. FYYY SØREN!.

 

(Ja, jeg er temmelig frustrert og frokosten er snart på vei opp)

[Gjest]

Skjønner din frustrasjon, jeg hadde det på samme måten da jeg startet i jobb. Etter noen runder søkte jeg om å få gå ned i 80% stilling - noe jeg gjorde. Det ble ekstra tid hjemme og det var godt.

 

Når jeg igjen begynner å jobbe etter denne permisjonen (har mammaperm for 2. gang) blir jeg å søke på 80% stillinger, eller prøve å få det til sånn at jeg går redusert arbeidstid.

Betyr litt mindre penger i lommeboken, men har han mulighet til å redusere litt på noe så går det fint.

[Gjest Sekretøsa]

Skjønner deg godt, jeg! Gruer meg til vi flytter for da blir det antageligvis sånn. Nå er barna mine 2 og 5 da, og har ALDRI vært i bhg så lenge av gangen, blir de levert tidlig så henter jeg de tidlig, blir de levert seint så henter jeg de også tidlig. Men nå er det utsikter for at jeg får en 8-16 jobb fremfor en 8-14 jobb, så da sier det seg jo selv

[av og til anonym]

Dette ER trist. Fryktelig trist. Kanskje vi bare skulle bo i ei pappeske allemann og delt på utgiftene slik at vi kunne vært med barna våre mest mulig..

 

Jeg har faktisk vurdert campingvogn hehe. Og jeg som så for meg både ditten og datten. Bl.annet å være hjemme i hvertfall 1 år til. Småbarnsforeldre burde virkelig kunne få redusert arbeidstiden til 6 timer. Sier jo seg selv. Min mening

[Gjest]

Jeg forstår deg godt, men reagerer litt også.

Når du sier "Hva skjer med samfunnet." så viser det vel at du ikke helt er klar over hvor godt vi småbarnsforeldre egentlig har det den første tiden med barna våre.

De siste 30 årene har utviklingen gått fra 3 mnd mammaperm til et helt år med foreldrepermisjon.

 

Når det er sagt ... jeg takler dette ved å jobbe 80% stilling en periode etter at mammapermen er ferdig. Da er jeg ferdig på jobb kl 12 to dager i uka og har da masse tid til å kose med snuppeluppene.

Ja, man taper litt penger på det, men om man har mulighet så er det verd de tusenlappene. Dette er også en permisjon man vel har krav på. Dersom man søker ulønnet permisjon (uansett hvor stor %) i forlengelse av foreldrepermisjonen, så har man vel krav på å få den innvilget.

 

Og når du får med deg en blid og fornøyd unge som har hatt en kjempefin dag i barnehagen letter samvittigheten betraktelig ;-)

[av og til anonym]

Jasså? du "reagerte" på det hehe Vel, jeg vet GODT vi er veldig heldige, men likevel så forsvinner ikke tankene om at folk flest tenker mest mulig ting, størst hus, helst 2-3 biler osv. Folk "krever" så mye at det virker som om en glemmer ting som virkelig betyr noe.

 

Her har ikke jeg heller noe valg. For å få endene til å møtes så må det bli slik. Akkurat som alle andre. Men det har jo vært forslag om å redusere arbeidsdagene til småbarnsforeldre til 6 timer daglig. Det syns jeg er en flott idé. Tenk samhold, Famile.Ikke penger penger penger og mer penger til alt en "må" ha.

 

Det er jo sånn at foreldre vil være mest mulig med barna sine? ikke sant? de fleste hvertfall. Og da blir man kanskje litt sur og lei seg når en oppdager at en ikke kan være med de små konstant.

 

At de som jobber i b.hage skal få høre første ord, se første skritt, ja, alle slike første ting. Det gjør meg trist.

[Gjest]

Ja, jeg gruer meg også til å forlate jentene mine (tvillinger) i barnehagen. Permisjonen min går snart ut, men har søkt om ulønnet permisjon fram til barnehagestart i august. Vi kommer til å ha det trangt økonomisk i en periode, men det blir nok verdt det. Får aldri igjen den tida:)

 

Har hørt at staten betaler mellom 8.000-10.000 per barnehageplass, mens kontantstøtten er på 3.300kr. Tenk om vi kunne fått mer i kontantstøtte:)

[av og til anonym]

Oi. Hvor har du hørt det? Eller er det meg som er utrolig lite oppdatert?

For da kunne flere mødre vært hjemme (eller fedre) Det hadde jo staten faktisk tjent på. Om folk flest hadde blitt mindre materalistiske

[Gjest]

Ja, men da får folk tenke mindre på store hus, mange biler osv da ... ikke kreve at staten skal sponse at de går hjemme i det uendelige med alt det de måtte ønske seg av goder.

 

Jeg vet godt at man blir lei seg av å ikke kunne være med de små konstant ... jeg begynte å jobbe etter mammapermen min for tre uker siden. Jeg savner gutta masse! Men så vet jeg også å ikke svartmale situasjonen ... for jeg vet at selv om småen var i barnehagen på den tiden så vet jeg at det var vi foreldrene som hørte første ordet og så første skrittene (og det vet jeg fordi jeg ikke hadde sagt noe om det i barnehagen og de noen dager senere kom og kunne fortelle at i dag hadde Å gått tre skritt helt alene). Og jeg ser hvor godt eldste trives i barnehagen og hvor stort utbytte han har av å være der. Når han løper fra meg i garderoben for å komme fortest mulig inn tar jeg det som et tegn på at han trives. (Og ja ... da er det dritt å være mamma da, når du ser at ungen din løper fra deg for å komme fortest mulig inn i barnehagen!)

 

Så jeg er delvis enig med deg ... det er forferdelig for et foreldrehjerte å måtte sende fra seg ungen i barnehage, det er jeg helt enig med deg i. Men jeg mener også at det er grenser for hvor mye fri staten skal sponse foreldrene med. Litt ansvar må man ta selv også.

[av og til anonym]

Jeg har ingen hensikt til å sitte på ræva å få penger på konto. Jeg har gått på skole det første leveåret hennes for å få inn penger. Jeg kunne jo ha lyvd å sagt jeg var aleneforsørger. Og jeg tenker ikke masse biler, stort hus osv. Det syns jeg er villt. At foreldre jobber mot å få disse tingene og ikke opplevelser med barna sine.

 

 

[Iselilja]

Tror neppe staten hadde tjent på det. Du får ta med i betraktningen skattepengene arbeidende foreldre betaler inn. Vi er veldig heldige i Norge som har så fine ordninger, og du kan fint søke om redusert arbeidstid for å være hjemme med barn.

[Nagilimia]

Siden man har krav på 1 år forlenget permisjon uten lønn så synes jeg flere burde bruke den muligheten. Desverre er det slik at man ofte legger seg opp en standar som gjør at man MÅ jobbe fullt. Personlig har jeg hatt dette i tankene fra dag 1 vi begynte å snakke om barn. Vi har derfor ikke mer utgifter enn vi kan klare ved at jeg jobber 80%.

[Libido-]

Har aldri jobbet 100% etter jeg fikk gutten vår. Han har også lange dager i bhg. Men han blir levert senere og hentet tidligere de dagene jeg har fri.

Når han var enda mindre hadde han aldri lengre dager enn 6-7 timer. og hadde fri hver onsdag.

 

Kan du ikke gå ned litt i stilling, slik at du kan slutte en time tidligere eller ha en fri dag?

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Tenker på det jeg også. Nå har jeg vært hjemme omtrent hele tiden med jenta på 2 år. Har tatt nettstudier og da hatt henne litt hos farmoren noen dager i uka, og lest på kveldstid. I tillegg har jeg jobbet deltid på kveld og i helger, når pappaen er hjemme. Nå er jeg i permisjon, og hun er i barnepark 4 timer om dagen - det har hun bare godt av.

 

Men det er litt vondt å tenke på at fra neste høst av skal jentene mine som da er 1 og 3 år i barnehagen. Jeg kommer til å studere, så jeg har jo heldigvis fleksible dager - en veldig fin ting med å være student med barn=) Mannen jobber 6-14 så han kan jo også hente dem tidlig, så hvis jeg leverer i 7.30-tiden blir det nok bare 6.5-7 timer, men syns nå uansett det er mye... Får satse på å kunne lese litt på kveldstid så jeg kan ha dem hjemme en dag eller to i uka...

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg er sykemeldt og snupp er i barnehagen 7,5-8-5 time nesten hver dag.

Hun elsker å gå i barnehagen og maser hver morgen om og dra i barnehagen.

Jeg skulle aldri ha henne der så mye. Men jeg ser hun trives og elsker seg der så blir feil og holde henne hjemme.

 

[Berta_78]

Gullet på 14 måneder er mellom 7 og 8,5 timer i barnehagen hver dag. Han digger det! Er aldri sliten, men opplagt, glad og pigg på ettermiddagene. Han stortrives med alle aktivitetene, og leker veldig fint med de andre barna selv om han ennå er veldig liten. Læringskurven har vært så bratt siden han begynte! Sine første skritt tok han hjemme foran mamma og pappa :-) (tror det er vanlig at de slipper taket når hovedomsorgspersonene er der) Snakke gjør han hele tiden, noen ord lærer han hjemme, andre i barnehagen. Når han er så mye i barnehagen, blir det til at vi ikke er så mye sammen med venner og sånt, ettermiddagene og helgene med baby blir hellige :-) Så jeg har egentlig bare jobb og familie nå, og begge deler er ekstremt viktig for meg. I min verden er dessuten jobb ikke noe man driver med bare for å få penger, men en meget viktig del av ens personlige utvikling og spillerom. Jeg vil heller ikke risikere å ramle bakpå i arbeidslivet og potensielt ende opp med en meget trang økonomi dersom jeg gud forby skulle bli alene med gullet, eller som minstepensjonist på sikt. Jeg oppfatter at jeg lever i en vinn-vinn-situasjon med en god jobb og et veltilpasset, kjærlig og lykkelig barn. Skulle gutten min av noen grunn mistrives og kreve mer av min tid, er det utvilsomt at jeg ville valgt hans beste, men enn så lenge går alt på skinner. Ikke ta sorgene på forskudd!!!

 

[Mor til mine2 ♂ ♂]

Jeg har heller aldri jobbet full stilling etter vi fikk gutten vår for 3år siden.. Har jobbet 60 %. Han har da hatt 8 timers dager (de dagene han har hatt lengst dager) Men jeg jobber selv i bhg og har sein, mellom og tidligvakt, og mannen får lagt til rette å begynne litt seinere de dagene jeg begynner klokka tidlig og motsatt, så han skal få kortest mulig dager.. Og aldri mer enn 3 dager i uka, for jeg har jobbet 60% og valgt å bruke de 40% med fri til 2 fridager i uka, sammen med han.

Nå er jeg ute i permisjon for vi venter et barn til om ca 2 uker, og han har fortsatt 60 % plass i bhg, og 2 dager fri hver uke. Tror og håper at det vil fungere godt. Siden babyen min kommer så sent som i mnd skifte nov/des, skal jeg ikke tilbake i normal jobb før august 2011, blir trangere økonomisk enn hva vi er vant til, men vi skal klare oss, og vi syns dette er verdt det, så lenge vi kan.

[3 nydelige jenter <3]

Huff ja jeg er helt enig med deg! Hva skjer med samfunnet vårt!!!

Jeg tenker det umulig kan være det optimale for barna å starte en slik stressende hverdag når de bare er 1 år gamle og noen ganger yngre enn det også! Ja, det er viktig med sosialisering og lære seg å tilpasse seg andre miljøer, voksne og barn, men er det virkelig nødvendig med nesten 9 timer i bhg HVER DAG for å lære dette???

Dessverre er det slik at mange ikke har noe valg pga de økonomiske utgiftspostene mange har pådratt seg... Det var lettere når vi var små og materielle ting ikke betydde noenting. 3 søsken på samme rom, hjemmestrikkede klær, en skranglekasse til bil, feriene gikk til mors hjemsted, parkdresser og sko til en hundrelapp eller 2. Hadde ikke cabincruiser, hytte på fjellet og SUV...

Jeg tror barna var lykkeligere i den tiden enn det mange er nå. Kjernefamilien stod sterkere før...

Ikke rart det er mye skillsmisser idag! Familielivet og det å få barn har blitt til en upersonlig greie. Idag er det snakk om å sende barna på samlebånd til staten for å la de ta seg av barneoppdragelsen..

Huff kunne skrevet lenge om dette!!

Ikke kritikk mot noen, bare oppgitt over hvordan samfunnet på en måte tvinger oss til å føye oss etter alle andre..

 

[av og til anonym]

VELDIG VELDIG bra skrevet: 3 nydelige jenter <3

 

Som jeg skulle sagt det selv

[Berta_78]

Jeg synes dere svartmaler så fælt! Folk har sagt "det var så mye bedre før" i alle tider. Hvorfor kan man ikke fremeheve de gode sidene ved samtiden? Jeg synes jeg er så velsignet som har en trygg økonomisk hverdag, en familie jeg furguder, og en spennende jobb. Samtiden gir meg mulighet til å kommunisere rask med alle jeg er glad i, den romslige økonomien gir oss anledning til å gjøre vanvittig spennende ting man aldri kunne drømt om før og reise steder man ikke hadde hørt om før. Tilbudet til norske mødre i permisjon er nær unikt i verdenssammenheng, og norske barnehager er fabelaktige når det kommer til logistikk, pedagogikk og ikke minst omsorg.

Og foreldrekjærligheten var vel ikke sterkere før? Kan ikke se for meg at noen noensinne har elsket sitt barn høyere enn det jeg gjør ;-) Gullet mitt har morsomme dager i barnehagen, og hvert ledige minutt ellers, er det oss.

Jeg synes dere er kravstore og sutrete. Jeg tror alle med fordel kunne prøvd å se det positive i sin hverdag, inntillingen styrer faktisk mer av lykken enn det mange er klar over! Både for barn og voksne.

[Kari Trestakk]

Kjære deg HI... Jeg skjønner at du synes at det er ille å måtte ha barnet ditt i barnehage så lenge hver dag, men ut i fra den sterke reaksjonen din så er jeg litt overrasket over at du ikke har tenkt på dette litt før. Dersom du synes at det er så ille, så kunne du jo ha klart å ordne det på en annen måte, eller hva? Det ER mulig å planlegge litt på forhånd slik at man ikke er nødt til å jobbe fullt. Dersom du blir syk ved tanken på å ha barnet ditt lange dager i barnehage, så burde du vel kanskje ha vurdert å utsette det å få barn til du hadde klart å spare opp nok penger til å kunne være hjemmeværende eller jobbe deltid en periode (forutsatt at dette barnet var planlagt da...). Når det er sagt så skjønner jeg ikke helt hvorfor du synes at det er så fælt. De fleste barnehager er gode steder for barna, og de lider ingen nød der. At foreldrene helst skulle ønsket seg mer tid sammen med barna sine er en annen sak. Så når du sender ettåringen din i barnehagen så skal du ikke ha dårlig samvittighet, for det er ikke galskap det er snakk om, bare prioriteringer.

[Gjest]

Av og til anonym: Går du i permisjon nå med foreldrepenger? Med 80% utbetalt av din vanlige inntekt?

Om dere har klart dere i snart et år på det så vil det jo ikke være noe forskjell å gå ned i 80% stilling?

[Gjest]

elt enig med deg her, Berta_78 !!!! Kunne ikke vært mer enig faktisk!!!

 

Jeg er 100 % sikker på at gutten min har det bedre i barnehagen enn å henge i beina mine her hjemme. Han har ikke søsken, og trenger helt klart sosialiseringen han får i barnehagen på alle områder.Dessuten kan jeg heller ikke matche alle aktivitetene de stadig driver med. (joda, vi finne på ting hjemme også !)

 

Tror heller ikke jeg hadde hatt særlig godt av å gå hjemme hver dag, tror mennesker har veldig godt av å være en del av et fellesskap (det være seg små eller store mennesker faktisk! ).

 

Da jeg var liten var det mange mammaer og barn som var hjemme. Da kunne vi bare gå til hverandre, så hadde vi lekekamerater med en gang. Sånn er det ikke lenger, iallefall ikke her hvor jeg bor. Derfor må vi etter min mening følge med i utviklingen.

 

Jeg vil iallefall ikke at mitt barn skal bli hengende etter fordi han ikke skjønner sosiale settinger eller ikke tør ta kontakt med andre barn fordi han ikke er riktig sikker på hvordan man gjør det. Selvfølgelig kan han slite med dette selv om han går i bhg, men poenget mitt er at de får så utolig mye med seg på veien som iallefall ikke mitt barn ville fått om vi bare var hjemme.

 

Så, hurra for barnehagen sier iallefall jeg!!

[CB-BabyBoy]

Støtter helhjertet opp om begge dine innlegg Berta_78, veldig bra skrevet!!

 

Hvis en familie splittes pga skilsmisse, så kan man virkelig ikke skylde på at barna er i barnehagen. Var man virkelig så mye sammen før i tiden da? Dessuten det var nok av skilsmisser før også, det ble bare ikke snakket så mye om. Bare tull at ting var sååå mye bedre før.

 

HI; hvis du viser denne frykten for bhg til ditt barn så er jeg redd du kan få et svært usikkert og redd barn. Ungene oppfatter lynrask foreldrenes reaksjoner og væremåte, så hvis du oser fiendtlighet, skepsis og misnøye med bhg, så er det lett for barnet ditt å tolke det som at bhg er veldig skummelt og dermed ikke trives...

 

[av og til anonym]

Jeg er en ganske dramatisk person sånn med en gang en tanke slår meg. så får jeg det ut her på dib stedenfor å skape drama i hjemmet hehe.. men så fort jeg får tygd på tanken på ting så er det jo ikke så ille. uansett så går det ann å finne løsninger etterhvert og ting blir jo ikke så firkantet. Jeg har også veldig troa på b.hage, men jeg syns bare dagene blir så lange der.

 

men når det er sagt så er det inni mitt hodet jeg blir så hysterisk. her får jeg utløp for det ikke foran barn eller mann hehe.

 

det er litt galskap inni hodet mitt men jeg vet jo at ting ordner seg