Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #1 Skrevet 11. november 2009 Har ennå ikke funnet min kjære og lurer litt på hvordan folk egentlig finner hverandre.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #2 Skrevet 11. november 2009 Jeg er singel og lurer på det samme..............
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #3 Skrevet 11. november 2009 Jeg møtte min kjære på Match.com:) Sier det ikke til noen andre enn nærmeste venninner og familie. For alle andre har vi "møttes gjennom felles studievenner":)
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #4 Skrevet 11. november 2009 Min bestevenninne holdt på med en gutt. så skulle jeg se på hennes "gutt", også hadde han med seg sin fetter igjen, for å se på hennes "jente", så ble meg og fetteren til kjæresten til bestevenninna mi sammen. og har nå snart to barn sammen
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #5 Skrevet 11. november 2009 Vi møttes på nett for lenge siden, før det var særlig akseptert. Men vi forteller det nå til de som spør.... Begynte bare som venner, men det har vokst til noe helt spesielt.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #7 Skrevet 11. november 2009 Han traff jeg faktisk på hesteryggen:) Mens han satt på motorsykkelen hehe Det var noe av det som definerte oss, og det var det vi fant hverandre igjennom Jeg hadde vært singel i 2 år etter å ha fått hjertet knust så til de grader, og var ikke på leting i det hele tatt. Men var litt ensom, kunne liksom tenkt meg kjæreste, men hadde også det problemet at jeg ante ikke hvor jeg skulle lete. Var ifjor sommer, og jeg var 20 år. På sommeren dro jeg som alltid hjem dit jeg kom ifra, tok med meg hesten og gjorde meg klar for en deilig avslappende sommer. Skulle starte den der med kos med hestene og en venninne, være der litt over en uke, og avslutte med sommerens store happening, som var en kjempestor bygdefest. Deretter skulle jeg reise på ferie med noen andre venninner. Vi meldte oss selfølgelig frivillig til å hjelpe til med forberedelsene til festen, og senere på dagen kom han kjørende med vaktlistene til oss. Jeg hadde jo vokst opp der, så visste godt hvem han var, hadde til og vært på fest hos han når jeg var 15-16. Men kjente han ikke...og ble selfølgelig litt betatt av han. Vi hadde akkurat satt oss til hest, så han satt bare i bilen å sa når vi skulle komme, å spøkte litt om å få en ridetur sammen med oss. Så kjørte han, og en liten stund senere var det noe annet som stjal oppmerksomheten min. En motorsykkel kjørte forbi oss et par ganger, og når vi red opp den vanlige skogsveien, sto han der å ventet Han hadde vært hjemme å hentet sykkelen, var vel vant til å sjarmere med den hehe, og jeg ba selfølgelig om en tur senere på dagen, og det skulle jeg få. Hadde det ikke vært for den sykkelen, hadde jeg sikkert aldri turt å ta initiativ. Husker når han kom å hentet meg, det var så herlig å sitte bak han, tett inntil, og kjenne hvor godt han luktet. Vi var sammen hver dag resten av uka, og jeg fallt for den fantastiske, morsomme fyren, han var så full av liv å skøy, litt gal av seg, og han hadde alt som skulle til for å sjarmere meg i senk. Vi suste avgårde på motorsykkelen hans i over 200, hadde så lyst å kysse han hver gang vi stoppa, men turte ikke. Han var 26, og kjekk og alt, og jeg kunne da aldri ha sjans på han...Jeg ble så sjenert nær han, og det var uvanlig! Jeg var liksom den tøffe jenta, som aldri ble flau eller redd, og ingen kunne gjøre meg noe. Hadde stengt alle følelsene mine inne etter forrige kjærest, og var egentlig bare vill og gal, og festa og levde livet. Savna og ha noen å være glad i, og at noen var glad i meg, savna å føle meg trygg... Når helga kom, var det faktisk han som tok meg med storm, og sjokkerte meg med å fortelle hva han følte, hvor betatt han var, og så kyssa han meg=) Jeg hadde jo selvtillitt som en sopp, så lot meg ikke lure så lett, trodde ikke helt på han. Dagen etterpå derimot, når jeg hadde på mitt særdeles lite romantiske vis "drukket meg til mot", så ble det oss da, da først turte jeg å være nær han. Etter det måtte jeg jo dra hjem=( Men han kom etter meg, og vi var sammen natten før jeg dro på ferie. Jeg savna han så sinnsykt, enda vi var på jentetur og storkosa oss. Når vi kom hjem etter 2 uker, sto han på flyplassen...Vi dro rett tilbake til der vi treftes, etter et par dager dro vi på fjellet, snakka hele natten, og iløpet av morgenen var vi et par. Jeg følte meg reddet ut av et hull, jeg kjente roen kom tilbake. Alle hadde tidligere omtalt meg som hyper, turbo og adhd+++, nå var jeg trygg og roet meg ned. Ting gikk sinnsykt fort, slag i slag, og når vi hadde vært sammen bare 6 mnd ble jeg gravid, faktisk planlagt. Vi hadde bodd ilag stortsett siden sommeren, uten å offesielt flytte sammen. Det ble nå bare til at vi tilbragte hver eneste natt sammen, så lenge han ikke var borte på jobb. Jeg har aldri vært så lykkelig, klisjèaktig som det enn er:) Men faktum er at livet er kort, og når man har funnet den rette så vet man det. Folk går ifra hverandre etter 20 år også, så for de få som har ment vi har vært tidlig ute, har jeg sagt det at jeg skal leve livet litt med han uansett hva andre synes om det, jeg elsker han, og vet at han er rett for meg. Jeg har ikke behov for å "prøve" andre. Familie og venner har aldri nevnt det med et ord, for de har alle sett hvor mye mer lykkelige vi er nå, folk kan faktisk være ment to be Så nå har vi snart vært sammen i halvannet år, og jeg har bare et par dager til termin. Føles uvirkelig at det har gått så fort, for 2 år siden var jeg et vrak liksom, ensom og crazy, partyjente som snart var på tur utfor kanten...Han reddet meg, og er så utrolig glad for at vi fant hverandre, han er det beste som har hendt meg
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #8 Skrevet 11. november 2009 i over 200? Hallo....Men fin novelle.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2009 #10 Skrevet 11. november 2009 Han var min andre one night stand, nå har vi vært sammen i snart 4 år. Og jeg er gravid
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #11 Skrevet 12. november 2009 Var på grisefylla med ei venninne. Usminket i arbeidstøy og overhodet ikke på sjekker'n. Han ble sjarmert av at jeg var så befriende avslappa, hihi! Han var drittlei av oversminka damer på stilettheler som ikke turte å bli full fordi det er så lite "kvinnelig". (Egentlig pleier jeg å pynte meg OG passe litt på alkoholinntaket når jeg er på byen, så på en vanlig kveld ville jeg ikke hatt sjans.)
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #12 Skrevet 12. november 2009 Ta mannsdominert utdannelse hvis du er på utkikk etter en mann!
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #13 Skrevet 12. november 2009 på facebook! vi er som skapt for hverandre
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #14 Skrevet 12. november 2009 Vi møttes på Blink for snart sju år siden. Ingen av oss var på sjekkern, og kom bare i snakk fordi vi bodde i samme by. Møttes på en kafe første gang, og det var full klaff:) Ikke sikkert vi ville ha møtt hverandre på byen selv om vi gikk på samme utested, vi hadde nemlig unger hver våre helger den gangen, så vi var jo ikke ute samtidig... Jeg synes det var en grei måte å bli kjent på, har dårlig erfaring med forhold som har starta i fylla... Vi hadde prata masse sammen, og visste at vi hadde en del felles interesser, og at vi så likt på en del viktige ting... Men, man treffer gjerne drømmemannen når man ikke er på "jakt", leter man, så finner man ofte bare duster.... Lykke til hvertfall, det finnes definitivt snille, kjekke menn der ute:)
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #15 Skrevet 12. november 2009 Jeg fikk en telefon av en person som ringte feil. Vi snakka lenge sammen, begynte å sende smser for så å treffes en dag. Møtes på en kafe over noe alkoholfritt. Var gode venner en stund, vi flytter på hver vår kant av landet. Snakket litt over msn, noen mailer og traff hverandre i ferier og helligdager. Begge flyttet hjem etter endte studier, snakket sammen mye. Plutselig så var det bare oss, det er 6 år siden vi flyttet sammen 2 barn og gift.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #16 Skrevet 12. november 2009 ja faktisk, over 200...sprøeste jeg noen gang har vært med på, gjør det aldri igjen...men det var et sinnsykt kick....men likevel, idiotisk, hadde bare vært en rød stripe på veien hvis noe hadde gått galt... vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den der, fin novelle..? vet jeg skrev gruuusomt langt, men klarte ikke begrense meg, sorry
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #18 Skrevet 12. november 2009 Hvordan kan du møte noenfremmede via facebook. Trodde man la til kjendtfolk der jeg?
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #19 Skrevet 12. november 2009 På jobb. Han var vikar på jobben min et halvt år etter studietida mens han ventet på å få en relevant jobb. Passet meg utmerket at det var usikkerhet i databransjen akkurat da..! Er nemlig 100% sikker på at vi aldri hadde møttes noe annet sted. Har vært sammen snart 2 år nå og venter vårt første barn.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #20 Skrevet 12. november 2009 På Match et eller annet. Sånn sms/mobilgreie.. To og et halvt år siden. Vi flytta sammen etter et år, og nå er jeg gravid og venter baby når som helst
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #21 Skrevet 12. november 2009 Jeg var nylig blitt singel etter et langvarig forhold. Var lei, kjeda meg, og satt på gøy inn en annonse i Dagbladet. (Noen som passer for meg) Hadde vel ikke tenkt å svare noen, men...greide jo ikke å la være. Det er 12 år siden.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #22 Skrevet 12. november 2009 Hadde et one night stand med bestevennen hans og vi måtte gå til ham for å få nøklene til hybelen. Gjorde heldigvis ikke det i senga hans, det hadde bare blitt for rart med tanke på at vi er sammen nå.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #23 Skrevet 12. november 2009 Via felles venner. Hadde vært på fest sammen med ham før, men da var han ikke særlig attraktiv, og vi snakket vel ikke noe sammen da. Men så var vi begge på en bursdagsfest der det ikke var alkohol, og da plutselig oppdager jeg at denne fyren er jo fantastisk! Trudde en stund han var homofil, for han hang jo med mine venninner og var veldig teateralsk av seg. Så tenkte jeg jo også at han bare måtte være det siden alt annet var perfekt Heldigvis var han ikke det! Noen uker senere var det en bursdagsfest til, og da heller ikke noe særlig alkohol. Da fikk jeg sitte ved siden av ham, og vi hadde det veldig gøy. Men det var ikke før vi var ute med vennegjengen og ble angrepet av en annen gjeng at vi fikk kontakt med hverandre. Var han som reddet meg, og da fikk jeg endelig klemt ham. Etter det hadde vi mye kontakt, og begge to likte hverandre. Men begge turte ikke å si det til den andre. Var ikke før jeg i fylla ringte til ham og spurte om han ikke var glad i meg? Og det var han jo. Tok vare på den flaska jeg drakk fra den kvelden, hehe. Dagen etter ble vi sammen Dette er hvordan jeg møtte min nåværende kjæreste. Er alenemor, så hadde ikke trodd en fyr på 21 skulle involvere seg i meg (er litt eldre enn ham), men så feil kan man heldigvis ta.
Anonym bruker Skrevet 12. november 2009 #24 Skrevet 12. november 2009 På nett, var på ingen måte desperat, men åpen for at kansje den rette var å finne der også. Jeg var ikke så aktiv, men mer åpen for å treffe menn. Ble invitert ut på mange dater, uten at jeg rotet eller hadde sex med noen av dem, men tok en kaffe feks for å se om det var noe kjemi. Underveis så hadde jeg kontakt med en hyggelig gutt, som jeg fortalte om datene mine til, som jeg delte litt betroelser med, han hadde jeg også blitt kjent med på nett, men det var ikke noe sjekking på noen måte. Så bestemte vi oss for å treffes for å ta en pizza i lag som venner, og PANG!! Der var vi forelska første gang vi møttes ansikt til ansikt, siden har det vært oss to, er nå gift, har barn sammen og er både kjærester og bestevenner.
Lilleleen Skrevet 12. november 2009 #25 Skrevet 12. november 2009 Min venninne sin kjæreste hadde en kompis som de mente passet perfekt for meg. Jeg ville ikke bli spleiset med noen, så sa at det var uaktuelt. De maset litt om dette, men jeg brydde meg ikke. En liten stund etter dette så hadde typen til venninna mi fest. Jeg kom i snakk med en som så ut som drømmegutten min. Han fylte alle mine kriterier, nesten. Vi fant veldig tonen og hang sammen hele kvelden. Da venninna mi så oss måtte hun jo flire litt. Dette var han de ville spleise meg med. Det viste seg at de hadde pratet om meg til han også, men han hadde også sagt at det var uaktuelt. Han ville ikke bli spleisa med noen. Nå har vi vært sammen i snart 5 år og vi venter vårt første barn i februar:o)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå