Egen meny til barn som ikke liker?

[Vipsenmamma]

Det jeg mener er at alle mat så sant den ikke er skjemt eller dårlig, kan spises. Å si at fiskekaker smaker høgg er bare tull.

Fiskekaker er fullt spiselig. (Fiskepinner derimot regner jeg som dårlig mat pga. tilsetningstoffer, så det serverer jeg aldri) men jeg kunne fint spist det hvis jeg hadde fått det borte.

Jeg vil påstå at jeg kan spise all vanlig norsk mat - alt er ikke en favoritt, men det har ikke noe med saken å gjøre. Jeg sier aldri at jeg ikke liker mat, og prøver å overføre mine holdninger til vesla.

 

[CottenCandy♥Butterscotch]

Jeg syns det er grusomt å måtte spise mat jeg selv ikke liker, så jeg tvinger ikke lillemor til å gjøre det heller. I de tilfellene der vi lager middag jeg vet hun ikke kommer til å spise noenting av ( f.eks biff og poterer ) lager jeg f.eks fiskepinner og makaroni til henne istedet. Men hun blir alltid tilbudt det vi spiser, og hun får alltid samme tilbehør.

Typen "spis opp maten din (selv om du ikke liker det og blir kvalm) " gjør meg forbanna.

[Vipsenmamma]

Poenget er å lære barna til at all mat kan spises, ikke sitte å surmule og nekte å spise vanlig mat.

Å si at en ikke liker fisk er tøys mener jeg. Fisk er så mye forskjellig og kan tiberedes på hundrevis av måter.

[Gjest]

Jeg har vokst opp med en far som fisket all fisk til familien, og har alltid fått mye fisk. Som barn likte jeg godt stekt fisk (særlig torsketunger, he he), fiskesuppe, klippfisk, fiskegrateng og fersk torsk. Jeg likte ikke sild og lettsalta torsk. Dette husker jeg veldig godt. Så jeg synes det er rart å høre at noen ikke liker fisk, generelt. Fisk er jo så mangt, eller står det dårlig til mad matkunsten i det dopplerske hjem?

[Lektor Doppler med tillegg]

Fortsatt ikke enig med deg. Surstrømming (svensk) sliter jeg også med forresten. Du burde prøve. Raket strømming, en slags sildefisk, nedlagt i lake.

 

Jeg synes fiskekaker smaker høgg. Har prøvd å spise men orker det ikke. Og det er ikke sånn at jeg lager grimaser og sier at maten er fæl til mine barn. Jøss, jeg har oppdratt unger i 14 år, synes jeg begynner å få taket på det. Men jeg respekterer at mine barn ikke liker all mat.

[Anne-B.]

Da bodde du vel ved kysten. Jeg er også oppvokst tre meter over havet, og at folk i innlandet ikke liker fisk, har jeg ingen problemer med å forstå. Sur fisk fra fiskedisken går det ikke an å lage god mat av!

[Gjest sug lut]

Ingen får egen meny, og ingen får slippe mer enn EN del av menyen. Liker man ingen av de tre grønnsakene som tilbys får man presse ned to. Men det er mulig å ta av noe underveis, dvs ta gulrøttene rå om man liker det bedre enn kokt, ta seg et par hakkete tomater på spaghettien om vi har i stedet for å ha tomatsaus på. Men kjøper ikke ekstra, lager ikke ekstra.

[Gjest sug lut]

Og man får ikke slippe fisk. Kjøtt, ja, men ikke fisk.

[Anne-B.]

Fisk er jo så sunt, vettu. Også en nordmann som ikke liker fisk, da, som er en av våre største eksportkilder?

[solita 06]

Gutten min kan ofte bestikkes til å smake på ting han ikke liker hvis han får litt pesto eller smør på. Eller litt parmesan.

Slik får jeg i hvert fall i ham noen biter av det han ikke vil ha, jeg vil jo gjerne at han smaker.

F.eks poteter var han ikke glad i tidligere, men etter en stund med litt smør på hadde han vendt seg til å spise potet, og spiser den nå "bar".

 

Ikke sunt med mengder med smør o.l, men sønnen min er slank og noe fett skal de jo ha disse små. Pesto inneholder jo dessuten for det meste sunt fett.

Lager ofte pestoen med 50/50 basilikum og bladpersille, da får jeg i ham masse persille uten kamp. Persille er rik på jern og det er en fin bi-effekt :-)

[vilhahøstbabyda<3]

Jeg gjorde avtale med mine. Vi satte opp en 8-ukers meny der alle fikk ha med favorittmaten sin. Vi passet på å ha fisk 2-3 dager i uka, og ikke for mye farsemat. Barna fikk ha med pannekaker, grøt, pølsegrateng, taco, fiskepinner og fiskekaker, blant annet. Forutsetningen for dette er at de spiser det som blir servert de andre dagene. De spiser ikke like mye av alt, men de spiser middag hver dag. Før vi gjorde dette var det hysteri om det sto noe annet enn pølse på menyen. Nå kan de hele tiden se hva som er til middag og følge med når deres rett kommer. (Menyen henger på kjøleskapet). Så fort de følte at dette var noe de tok del i som vi alle planla sammen gikk det så greit.

[Gjest sug lut]

Driter i eksporten, men ungen skal ikke bli en sånn som skyver tilside halvparten på tallerkenen når han er hos andre fordi han ikke liker. Det er en skikkelig uting.

[Anne-B.]

Det er veldig greit når de spiser det meste. Vi har hatt middagsgjester som har plukket ut så å si alt i maten. Det er jo ikke noe gøy å sitte å se på. Jeg er bare glad for at vi slipper den problemstillingen med våre barn. Når både far og jeg er matglade i tillegg, så er jo alt bra fryd og gammen.

[Gjest]

Jeg synes ikke du skjemmer de bort, men jeg mener du gjør de en bjørnetjeneste. Vi gir ikke alternativ meny og etter noen ganger smaker hun(har en på litt over 2 år og en på 3mnd så hun er jo ikke inkludert da). Med mindre barna er undervektige synes jeg ikke man skal gi alternativ meny.

[Patetica fåkksi]

Regnestykket er enkelt; alle er forskjellige.

Noe av det beste jeg veit er det verste for søstra mi og omvendt. Vi har, merkelig nok, vokst opp sammen med samme middag og samme oppdragelse.

 

Likevel syns jeg såklart at barn skal lære seg bordskikk og om de ikke liker tosken kan de spise tilbehøret, ikke forvente at mor skal bruke en ekstra halvtime på noe helt annet til dem. Ei venninne av meg har en gutt på fire, snart fem og han vil ikke ha det hun lager, da tar'a mor fram et GLASS MED BABYMAT (!) og varmer det for ham, for det er det han sier han vil ha. Det syns jeg er helt sprøtt og det er ganske tydelig at styrer heimen og jeg syns det blir veldig feil.

[Gjest]

Tvinger forresten aldri i noe mat, det gjør bare vondt værre. Er hun sulten så spiser hun etter min erfaring:)

[erteposen + 4]

He, he...bort. Det er på sånne ting jeg merker norsken min kommer til kort:)

 

Jeg spiser ting jeg ikke liker og har i voksen alder lært meg å spise mange ting som jeg før ikke orket. De sier en trenger 7-8 ganger for å lære seg en ny smak, og en bør jo ikke gi opp så lett. Det er jo ingen grunn til at vi ikke skal like noe om vi som foreldre gjør vårt beste for å introdusere regelmessig mat vi ønsker barna skal lære å spise. Jeg tvinger ikke barna mine til å spise mat de ikke liker, men de må smake på maten. Plutselig så spiser de brokkoli, eller i vår tilfelle, pølser.

 

Jeg har vel barn som spiser mye av det barn ikke skal like, men så liker de ikke typisk barnemat fordi de aldri har fått det hjemme. Vi voksne liker det ikke, og mannen min tåler lite fabrikert mat, fettrik osv. På samme måte som kanskje noen må med fisk måtte jeg lære barna mine å like pølser fordi det ble vanskelig i selskap. Rødt kjøtt var også et problem, og ikke minst rømme o.l.

 

Det er jo rart av det liksom er greit å skape kresne unger bare fordi jeg er kresen?