Gå til innhold

Mennesker med psykiske lidelser burde blitt tvunget på et slikt program der de..


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

FEil kosthold øker sjanse for depresjon

 

Inaktivitet øker sjansen for depresjon

 

Om man lever usundt og ikke trener så sier det seg selv at OM man får en depresjon KAN det være hjelp i å legge om livsstil fremfor å proppe seg med lykkepiller..Men det er liksom så mye enklere å ta ei pille enn å la være og unne seg godsaker så ofte som man vil, og samtidig svette , bli andpusten og ha fysisk vondt pga man presser seg selv under trening...

 

Noen psykiske lidelser må vi innse er "medføt" eller "genetisk",- altså umulig å kurere. Schizofreni er vel i hovedsak det bl.a.. Men om en lege får inn en mann(kvinne osm ikke trener/trimmer, ikke spiser frukt og grønnsaker hver dag, men derimot godterier og brus hver dag,- Da skulle det ikke vært lov å skrive ut resept på lykkepiller eller henvise til psykolog, men pålagt å skrive ut personlig trener og kostholdsveileder i stedet....

 

Men man skal ikke si at folk må trene, hvis man ikke vil, så skal man slippe..Liksom..Sannheten er at før i tiden så var det sandt, den gang man rørte seg nok i hverdagen..Men i dagens samfunn er det INGEN som får nok og riktig beveglese i dagliglivet. Og å spise sundt, Gud forby å si til noen at du spiser deg syk...Det er mobbing....

 

SÅ enig med HI, men også åpen for at noen psykisk syke trenger MER hjelp enn hva de får, men deserre så står det "Hobbydeprimerte" og tar deres ressurser.

Skrevet

Sunt, ikke sundt. Liksom.

Fortsatt kunnskapsløst. Sett deg inn i psykiske lidelser og behandlingstilbudet før du uttaler deg.

 

Skrevet

Men HI kunne vel sagt det på en annen måte!

 

Jeg er en sliter selv, etter mange år med mobbing på skolen. Jeg prøvde medisiner, terapi alt mulig, men ingenting har virket.

 

Før jeg fikk barn, la om kostholdet mitt, droppet usunn mat, begynte å trene osv. Sakte men sikkert har jeg fått livet mitt tilbake, bare fordi jeg ville at mine unger skulle ha det bedre enn jeg vokste opp (med TV og snop som eneste glede i livet).

 

Men jeg gikk i mange år før jeg greide dette. Det er fantatisk å greie å ta vare på meg selv, kle meg om morgenen, lage meg mat... Dere synes sikkert at jeg er teit som er stolt over å greie det, men for alle er det ikke en selvfølge.

 

Så jeg mener også at dette bør fokuseres mer på enn medisinering av de letteste psykiske lidelsene.

Skrevet

Det var derfor jeg skrev at HI hadde rett i NOE av det hun sa...

Skrevet

Samfunnet har ikke brukt for mennesker som er så fullstendig blottet for empati og forståelse som dessverre mange her inne tydeligvis mangler. Gå en dag eller 2 i skoene til noen som virkelig sliter, tipper dere vil være evigglade for å ikke slite mentalt. En annen ting er at depressjon har flere nivåer, for di som har mild depressjon så er det langt mer som kan virke enn for di som sliter med kronisk alvorlig depressjon. For ikke å snakke om at det ofte er også andre psykiske lidelser som følger med. Selvom man ikke kan SE sykdommen, så betyr ikke det at den IKKE er der.

Når en ser på bidragene her inne, så kan en lure på om det for det meste bare er en gjeng med fjortisser som sitter og leker seg her inne..

Skrevet

Skjønner godt hva hi mener!!

Selv om jeg også vet at det er mer komplisert en så..

Men mange har "depresjoner" fordi det er så lett å skylde på i dagens samfunn! Det har blitt til en unnskyldning for å ikke gidde!

Kjenner flere som daglige rutiner hadde gjort underverket for..

 

h*n ene prøvde en stund da h*n var innlagt og det gikk så bra!!

H*n så utrolig godt ut og strålte og smilte.. så kom h*n tilbake til seg selv og gamle rutiner så gikk det rett nedover..

Det var mye bedre å spille dataspill og la alle andre gjøre ting for seg..

Da er det greit å kunne skylde på "depresjonen"

Skrevet

I din ufyselighet HI -så skriver du mye fornuftig. Men jeg håper denne tråden du har startet også får deg til å tenke litt. At du reflekterer over egne holdninger rundt sykdom.

Det virker for meg som om du blander sammen ulike faktorer på en unyansert og nærmest bevisstløs måte. Du moraliserer voldsomt -mot en gruppe mennesker som ofte har en dyp selvforakt og knust selvtillit -fordi de gradvis mister evnen til så mangt og funksjonsnivået deres synker. Disse sliterne ser dette selv -og mange skammer seg. Det er ikke slik at de som er sykelig nedstemt ikke vet at de faller av lasset. '

 

Det virker som du roter sammen kausalitet og konsekvens av depresjoner -og du fremstår for meg som et bitte lite menneske -uten raushet. -Du vet -nettopp du er en viktig anti-depressiv faktor for de menneskene hvis nettverk du er en del av. -Muligens er du en motivator og ei stå-på-jente, men det betyr ingenting hvis du feiger ut når du trengs som mest -og ytterligere knuser en skjør og bristende selvtillit -med moralsk fordømmelse.

Ærlighet uten kjærlighet = brutalitet

Brutalitet gagner svært få.

 

 

 

Skrevet

 

Å mangle empati er jo en psysisk lidelse, nemlig en av de farligste.. Psykopatisk!

 

Frykter mennesker som HI jeg

Skrevet

Skaff deg litt innsikt. Det finnes mange grader av psykisk lidelse. Veldig mange lever ett helt vanlig liv, med famiie, barn, jobb, fritidsaktiviteter ol. å du kan ikke se på de at de har noen problemer.

Utrulig at folk ennå kan være så uvitende.

Skrevet

Et menneske som ikke har nok mat har et problem i livet. Når man får nok mat fårm an mange problem....

 

Amen

Skrevet

Hele sivilisasjonen burde fortsatt befunnet seg nederst på den berømte pyramiden, mener du? For å unngå andre problemer matauke?

Skrevet

Dette er en forenkling av det faktum at mange av dagens psykiske lidelser kommer av at vi har det for godt. Mennesket er skapt for å jobbe for å skaffe seg det det trenger til overlevelse..Når man har det man "trenger" så vil vår natur gjøre at vi til stadighet søker etter mer og mer. Dette er for de aller fleste av oss en god egenskap, da det gjør at vi ikke mister evnen til å prøve og utvikle oss og gjøre hverdagen enklere ikke bare for oss selv, men også i det samfunn vi lever i..Det være seg familien, den utvidede familine, lokalsamfunn eller hele verden...

 

Men for noen så er dette "behovet "for mer med på å ødelgge livet..De fokuserer på seg selv og BARE seg selv, og siden man EGENTLIG har alt man trenger og mer enn det, og man ikke greier og finne fysiske mål eller ikke-konkrete mål man kan utvikle seg mot, så går de heller inn i en depresjon og finner ikke "Meningen" med livet....

 

Trening i å se livet sitt som en del av en større helhet.At man er ubetydelig i den store sammenheng, men samtidig velidg betydningsfull for mangt og mange er viktig..Man må få øynene opp for at man ikke TRENGER å vite meningen med livet sitt. Man skaper seg et problem for å ha noe "Å gjøre", eller for å slippe å ta "del i verden" på en måte.

 

SÅ har vi den andre gruppen. de som er psykisk syke, som har en sykdom som bunner i fysiske mangler/overskudd, eller osm har opplevd ting et menneske ikke SKAL oppleve. De ER sykdommen sin, og trenger ofte både medisinsk hjelp og samtalehjelp..Mens mange av dagens "deprimerte" er det av den enkle grunn at de har det "for godt", de greier ikke å finne mer og jobbe mot og livet blir meningsløst. Man MÅ ha mål her i livet, og disse må fornyes om man når de...

 

SÅ om du tror jeg synes alle bør leve på sultegrensen for å fjerne alle psykiske lidelser, du har misforstått helt.....De som skjønte den, skjønner også det "ballet" jeg har prøvd og forklare i dette innlegget...

Skrevet

Fin redegjørelse, og fint at du skiller snørr fra bart. Men jeg synes fortsatt du forenkler problemet hos den førstnevnte gruppen.

Skrevet

Ja, nå er det helt tydelig at HI ikke vet hva som ligger i "psykiske lidelser".

 

Men jeg er enig i at de som har milde diagnoser, som depresjon, og er trygdet, burde hatt krav i hverdagen, som f.eks å stå opp, gå ut, møte opp en plass osv. Det hadde nok gjort dem godt.

Skrevet

anonym (19:14)

 

Hva mer trenger man spør du, vel det du trenger mest av alt antar jeg er å være glad i deg selv. slik at du klarer å gi deg selv stor nok mening til å være viktig. Og hvordan man greier det, ja det er jammen ikke enkelt når man enten er dypt deprimert eller har et psykisk konstant lavt stemningsleie. Men håper du går hos psykolog og får hjelp. Gjør vondt i meg at noen skal være så triste. Lykke til.

Skrevet

Nå har vel heller ikke du 13:00 skjønt hva som ligger i psykiske lidelser heller, da du sier at depressjon er en mild diagnose. Depressjon har mange grader!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...