Mennesker med psykiske lidelser burde blitt tvunget på et slikt program der de..

[Anonym bruker]

..måtte stå opp tidlig, dusje seg og sminke seg, ta på seg ordentlige klær (ikke sugge rundt i joggebuske og slippers dagen lang), lese avisen, gjøre litt husarbeid, trene minst 2 timer hver dag, være litt sosial, utvide horisonten ved å lese en avis og ei bok, lage ordentlig middag, legge seg tidlig.

 

Tenker depresjonsraten hadde sunket betraktelig. Mange sløve og late sugger der ute som velter seg i depresjonsdiagnosen og bruker den som en unnskyldning til å ete drit, gå rundt i joggis og spise sjokkis, ikke gjøre en dritt osv.

 

Skjerp dere! Seriøst!

[Anonym bruker]

Right back at ya!

[Anonym bruker]

Legen prøvde en gang å gi meg en depresjonsdiagnose, men jeg nektet. Jeg visste jeg var utbrent, og ingenting annet.

 

Og jeg er heller ikke deprimert, har aldri vært det.

 

Men hjemmeværende husmor er jeg, og joggebuksa er min venn;) Sminke bruker jeg generelt lite av, og jeg står opp klokken 8 hver morgen. Sosialt liv blir det lite med, for det har jeg liten mulighet til. Trene liker jeg ikke.......

 

Og en ting skal du tenke på; tror du depresjon kommer av det du skriver deprimerte bør gjøre, eller kan det tenkes at problemer på de områdene nettopp kommer fordi personen er deprimert(syk)? DEN hadde du ikke tenkt på, tenker jeg;)

[FruSkurk&BandittBarna]

For mange psykiske diagnoser er hjelp til å mestre denne hverdagsrutinen en viktig del av behandlingsopplegget.

Fysisk aktivitet bidrar til å dempe depresjon, det er også vitenskaplig bevist.

Dersom det psykiske helsevernet hadde fått tilført ressurset til å følge opp dette bedre. Og dersom nærmiljøet rundt mennesker med slike problemer hadde trådd til og hjulpet med dette, hadde ting forandret seg. Ingen tvil om det.

 

Men å påstå at alle psykiske diagnoser kan kureres som du foreslår, at det bare skyldes late mennesker, er å dra det langt.

Ting er nok (dessverre) en tanke mer nyansert enn som så.

[Anonym bruker]

Stakkars HI, fikk vondt i meg når jeg leste innlegget mitt.

Må være slitsomt å drasse rundt på det tomme skallet ditt.

[LinnisR83]

Hadde det vært den optimale fasiten på psykiske problemer, hadde det ikke vært noe problem. Kunne ønske det var den riktige oppskriften, men der har du bomma litt. Iallefall når det gjelder mange. Klart det hjelper, men er ingen vidunderkur.

[Anonym bruker]

Stakars deg som skrev innlegget .du skjønner lite.men desverre skjønner du ikke bedre fordi du er litt tett i pappen..så enkelt er det nok ikke .IDIOT...

[Ugl@]

Selv om du skriver det på en helt forkastelig måte HI så har du et aldri så lite poeng, men du legger det fram på totalt feil måte ;-)

 

Beste måten å komme seg ut av en depresjon på er å komme seg opp og ut, gjøre noe, være aktiv. Viktig å både ordne seg litt, treffe andre og gjøre noe meningsfylt. Man sover bedre, får bedre matlyst og korter ned depresjonen.

 

Og jeg har selv slitt tidligere, så jeg har "lov" til å uttale meg ;-)

[Ugl@]

Og når man sliter så kan man ha godt av et "spark bak", men det må være et vennlig spark bak av en person med empati. Ikke av noen som har holdninger som HI her....det gjør bare vondt verre.

[Anonym bruker]

Ok...men da kan dere orakler fortelle meg hvor jeg finner meningsfylte ting, jeg som er dypt depressiv???

 

Veldig spent nå, i og med jeg har vært hos 4 forskjellige psykologer på 13 år....Ser fremdeles ikke meningen med livet.

[Anonym bruker]

Erfaringsmessig så har jeg selv had liten nytte av psykologer selv, har fungert bedre å mestre noe, ta tak i livet og mulighetene. Alle har et potensiale til å få til et eller annet, gjør man noe med det potensialet så vil følelsene av mestring oppleves, og man blir da mindre deprimert, depresjon handler hovesaklig om å føle manglende mestring på et eller flere områder.

Se problemer i stedenfor muligheter. Har selv måttet jobbe utrolig mye med meg selv, for å snu tankegang og hvordan jeg ser på meg selv og egne evner.

Har erfart at jeg får til ting, med det har selvtillitten økt og depresjonene har blitt nesten fraværende.

[Ugl@]

Å gjøre noe meningsfylt kan være alt fra å studere, jobbe, delta på noe sosialt feks samvær med andre i ligende situasjon. Har du ikke barn da? Siden du er her inne, bør vel gi livet mening det også.

Uansett så blir man skjeldent bedre av å stenge seg inne alene. Det er alltid unntak, noen har det sikkert best alene i sin ensomhet, men stort sett for de aller fleste som sliter psykisk så er felleskap sammen med andre viktig. Og å gjøre et eller annet, ikke isolere seg hjemme.

[Anonym bruker]

Det er ikke bare å sosialisere seg når man har sosialfobi....

 

Har barn, men det gir ikke en så sterk mening, at livet er meningsfylt.

 

Har en bra jobb, tjener mer enn de fleste på min alder, har et hus jeg bor i og en leilihet jeg leier ut og tjener penger på. Har to biler jeg bruker kun på vinteren og sykler om sommeren. Jeg har en samboer som elsker meg, har en frisk sønn. Har utdannelse og masse kurs bak meg. Trener 2 ganger i uken, har 2 bestevenninner, og godt forhold til min familie og svigerfamilie.

 

Hva mer trenger man? Jeg spør jeg, for det virker som om dere har svaret på det meste.

[Anonym bruker]

Menneskefiendtlig og kunnskapsløst innlegg, HI.

Mange årsaker til psykiske lidelser, mange ulike typer lidelser, og mange ulike utveier.

Visste du f.eks at mange psykiske lidelser skyldes kjemiske ubalanser i kroppen? Da det fysiske i balanse før det kognitive retter seg. Ja, trening og riktig ernæring kan være en del av dette, men bildet er ofte mer komplisert. Ekspertise og oppfølging må ofte til.

Lavt stoffskifte er et eksempel på kjemisk ubalanse som gir psykiske symptomer, og som må behandles medikamentelt.

Kunne fortsatt lenge, men du har i hvert fall litt å begynne med her.

 

 

[Anonym bruker]

Håper du ikke er mor

[Anonym bruker]

Dersom man aldri har hatt følelsen av å være svak og utmattet, er det nok lett å tenke i de baner som trådstarter gjør. Tror at mange egentlig ønsker å stramme opp dem som bor på psykiatrisk, bare storme inn døra og rope: "Skjerp dere!"

 

Men hvis man tenker seg om, kan jo ikke hele det psykiske helsevernet være bygd på et falsum. Og enhver har vel følt seg svak og utmattet under influensa? Hvordan ville du trådstarter likt det om du lå i influensa, og noen hadde gaulet inn døra; "Nå må du skjerpe deg!" og tvunget deg ut på joggetur?

Det kan godt være ting som ligger bak den psykiske sykdommen, som langvarig mobbing eller mishandling.

 

[Anonym bruker]

til 19.14: Hvor ble det av drømmene dine? For meg så høre dt ut som du og drømmene dine ble slukt av den store " vellykketheten". Du har alt det ytre på stell, men om du kanskje daglig går på tvers av hva du egentlig vil så er det ikke rart at du går med et tomt hull i magen.

 

Sett deg ned, tenk, tegn, husk tilbake til du var liten. Hva ville du bli da du var 5? 10? Hva gjorde deg glad da du var 12? Er det noe av dette du kan ta tak i og hente fram igjen? Likte du å ri? Male? Samle pene skjell? Sove under åpen himmel? Det vil ta tid å fylle et vakum som du har brukt år på å skape, men sakte men sikkert vil en hver ting du finner igjen fra den gangen du var bare deg, så vil du se at livet har flere dimensjoner.

 

Om du trenger dette? neppe, du lever og fungerer i dag, ikke sant? Men kanskje det kan gi deg noe,og da har du mer å gi til de rundt deg, og vil få enda mer igjen.

[Anonym bruker]

I all verden hi, hva er problemet ditt da? Har vi et aldri så lite aggresjonsproblem. Det finnes hjelp å få vet du.

 

Det finnes 1000 vis av grunner til at folk blir deprimerte. Noen ganger må man gå inn og ordne med årsaken bak depresjonen, da vil den lette.

Det finnes også fysiologiske årsaker til depresjon. F.eks kjemiske tilstander i hjernen. Noen blir også deprimerte av å slite med smerter, alvorlig sykdom, traumer, mistet noen nære osv.

 

Det er slett ikke så enkelt som du vil ha det til.

 

Selv har jeg en "kronisk" depresjon /angst pga blant annet for lavt serotonin nivå. Men jeg står opp hver dag, går på jobb, kler meg, sminker meg, vasker meg. Jeg har en god jobb og en ledende stilling. Jeg har mange venner og stor familie. Jeg fungerer fint til hverdags. Jeg bruker masse energi på å mestre plagene mine, jeg lar de ikke få overtaket. Jeg sliter med negative tanker om meg selv, masse indre uro, usikkerhet, utmattelse osv osv. Til tider er det et helvete, men andre dager går det greit. Selv om det er slitsom må jeg si jeg har livskvalitet og at jeg virkelig setter på gode stunder og dager - med lite symptomer og harmoni.

 

Jeg gjør masse for å holde sykdommen min i sjakk, innen levelig symptomnivå. Det finnes flere som meg, som har en skjult sykdom som det en psykisk lidelse kan være.

Jeg er en av de heldige som klarer å leve med det på en o.k måte, selv om jeg har perioder hvor det ikke er så lett.

 

Men har du en dyp depresjon er det jammen ikke enkelt, det er et helvete og intet annet. Jeg skjønner godt at det ikke er så lett å komme seg opp av sofaen og ut av joggebuksa da. Jeg har hvert der også for å si det sånn, men heldigvis ikke for så lenge om gangen.

 

Det eneste jeg til en viss grad kan være bittelitt enig med deg i, er at det hjelper å gjøre noe selv, forsøke å fungere. Men noen ganger må man kanskje ha litt drahjelp for å komme i gang.

 

Til deprimerte der ute! Stå på videre! Ingen depresjon er evigvarende - det går over igjen. Klem til dere.

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som HI har et psysisk problem selv, kanskje en sånn som mener alt og alle bør være perfekte ellers går hennes verden i oppløsning

[Anonym bruker]

**måtte stå opp tidlig, dusje seg og sminke seg, ta på seg ordentlige klær (ikke sugge rundt i joggebuske og slippers dagen lang), lese avisen, gjøre litt husarbeid, trene minst 2 timer hver dag, være litt sosial, utvide horisonten ved å lese en avis og ei bok, lage ordentlig middag, legge seg tidlig.**

 

 

Ja du har en god løsning for å få bukt med depresjon. Spesielt menn budre ta din oppskrift til etterrettning. Hvis de bare begynte å sminke seg, så tipper jeg alt ville falle på plass. Ja og selvsagt mer husarbeid. Skal foreslå det for min deprimerte mann; at han må sminke seg.

[solei]

Det du beskriver kalles DORSKHET. Psykiske lidelser er nok mer komplisert. Rart at du ikke har forstått det. Hvis det var så enkelt så hadde alle vært kurert på en dag!

Men på lettere depresjon så kan slike tiltak bare hjelpe på. Men videre tung depresjon og psykiske lidelser er den vanskeligste målgruppen leger og psykiatere har med å gjøre, desverre. Veldig lett for andre å dømme folk som rett og slett ikke mestrer hverdagen!

[Anonym bruker]

Samfunnet har ikke bruk for slike mennesker. De er en pest og plage for alle. Bare til bry og et uvinnelig gnål fra de hele tiden. Det er litt rart at i 2009 har annenhvert menneske psykiske problemer. Bare piss spør du meg. Kunne sendt de til en øde øy, så slipper vi maset deres.

[Anonym bruker]

Ok, men om du ser bort fra sminkinga, så har faktisk HI et poeng. Sykemelding gjør ikke deprimerte bedre, det har man forsket på og kommet fram til at det er større sjanse for å bli bra fortere om man har noe å gå til, noe som krever noe av deg og som du må forholde deg til. Mer tid alene og hjemme gir bare mer tid til å grave seg ned i mørket.

 

Fysisk aktivitet er også bevist at er særdeles bra mot depresjon.

 

Så selv om HI er noe generell i uttalelsene sine, så betyr ikke det at hun ikke har noe rett i det hun sier.

[Anonym bruker]

Fysisk aktivitet er ETT av maaaange tiltak for å bli kvitt depresjon.

Nytter ikke å bare gå ut og snakke med fuglene!

[Anonym bruker]

Seriøst!! Skjønner at du ikke har noe empati hvertfall,er det mulig,venninna mi jobber med mennesker som er rammet av dyp depresjon,og veit du hva,er litt mer enn "spise sjokkis og ikke gjøre en dritt" som bekymrer de altså, sånn som å ta livet sitt,skade seg selv o.l, godt du ikke jobber i helsevesnet!!

Tror rett og slett du er uerfaren og ikke aner hva du snakker om,kanskje du opplever det engang,etter noe traumatisk,da kan du være "stor-kjefta" da...

 

Ynkelig menneske!!