Hvor mange menn er det "greit" å ha barn med?

[Anonym bruker]

Jeg har to barn med to fedre. Den eldste fikk jeg ganske ung, men i et forhold som varte i fire år. Andre fikk jeg syv år senere, var da gift med barnefaren, som jeg hadde vært sammen med i fem år. Så gikk ekteskapet til helvete et par år senere, og jeg har vært alenemor i tre år nå. Føler at selv om situasjonen er litt uvanlig, så er den ikke utenfor normalen, og har ikke møtt negative reaksjoner.

 

Nå har jeg møtt en ny mann. Han har ingen barn, men ønsker å bli far en dag. Jeg kan også godt tenke meg enda et barn (har alltid ønsket meg tre) dersom jeg kommer i et godt og stabilt forhold.

Hva tenker dere om kvinner som har barn med tre ulike menn? Blir man rariteten i slektsboka og i barnehagen, eller...?

 

(Kan nevne at da jeg fikk barn nummer to, hadde jeg bare hatt sex med de to som hadde gjort meg gravide, så er ikke akkurat "laus" av meg).

[Anonym bruker]

er vell vanligt med to ser det ut som. for meg blir det rart når det kommer til en tredje bf.

[Anonym bruker]

jeg personlig begynner å tenke mitt når en kvinne har tre barn med tre forskjellige menn.jeg synes de ter greit nok med to menn med to barn men flere enn det?

det er tanker jeg gjør meg uten å vite om hele hennes historie.kanskje hadde jeg tenk annerledes hadde jeg kjent historien bak...

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tenker at det er veldig individuelt.

 

persjonlig syns jeg det er mer trist om dere lar være å få barn fordi du har to med to fedre fra før. en om dere får barn sammen som dere ønsker

[Anonym bruker]

For min egen del hadde det vært fullstendig uaktuelt å ha barn med mere enn en mann. Hadde han mistet livet når vi hadde bare ett barn, så hadde det blitt med det for min del.

[Gjest sug lut]

Tenker ikke annet enn at jeg ikke ville være i deres sko når jul og sommerferier skal organiseres. Ellers er det nok av legitime grunner til å være i den situasjonen, som du selv beviser gjennom din historie.

[Anonym bruker]

Takk, karismatisk autoritet, det var jo en fin tanke Er jo litt slik jeg tenker også.

 

Kan jo forstå at folk synes tre barnefedre er litt rart. Men når dere kjenner historien min? To forholdsvis lange forhold, den ene planlagt - og kun de to mennene jeg hadde vært sammen med? Er jo ikke som om jeg flyr rundt og har meg med Gud og hvermann?

[Figa]

Jeg for min del hadde ikke brydd meg om du hadde hatt barn med ti forskjellige menn. Men jeg tror at for folk flest er bakgrunnshistorien viktigere, enn hvor mange menn du har barn med. Hvis alle hadde vært ONS så ville vel folk reagert annerledes enn hva de gjør når du har vært i forhold med de.

[Anonym bruker]

Nei, det er et poeng, sug lut. Hadde gjort seg med logistikkutdannelse for å få ferier til å gå opp iblant

[Figa]

Så om de damene som ville "begynt å tenke sitt"... Mange av dem har jo sikkert hatt sex med flere enn tre menn. Så hvorfor skulle ikke det gjøre deg "løsere" enn dem.

[Anonym bruker]

en må se ann hver enkel situasjon. en kan ikke bare si at når en dame har barn med 3 forskjellige menn så er det rart/dummt/spesielt..osv...

 

eksempel:

 

får en barn som 16-17 åring og typen stikker,mens mammaen er sterk og velger å beholde

 

treffer en seinere i livet den store kjærligheten og en holder sammen i mangen år,stifter famile osv...dør mannen og damen sitter igjen 30 år og alene....

 

damen treffer seinere en mann som ikke har barn og virkelig ønsker det. da vil det være naturlig å få barn med en 3 mann....

 

 

[Figa]

Sorry, skrev feil, mente å skrive "Så hvorfor skulle ikke det gjøre dem like "løs" som deg". (Nå tenker jo ikke jeg at du er løs, men ut i fra deres tankegang).

 

[PAVEEL]

hadde du nå vært ei flyfille og ikke visst hvem fedrene var så er vel 2 nok.

 

men, du har jo bare to feiltag bak deg, og 2 vidundelige skapninger har du fått ut av det.

skal du straffe deg selv for det og la være å få et barn til bare for at noen mennesker ikke synes at man ikke skal ha flere enn 2 fedre?

nei....det skal du ikke. veien blir til mens man går det, alt har en mening tro meg!

føler du at du og mannen vil ha et barn sammen, noe som er helt naturlig:) så kjør på! ikke la fortiden hindre deg i å gjøre noe du og mannen vil.

 

ikke bry deg om de som skriver her at 2 fedre er nok, de sitter ikke med noen fasit, de vet ikke hele historien din.

 

noen kommer sikkert til å reagere, men sånn er samfunnet. hev deg over det, og lev livet akkurat som du vil. livet er for kort til at man skal bry seg med hva andre sier og mener:)

 

stor klem fra meg:)

[Anonym bruker]

Kjære HI, jeg tror faktisk jeg kjenner deg! Og jeg VET at du er en super mamma og at du har funnet en super mann. Jeg vil overhodet ikke se rart på deg om dere to får barn sammen, for jeg vet hvor glade dere er i hverandre. Det er rett og slett trist og leit om du velger å ikke få flere barn på bakgrunn av andres meninger.

 

Drit i hva andre mener, du og kjæresten gjør det dere ønsker og vil. Kjæresten har jo ikke barn fra før så han ønsker seg vel sikkert et barn med tid og stunder? Og du ønsker en til også, så hvorfor ikke? De barna du har fra før vil nok ønske et søsken hjertelig velkommen og når den tid kommer er jo de blitt så store at det er stas med baby (hvertfall for yngste som også vil ha baby i magen , eldste er vel kanskje kommet i den "flaue" alderen? pass på å hente h*n på skolen med stor mage! )

 

Jeg signerer også anonymt, men jeg er da altså hun som har "tvillingen" til din yngste, hehe ;-)

[Anonym bruker]

Takk for svar, Figa.

 

Det er jo litt av poenget mitt, også. Tenker forlk automatisk at jeg har hatt meg med halve byen om jeg får barn med tre menn, eller tenker de at det kan være en ganske ryddig historie bak det?

Selv ble jeg altså uplanlagt gravid med min første kjæreste da jeg var 18. Vi beholdt og bodde sammen i flere år, men det fungerte ikke. Så trodde jeg at jeg hadde truffet den store kjærligheten, giftet meg og planla en fremtid. Etter fødselen forandret mannen min seg, han mishandlet meg psykisk, og til slutt også fysisk. Det var fryktelig vanskelig å ta valget om å bryte opp familien vår, for jeg hadde virkelig trodd at det skulle vare, men jeg kunne jo ikke leve med en mann som slo. Og nå er jeg knapt 30, og har kanskje truffet en jeg kan dele resten av livet med. Jeg vet jo at jeg ikke er laus, og det vet familie og venner også, men kommer jo ikke til å gå rundt med et skilt der livshistorien min står...

[Anonym bruker]

Det er greit med EN. Det er faktisk ille nok å få feriekabalen til å gå opp med to foreldre og deres arbeidsgivere.

Dere blir jo da fire foreldre, seks om de to første får seg nye partnere også, så da kan det lett bli 6 arbeidsgivere. UFF, og nei, for et helsike.

Og får ikke alle barna ferie i minst to uker sammen med begge foreldre og hele søskenflokken, så er det jo blodig urettferdig. Nei litt praktisk må en være.

[Anonym bruker]

Åh, nå ble jeg glad, 21.37.! Takk for et veldig koselig svar

 

Dette er jo bare teoretisk, vi er jo enda ikke der at dette er aktuelt, og jeg skal være rimelig sikker før jeg eventuelt bestemmer meg for barn nr. 3. Men jeg tenker hvis, hvis, hvis...?

 

Føler at jeg allerede har kommet meg litt over den sperren om hva folk tenker om meg i forbindelse med skilsmissen, tenker egentlig aller mest på ungene. Er jo ikke kult å få "morra di er hore"-kommentarer. Skjønt, da måtte jeg jo bare fortelle dem at det ikek stemmer.

 

(Og jada, du kjenner meg nok

[Anonym bruker]

For min egen del; kun en! Kunne ikke ha tenkt meg det styret det ser ut til å være med mine, dine og våre barn..

 

Men når det gjelder andre, så får de styre sitt eget liv, og ha så mange forskjellige barnefedre de bare vil! Gjerne tvillinger med forskjellige fedre om så var!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke man er løs om man har sex med flere enn 3stk. dermed synes jeg damer som har barn med... tja flere enn 2 stk. er kanskje litt dum.

[Anonym bruker]

Huff og huff.

 

Jeg og mannen min har faktisk barn fra tidligere forhold med to forskjellige begge to, og sammen har vi et barn og et i vente. Det vil si at vi er hverandres nr 3 som vi får barn med.

 

Når det gjelder kabalen i forhold til ferier, så går det faktisk veldig greit. De "fleste" i landet har jo enten ferie i første halvdel eller siste halvdel av sommerferien. Er ikke værre enn å kommunisere med tidligere partnere. Det fungerer iallefall fint for oss til tross for at hun ene ikke alltid er helt sammarbeidsvillig, vi har alltid alle barna samtidig 2 uker i sommerferien. Annenhver jul/nyttår som vi har alle barna/barnefri (bortsett fra felles barn da).

 

Folk vil kunne ha sine meninger om det å ha barn med mange/flere uavhengig om de kjenner historien bak eller ei. Det som er viktig er at du kan stå for dine valg i livet og være lykkelig med dem, ikke leve etter alle andre sine normer og regler. Så lenge du, mannen og barna har det bra spiller det ingen rolle hvor mange barn en har med hvor mange.

 

Ønsker dere lykke til med et evt nytt barn

 

[Figa]

Så flott at du har funnet en mann som virkelig fortjener dere! Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være noe å bry seg om for andre, hvor mange menn du har barn med. Noen ganger funker ikke ting. Noen ganger kommer man i situasjoner som den du beskrev. Og herlighet, skal man da ikke få lov til å bli lykkelig og få barn med den man elsker fordi man allerede har barn fra før av? Nei, det blir for dumt. De som eventuelt skulle begynne å tenke noe om deg, er så dum at de tenker for kort.

 

 

[Anonym bruker]

Vet du - en av de damene jeg ser veldig opp til har tre barn med tre forskjellige fedre. Så jeg vet veldig godt at det trenger ikke bety noe som helst hvor mange fedre som er inne i bildet... Men du må nok regne med at folk tenker sitt...

[Anonym bruker]

Kommer tid, kommer råd. Og jeg har en veldig god magefølelse på deg og kjæresten din! Skjønner at du tenker mye på "hva, hvis, om" men i bunn og grunn handler det om deg, barna dine og kjæresten og den familieenheten dere utgjør. Dere begge er ressurssterke personer, barna er veltilpasset og harmoniske. Dere har mye å gi! Du er verken hore eller flyfille. Du har to skjønne barn som du ikke ville hatt uten eksene dine og jeg tror ikke kjæresten din vil bli en eks.

 

Og hvordan kan du være en hore eller flyfille med et samboerskap og et ekteskap bak deg? Og kaller man en mann som har barn med tre forskjellige damer for horebukk? Nei, man gjør ikke det. Så hvorfor skulle du bli kalt for det?

 

Du har dine grunner og du vet hvorfor livet ble som det ble. Du er ikke en dårlig mor eller en person med dårlig dømmekraft! Det kunne like gjerne vært meg i din situasjon, og det kunne like gjerne vært den eller de som fordømmer deg (eller vil fordømme deg). Trangsynte, smålige mennesker, kaller man sånne! Hvis noen fordømmer deg, så betyr det at de ikke kjenner deg og da er det deres tap! Du er absolutt en dame som det er verdt å være kjent med :-)

 

[Anonym bruker]

Pleier folk virkelig å spørre om hvem fedrene til barna er? Har snart 2 unger med 2 forskjellige, og skulle dette forholdet ryke og jeg fikk en ny unge med en ny en om la oss si 10 år, så ser jeg ikke noe galt i det. Håper selvsagt at forholdet nå holder seg.

 

Jeg kjenner ingen dame som har barn med 3 forskjellige menn, så sånn sett så hadde det vært noe nytt. Men det betyr ikke at det ikke er greit. Kjenner jo kun ett lesbisk par med barn, og har ikke noe imot det. Men det er liksom ikke det som er vanlig da, og da blir det nok rart for noen. Personlig hadde jeg ikke brydd meg. De to forholda du har hatt før har jo faktisk vart lenger enn de jeg har/skal få barn med, så virker som du hadde troen på dem.

 

Er det forresten mer vanlig å spørre en mor om det er samme mann eller ikke, enn en far om det er med samme dame eller ikke?

[Anonym bruker]

Tusen takk, nå ble jeg rent rørt

 

Blir jo spennende å se hva fremtiden bringer. Jeg blir mer og mer klar over at livet ikke nødvendigvis blir som man har planlagt, - det kan faktisk bli veldig annerledes - men det kan gå bra allikevel. Ting går seg til, selv om det på noen tidspunkter i livet har sett køl svart ut. Og det er jo egentlig en god kunnskap å ha. Hadde mitt føste forhold gått bra og vi nå hadde vært sammen i 12 år og han var far til begge, hadde jeg sikkert tenkt som mange andre at mer enn en barnefar hadde vært uaktuelt. Men så viser livet en noe annet.