Er dette her normalt? Ang. vold..

[Anonym bruker]

Du er ikke dum og svak, men som så mange andre kvinner før deg; i et voldelig forhold. Mange sterke kvinner er der du er nå. Eller har vært. Eller faktisk på vei inn i ett. Akkurat i dag......

 

Og du sier et sted lenger oppe at du akkurat nå føler du ikke har en grunn til å gå. Det er akkurat da du skal gå. Tror du at du klarer å gå midt under en "episode"? Det gjør du ikke, for da er det faktisk enda vanskeligere.

 

Dette er typisk dynamikk for slike forhold, og en av grunnene til at de fleste bruker tid på å komme seg ut av det. Hvor langt skal det gå før du mener du har grunn nok?

[Anonym bruker]

Hvor mange svar trenger du før du går?

 

Selvfølgelig klarer du deg uten han, selv om det ikke virker sånn akkurat nå. Du må gjøre det du må, for barnets skyld. Ønsker du at barnet skal vokse opp med denne faren? Ønsker du at han en dag slår ungen din? For det kommer til å skje. Og hvis du velger og bli, bruke livet ditt opp på denne taperen, så kan det faktisk skje at barnevernet vil overta omsorgen for barnet. Vet du at det er like skadelig for et barn og være vitne til vold som å bli utsatt for vold? Det kan gi en skade i frontallappen som gir utslag i atferd som ligner ADHD. Barnet ser hvordan pappa behandler mamma, og vil sannsynligvis behandle sin fremtidige kjæreste (barn) på samme måte. (hvis dere har en sønn).

 

Han har nok psykopatiske trekk. Og det vil aldri bli en "siste" gang han slår. Aldri aldri aldri. Det kommer til å skje igjen og igjen. Han slår, legger seg langflat og du tilgir, en kort periode som er bra, det bygger seg opp, noe skjer som utløser en voldshandling, og han slår igjen. Det er mønsteret.

 

Gå med hodet hevet. Ikke vær redd han, og se deg aldri tilbake. Du klarer det.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det ikke er lett for deg. Jeg har selv vært i et forhold med mishandling, ikke fysisk, men psykisk, og jeg vet hvordan grensen for hva man kan akseptere blir strukket litt mer og litt mer for hver gang det hender. Jeg brukte fere år på å klare å gå. Var så redd for alt mulig. Jeg hadde det ikke godt, men visste i alle fall hva jeg fryktet. Uten de faste rammene måtte jeg frykte noe ukjent. Man blir så liten av å bli behandlet slik.

MEN: Jeg gikk til slutt. Og har ikke angret et sekund. Jeg har det så utrolig mye bedre nå. Jeg skrev også slike innlegg som deg, der jeg forklarte hvordan jeg hadde det og spurte om andres synspunkter. Alle svarte at jeg ville få det mye bedre uten ham, og de hadde helt rett. Endelig er selvtilliten min på vei tilbake. Den lå ganske død i mange år.

 

Og en tanke du må tenke: Hva om han en dag slår barnet deres? Vil du gå da? Og i såfall, vil du vente på at det skal skje?

 

Lykke til, jeg håper virkelig du kommer deg bort fra denne mannen. Du fortjener noe bedre!

[Anonym bruker]

Du må komme deg vekk fra dette menneske... I verstefall får han begynne å gå til psykolog osv... Kjæresten til broren til typen min har en jente som har blitt utsatt av psykisk terror under hele oppveksten (godt de ikke er sammen mer) Hun sliter som bare det.. Innesluttet for de som ikke kjenner henne osv... Ditt ansvar at ungen din ikke blir terrorisert av typen din enten det er fysisk el psykisk... Dra fra han... Får han gjøre seg fortjent til å ha dere.. Ikke omvendt......

[Anonym bruker]

En mann som kan utføre vold på en gravid kvinne, kan også utføre vold på barn! Det du har her burde være grunn nok til å forlate denne mannen. Venter du lengre kan det være han vil gi deg en bedre grunn, som å utøve vold mot guttungen! Det kan unngås om du gjør noe med dette nå! For både din og sønnen dins skyld.

Som noen over skrev så ville jeg kanskje ha skrevet ned datoer og lignende, tatt bilder om du har merker. For at denne mannen ikke skal ha krav på alenetid med sønnen din!

[Anonym bruker]

Vet du hva?

 

For 8 år siden hadde jeg null selvrespekt, et elendig selvbilde og var likegyldig til det meste (hovedsaklig pga. en røff barndom og grove overgrep). Jeg traff en mann og han var "snill og rolig" trodde jeg. Foruten et heftig temperament, dårlig selvinnsikt og null respekt for meg.

 

Jeg ble gravid på prevansjon, beholdt barnet, han lovet å skjerpe seg, han gjorde det tildels, dvs, det gikk fint så lenge vi ikke så noe til han. Han jobbet døgnet rundt og om han var hjemme enten sov han eller kjeftet på meg. Det første barnet vårt var alvorlig syk, og han hadde null forståelse eller sympati for vår situasjon.

Så ble vi ved et uhell gravide igjen. Jeg ble syk, og han gjorde et halvhjertet forsøk på å ta ansvar. Det tæret på ego-rommet hans men han fortsatte sånn halvveis å ikke røre meg, men han begynte å bli hardhendt mot det eldste barnet.

Vi gikk i familieterapi og jeg sa det som det var og de sa at det måtte han kutte ut, hvis ikke ble det barnevern. Han kuttet ut, men var da tilbake på meg igjen, litt mer diskret bare.

 

Det jeg er mest lei meg for i dag.. er at det tok meg, et oppegående, relativt inteligent menneske 8, altså 8!! år å komme til det punktet hvor jeg satte ned foten og ikke bare truet med å kaste han ut, men faktisk sa at .. NÅ flytter du, for jeg kan ikke ha det slik, jeg er en ung, flott kvinne med masse mellom ørene og jeg har to flotte, herlige barn, og Vi fortjener virkelig bedre enn dette !

 

(selvbildet er det fortsatt så som så med, men jeg har tatt igjen selvrespekten i det minste, og selvbildet er på vei oppover det og).

 

Du fortjener å være elsket..! Du fortjener å ha en mann som ønsker deg alt godt.. En mann som aldri, ALDRI... rører deg med annet enn godhet..

 

Det der er mishandling og du kan anmelde han for det, dette er vold, og du skal på ingen måte akseptere dette.. Kom deg ut så fort som mulig..

Ikke bruk 8 år slik som jeg, det eneste som skjer ved å gi han tid til å forandre seg er at det vil spise deg opp innvendig.

Han kommer ikke til å endre seg, kanskje han skjerper seg for perioder, men endre seg kommer han ikke til å gjøre.

 

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke normalt!

 

Du bør komme deg unna så fort du kan. Jeg skjønner deg så utrolig godt, fordi det er som å høre om et av mine tidligere forhold. Man har vært sammen lenge, og begynner til slutt å tro at man er udugelig og ikke fortjener noe bedre. Selvtilliten kommer ikke til å bli bedre av å bli værende i forholdet, så du bør manne deg opp til å forlate han nå mens du enda har litt fornuft igjen i ditt eget hode!

 

Da jeg forlot min eks trodde jeg at jeg kom til å bli helt alene i verden, han spredde mange stygge rykter om meg for at vennene mine skulle holde seg unna meg, og han prøvde å få familien min til å vende seg mot meg. Heldigvis ble han gjennomskuet på alle hold, og jeg som trodde jeg ikke hadde noen som brydde seg fikk plutselig støtte over alt. det var som at venner og familie bare hadde holdt seg i bakgrunnen og ventet på at jeg skulle slippe dem til.

 

Lykke til!

[Gjest]

IKKE normalt! Hærregud, tror du virkelig det??

Ta med deg ubgen og flytt med en gang! Skjønner ikke at det kan finnes sånne fæle menn i værden! De fortjener hverken kone eller barn, de fortjener et liv i ensomhet, der de føler seg uelsket og utelatt!

 

DU fortjener BEDRE!

[Gjest]

Hjelp, jeg ble skremt av det siste du skrev der:( Les innlegget ditt en gang til! Såklart det er vold, kjære deg. Han slår deg...

 

Det eneste du bør gjøre nå, er faktisk å beskytte den lille og deg selv, og dra fra han. Øyeblikkelig! Så han ikke tråkker deg mer ned enn han allerede har nådd... Gå til en du stoler på og be om hjelp! Kom deg vekk fra han, flytt omså hjem til mor og far for en periode....

[Anonym bruker]

Min beste venninne hadde det sånn i starten i forholdet med barnefar til dattera si. Eller. Det begynte da hun ble gravid...men etter han forsto han ikke kunne denge henne til å ta abort, så kom det seg en stund.. Så starta det igjen.......

 

Etter 9 år med mishandling som bare eksalerte både verbalt og fysisk, kom hun seg til slutt ut. I slutten av forholdet begynte hun å ta tilbake. Snakker knytteneven her! Og det var først da hun forsto at hun var sterk nok til å komme seg ut.

 

KOM DEG VEKK!!!

 

Dette er ikke noe du kan redde selv!! Han trenger proffesjonell hjelp!!

 

Vær så snill. Vet det er vanskelig! Sannsynligvis noe av det hardeste du har måttet gjøre! Men, gjør det!!! Det vil ikke bli bedre!!!

 

Ikke si noe til han. Bare pakk sakene en dag han ikke er hjemme, og dra. Enten hjem til foreldrene dine, eller noen andre du stoler på. Og som du vet vil tro på DEG og ikke han!!

[Shamandalie]

Jeg har vært akkurat der hvor du er. Jeg kom meg ut. Min beste venner visste seg å ha ventet i kulissene å poppa fram som kviser under menstruasjon når jeg ble alene. Faktisk samme dagen han kom for å hente flyttelasset sitt, dukket 2 gode venninder opp,som rett å slett var truet av han til å holde seg unna.

Men i det sekundet de skjønte at denne gangen mente jeg alvor med å hive han ut, så kom de på pletten å var mine klipper mens han gråt å ba om tilgivelse.

Han lusket av gårde med halen mellom bena den dagen, å jeg så meg aldri tilbake.

 

Vi hadde riktignok ingen barn sammen, men vi var kjærester i 7 år, å samboere i 3,5 år. Fant ut i ettertid at han hadde fått barn med ei anna ei, mitt søskenbarn,som er gift,mens vi var sammen da. Juhu... Gutten var vel ca 2 år når jeg kastet han ut. Fortsatt uvitende da.

 

Send meg en PM om du vil =)

 

PS: moren min gråt av glede den dagen jeg kom hjem å sa at nå var det nok. Å jeg trodde ikke de hadde skjønt noe,haha!!

[Gjest]

Vær så snill å kom deg vekk! Han der høres ikke ut som om kan hjelpes mye. Ikke fort nok for deg og sønnen din ihvertfall!

Og ikke gjør som noen her anbefaler. Ikke let etter leilighet først! Kom deg på krisesenter, snakk med noen som kan ordne ting for deg og få deg unna ham!

Når det er gjort så legger du inn en anmeldelse på ham og får besøksforbud. Ikke glem å si at dette har skjedd foran gutten din også! Det blir sett på som enda grovere enn om det "bare" hadde vært deg.

 

Og hadde jeg vært deg, så hadde jeg gått inn for å nekte besøksrett til gutten også. Du vet aldri hva han der kan finne på!

Slike mannfolk er syke syke syke...

 

[Anonym bruker]

Ja dette er vold, og dette er ikke noe du skal finne deg i. Hvor langt skal han gå før du ender opp alvorlig skadet, eller hva hvis han begynner å slå barnet deres??

Du er ansvarlig for deg og barnet, ingen andre kan ta dine valg for deg.

Jeg kommer ikke med noe pekefinger eller prøver å få deg til å føle deg værre. Høres ut som kjærligheten gjør blind her, men dette går ikke. Søk hjelp. Mulig han kan endre oppførsel ved hjelp av terapi, men noe må du gjøre før det er for sent.

 

[Anonym bruker]

EN mor som blir hos en mann som mishandler henne, mishandler sitt eget barn..

 

Ingen barn har det godt med vold i hjemmet, selv om ungen ikke blir utsatt for noen form for psykisk eller fysisk avstraffelse, så er det å oppleve voldsbruk mellom mamma/pappa noe som gjør et barn utrygt og vil gi dette barnet et forvrengt syn på hvordan det er normalt og oppføre seg sammen med andre folk og dermed fort bli en sosial taper og utskudd....

 

 

[Anonym bruker]

hei

 

synd å høre at det er slik for deg. jeg ser du føler du trenger det siste pushet.

 

jeg har en ide til deg som kansje kan hjelpe deg å få motivasjonen for akuratt det lille ekstra pushet

 

det er en film som heter enough med jennifer lopez, den handler om akuratt det du beskriver her.

ikke gå så langt som henne. men jeg synes du skal legge merke til den styrken, og viljen denne dama opparbeider seg. å kansje ved å se hvordan hun gjør det. vil du kunne få det ekstra lille som gjør at du føler deg sterk nok til å dra fra han. å bare så det er sagt. nei du fortjener det ikke. jeg selv fikk hentet styrke fra denne filmen til å dra fra min eks, som er slik som din.

 

lnsker deg masse lykek til. å sender deg en god klem

[Anonym bruker]

Hei!

 

Du vil ha et siste push på å komme deg vekk, her er et:

 

Det er faktisk mer skadelig for et lite barn å se far denge mor, enn å bli slått selv. Han satt i bilen og slo deg, rett foran ungen deres.

 

Ungen din kommer til å ta skade av dette, dersom han ikke forsvinner ut av livet deres eller går til terapi. Hvis han har vært i fengsel for liknende forhold før, så er det vel ikke håp med terapi...?

 

Vil anbefale deg å anmelde han for vold, du vil bli trodd selv om det ikke er merker. Skriv opp når og hvor volden har skjedd, slik at du kan gå tilbake og være konkret hvis det blir rettssak.

 

Selv om du ikke vil snakke med eksene hans, kunne det kanskje vært en ide. Så får du vite mer om hva hun anmeldte...

 

Hvis han har sonet for vold mot eks pluss deg, er det LITE trolig at han får ha omsorg for ungen deres, kanskje kun under oppsyn av noen fra BV.

 

Du klarer å stikke. Du MÅ stikke, siden ungen din kommer til å lide under dette! Dette er uakseptabelt og unormalt!

[Anonym bruker]

Dette er mishandling.

Dette er vold

Du fortjener ikke dette!

Mannen er syk, kom deg vekk!

[Anonym bruker]

DETTE ER V O L D!!!!!

 

Og det er ALLTID voldsutøver som har ansvaret for handlingene; dvs VOLDEN. Det er aldri slik at offer "provoserte" så mye at voldsutøver "måtte" ty til vold. Voldsutøver har et valg i fht om han vil begå overgrep eller ikke.

 

Dette forholdet må du komme deg ut av snarest pga barnet. Det er skadelig for barn å vokse opp med en forelder som utøver vold mot den andre. Det setter barnet i en evig fryktberedskap. Barn som er vitne til vold utsettes for grov omsorgssvikt. Og uansett alder og om det ikke skjer helt åpent foran barnet til enhver tid, merker barnet det på stemningen; frykten, avmakten og ufoirutsigbarheten som brer seg. Kom deg bort fra denne mannen og gi barnet ditt en bedre oppvekst!!!