Og dette skal jeg bare godta da eller?

[VåreSøteSmå]

Når man bor sammen og har barn, så burde vel begge parter kunne sammarbeide og betale ,uten noen surmuling. Vi har felles konto med felles penger.Her heter det VÅRE penger.ikke dine og mine penger.

Noe som heter dele og hjelpe hverandre.Er en del av forholdet det vel? :S

[Gjest]

Altså... Du spurte om du kunne få 1000 kroner til mat for den neste uka? Spiser ikke han eller? Hva er det som gjør at han ikke naturlig skal betale for maten?

Beklager å måtte si det, men det er en førsteklasses idiot du lever med.

[Anonym bruker]

Beklager, men sånn skal det ikke være. Dette er en idiot, man behandler ikke familien sin sånn!!!

Jeg syns du burde dra i fra ham, men sikre deg så mye materielle verdier og penger først.

[Anonym bruker]

det hørtes utrolig rart ut.

Jeg tjener mye mindre enn mannen min, men her gjør vi det sånn at han setter inn et fast månedlig beløp på min konto, og så betaler jeg både regninger, mat og klær. Kommer det noen giga-regninger, som restskatt, dyre ferieregninger osv, betaler han. Trenge rjeg mer enn han setter inn (det gjør jeg sjelden, for det er rikelig - det skal jo egentlig betale alle vanlige utgifter), setter han selvfølgelig inn ekstra, eller betaler det fra sin konto.

[Anonym bruker]

Dere har jo ikke adskilt konomi egentlig.. Men det er jo skjevt fordelt hvem som betaler hva..

Bør jo sitte med like mye igjen sånn prosentvis iallfall.

 

Vi deler otrent sånn på utgiftene som du beskriver, men den som har penger betaler når vi handler mat uansett:)

 

Er da begrenset hvor mye han trenger til personlig forbruk vil eg tro...

 

 

[Anonym bruker]

Gå fra ham! Han høres særdeles usympatisk ut. Han må betale bidrag, og da får dere det inn i ordnede former, da kan han ikke lure seg unna. Dessuten vil du får overgangsstønad etc. så du vil komme bedre økonomisk ut enn om du blir med denne gjerrigknarken.

[Anonym bruker]

For å gi et lite eksempel på hvordan ting kan gjøres:

Her i huset så har vi ikke felles konto. Men likevel så klarer vi å praktisere felles økonomi! Hvordan? Fordi den som har mest penger på kontoen når en regning kommer, betaler denne! Samme hvilket navn som står på den! Mannen min er egentlig stefar til sønnen min, men han ser på ham som sin egen, og tar selvfølgelig også da ansvar som om han er hans. Det vil si at til og med utgifter som går på barnehage, sko, klær osv er han med på å betale for så sant det er han som har mest der og da! Mat betaler vi om hverandre, alt etter som hvordan det passer.

Det mannen din gjør er egoistisk og feil på så mange måter at jeg aner ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg tror du hadde klart deg mye bedre uten en slik tulling når det kommer til økonomien og det presset du har på deg, men nå kjenner jeg jo ikke mannen din utover det du har fortalt her. Han kan jo være en kjernekar for alt jeg vet utenom dette.

[Anonym bruker]

Stakkars deg HI. Dette må du ikke finne deg i lengre. Han behandler deg jo ordentlig dårlig. Ikke mye kjærlighet og omtanke du får fra denne mannen nei. Hva er du egentlig for han kan man jo lure på. Nei krev at ting blir annerledes eller gå fra han. Du får det bedre uten å leve med en slik gjerrigknark og lite emptatisk mann. Jeg hater slike menn! De er noen skikkelige drittsekker.

[Anonym bruker]

Dette ville jeg gjort; skaff deg full jobb, 100% så raskt som over hodet mulig. Når det er i boks sier du ifra at nå har jeg jobbet redusert i så og så mange mnd for å ta meg av vårt felles barn, nå er det din tur, jeg begynner å jobbe fullt fra og med den og den datoen. Hadde du kompensert for de pengene jeg taper ved å gå hjemme skulle jeg gjerne fortsatt, men jeg har ikke råd til det lengre.

 

Punktum:)