Mammaen til Isak Skrevet 21. oktober 2009 #3 Skrevet 21. oktober 2009 Krangel, ca hvert jubelår.... Diskuterer gjør vi stadig vekk ;o)
Nusseline♀♀♂ Skrevet 21. oktober 2009 #4 Skrevet 21. oktober 2009 Vi har ikke hatt en eneste krangel og vi har snart hatt følge i 10 år.
Dronningen! Skrevet 21. oktober 2009 #5 Skrevet 21. oktober 2009 Krangler nesten aldri, vi diskuterer oss frem til en løsning....
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 21. oktober 2009 #6 Skrevet 21. oktober 2009 Når jeg har pms;-) Nei da, vi har ingen faste intervaller på det...... det er i grunn sjelden vi krangler, men uenige det er vi stadig vekk:-) Men vi krangler ikke høylytt fordi om vi er uenige da.
ULriKke73 Skrevet 21. oktober 2009 #7 Skrevet 21. oktober 2009 Vi har faktisk aldri kranglet :-) Vi kan gjerne diskutere, men det har aldri gått over til det jeg vil kalle krangel... og det er ganske fint..synes jeg :-)
Ksenia & Anjem Skrevet 21. oktober 2009 Forfatter #8 Skrevet 21. oktober 2009 Seriøst? hvordan får dere det til? Jeg har verdens værste temperament..Nå er samboer drittlei (noe som er forstålig) Hvordan skal jeg bli mere hyggelig mot han? Et eksempel på hvor fæl jeg er: Han skal ut på byn, og jeg sier til han (uten grunn): å jasså skal du på byn å være utro nå, din drittsekk?
Ksenia & Anjem Skrevet 21. oktober 2009 Forfatter #9 Skrevet 21. oktober 2009 det bunner vel i grunn på min sinnsykt dårlig selvtillit tror jeg.
Gjest Skrevet 21. oktober 2009 #10 Skrevet 21. oktober 2009 Aldri egentlig, begge hater krangling, så da unngår vi det, men vi er jo uenige og diskuterer innimellom.
OsloMor Skrevet 21. oktober 2009 #11 Skrevet 21. oktober 2009 Kan nok sikkert krangle litt ja, men ikke noe skillsmisse.krangling.Ingen dype vonde krangler.Bare ganske så provoserende der og da. Jeg er av typen som må få ut det jeg mener, og om ikke mannen min er enig så blir jeg jo sur, he-he;) Men, han er ikke borte han heller og lar seg iallefall ikke overkjøre av min stahet, men vi kan krangle og fortsatt være venner, litt sånn italiensk du ser på film;) (Fritt etter OsloMors romantiske oppfatning av sine egne kranglevorne natur:)
ditte&malusken&lillebror Skrevet 21. oktober 2009 #12 Skrevet 21. oktober 2009 Er vel sånn at det er de som krangler veldig lite som svarer på sånne tråder som dette her. De som krangler mye hopper pent over Kan stå frem jeg Vi og krangler MYE. Vi er veldig forskjeldig, begge litt umoden, og jeg har, som deg, et litt overutviklet bekreftelsesbehov. Det er kjipt, men sånn er det i denne heimen. Fint vi er flere
Mille** Skrevet 21. oktober 2009 #13 Skrevet 21. oktober 2009 Vi krangler sjeldnere og sjeldnere, har vært sammen i 13 år. Hender jeg kan lire av meg en glose eller to om husarbeid og middagslaging når jeg har PMS som verst, men han tar det med fatning for å si det sånn. ;o) Diskutere kan vi gjøre, men ikke ofte vi krangler og er sure på hverandre. Husker ikke sist faktisk. )
Mille** Skrevet 21. oktober 2009 #14 Skrevet 21. oktober 2009 Huff, ja den er kjip. Har selv slitt med sjalusi og redsel for at han skal være utro, men har jobbet med meg selv og sluttet å tenke det verste. Det er jo rimelig bortkastet tid og energi å gå å tenke på alt som kan gå galt. Fører ikke til noe godt egentlig. Dessuten går det faktisk helst bra. ;o)
Helverine Skrevet 21. oktober 2009 #15 Skrevet 21. oktober 2009 Veldig sjeldent...husker ikke sist en gang. Vi kan derimot diskutere, men ikke i ukoselige former.
ULriKke73 Skrevet 21. oktober 2009 #16 Skrevet 21. oktober 2009 Hehe... huff... Nei, det hørtes ikke så greit ut nei.. Nei, hvordan vi får det til... Hmm... Veit ikke helt hva det kommer av, men tror kanskje noe av grunnen er at vi kjenner hverandre så utrolig godt. Vi har vært samboere i 12 år, og var nære venner i mange år før vi ble kjærester :-) Dessuten er vi litt ulike når det kommer til temprament. Jeg kan gjerne bli litt brå, mens samboeren bare himler med øynene til meg. Han er veldig tolmodig... og innen jeg har klart å hisse meg opp, så har han gjerne fått meg til å innse at jeg er litt håpløs av og til..hehe... Mitt beste råd til deg (som jeg også prøver å følge) er å "telle til ti" som det så kjekt heter. Det er faktisk en del ting man har bedre av selv dersom man klarer å holde dem usagt :-)
Gjest Skrevet 21. oktober 2009 #17 Skrevet 21. oktober 2009 Jeg biter i meg ting, og det gjør han også, så her går det mer i i langt innpust og gå fort bort i fra den andre og vise litt kald skulder i stede til man har roet seg ned igjen og kan snakke skikkelig om ting som evt plager. Telle til 10 og slikt ;-)
Brillefint - Jadda! Skrevet 21. oktober 2009 #18 Skrevet 21. oktober 2009 Bestemorra mi sier: Hvis de sier de aldri har krangla - enten så lyg de, eller så er den eine en tosk! Hehe... Jeg er nok litt som deg Mamma27. Aldri anklager om utroskap etc. men jeg har høye krav og mannen min har litt lavere standard på mye, så da blir det en del kjefting. Og hva kan vi gjøre for å være mer hyggelig? 1. ikke bruke hormonprev. 2. bare bite det i seg. kontrollere seg selv. Bare det som har funka på meg. Blir det skikkelig ille, kommer jeg til å vurdere terapi:)
OsloMor Skrevet 21. oktober 2009 #19 Skrevet 21. oktober 2009 Skilsmisse med én l og bindestrek mellom skilsmisse og krangling. Hilsen frk. Nidkjær.
Ksenia & Anjem Skrevet 21. oktober 2009 Forfatter #20 Skrevet 21. oktober 2009 Ja jeg tror jeg må lære meg noen seriøse teknikker for å kontrollere meg selv. Syns synd på han
ULriKke73 Skrevet 21. oktober 2009 #21 Skrevet 21. oktober 2009 Hehe... "Brillefint" , ikke alltid at de "gamle" veit alt.. ;-) (Vi lyger ikke, og her er ingen tosk...) ;-)
Brillefint - Jadda! Skrevet 21. oktober 2009 #23 Skrevet 21. oktober 2009 Jeg synes også til tider synd på min samboer. Vi har i allefall skjønt at det ikke går an å oppføre seg sånn.
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 21. oktober 2009 #24 Skrevet 21. oktober 2009 Mannen min går ikke an å krangle med, så her er det helst jeg som har utfall, hehe. Og det er nok daglig. Utrolig nok holder han ut med meg da, han klager nesten ikke engang... Som oftest praktiske bagateller jeg har utfall om, enten det er fullt søppel, tv som alltid står på om kveldene, at ting ikke blir ryddet på plass etter seg (som har blitt nevnt hundre ganger OG som vi i utgangspunktet er blitt enige om at skal settes på plass kjapt) og at ting aaaaldri blir gjort før kjerringa er sur og masete. Sjelden (aldri?) vi krangler/diskuterer heftig om "viktige" ting - der er vi nokså like og enige. Men vi er nok typisk mann og dame i forhold til problemløsning...
Gjest Skrevet 21. oktober 2009 #25 Skrevet 21. oktober 2009 Hehe, Yaddaline ... sånn er det her også. Jeg har litt kort lunte og tenner på alle plugger ganske fort (men så blir jeg fort glad igjen). Mannen er sindigheten selv, og tenker igjennom det han ikke er fornøyd med og tar det opp på en skikkelig måte på et tidspunkt som passer. Her går diskusjonen som oftest i hvordan vi voksne prioriterer tida vår med hensyn til barna og den andre. Det har vel aldri vært skikkelig alvorlig, men mer diskusjoner om hvordan vi skal være flinkere til å _se_ hverandre og ungene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå