vært sammen i 3 mnd og jeg vil ha barn....

[Anonym bruker]

mannen mener jeg er gal....føler meg sikker på at jeg vil... han mener det er ingen som vil det såååå tidlig....

noen der ute som har vært sikker så tidlig?

[Anonym bruker]

Kjenner noen som valgte å få barn etter fire måneder, og de ser ut til å være superlykkelige. Personlig mener jeg at det er høyrisikosport, virkelig gambling med forholdet og fremtiden- for ikek å snakke om barnet! Greit at lysten er der, men du bør nok tøyle den litt til.

[Gjest Filifjonka]

Jeg er enig med anonym over her: Vent en stund.

 

Hvis du trenger hjelp til å holde igjen, les litt rundt på forumet her og finn alle innleggene hvor kvinner beskriver håpløse fedre, stemødre klager over stebarna sine og tenk på at det kan bli deg og ditt barn.

[Anonym bruker]

Enig med de over her. Jeg ble uplanlagt gravid med vesla, når vi hadde bare vært sammen i et par måndter. Vi har klart oss ganske bra, men det krever veldig mye arbeid med forholdet da. Og det eneste jeg veit jeg har savnet litt i dag, er den gode tiden man har som par aleine.

mange ganger skulle jeg ønsket at vi hadde mere tid på å pleie kjærligheten, før vi kastet oss ut i famileliv og det som er.

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg ikke nølt engang med å vente noen måndter til.

[Anonym bruker]

For meg lyser det DESPERAT av innlegget.

[Anonym bruker]

Vi brukte 6 mnd på å bestemme at vi ville ha barn, og det er det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg kjente ham virkelig ikke så godt som jeg trodde! Et svangerskap og baby er tungt for et forhold, og det er lite sannsynlig at et forhold er sterkt nok etter 3 mnd. Vent, er min anbefaling, for det er noe dritt med barnefordeling og samlivsbrudd, selv om man er gode venner!

[Anonym bruker]

Herreguuud. Hvor gammel er du egentlig? Er du GAL??? Du kjenner ikke en person etter 3 mnd! Det å få barn med et annet menneske er den viktigste avgjørelsen du tar i ditt liv. Om det er riktig mellom dere så er det det om et år eller to også. Veldig viktig med tid til hverandre før et annen lite menneske tar over.

[Anonym bruker]

Vi begynte å snakke om barn nesten med en gang vi ble sammen. Er enige om å få 2 stk og vi har funnet navn. Men vi skal vente med å få dem før etter noen år for jeg har barn fra før av og vet hvordan det kan endre et forhold (ble jo slutt med barnefar).

 

Helt vanlig å ha lyst på barn når man er superforelska og endelig har møtt drømmemannen. Vi er jo lagde til å ville få barn så er jo helt naturlig. Du kan være så sikker du bare vil, men så lenge mannen ikke er klar så bør du ikke mase, i alle fall ikke før det har gått noen år.

[Anonym bruker]

Forskjell på å ville ha barn og det å faktisk begynner prøvinga etter 3 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri planlagt det så tidlig, men jeg ble gravid etter vi hadde vært sammen i to mnd. Nå har vi vært sammen i litt over tre år, og har en sønn på to år og 4 mnd.

Forholdet er helt supert! Men jeg tror nok vi er unntaket som bekrefter regelen altså!

[Anonym bruker]

Vært sammen i 3mnd og er nå klar for å få barn? Tullmus!!

[Anonym bruker]

Her ble jeg gravid 1.5 mnd etter vi ble sammen (ble matforgifta så pillen funket ikke som den skulle) og jeg kan si at jeg angrer ikke ett sekund,men kunne godt ha venta ett år!

Vi sliter litt,forholdet har dabbet av,men det er fordi vi er så slitne begge to.

[Øyboeren med to små <3]

var i samme båt som deg, og vi bestemte oss for å begynne å prøve når vi hadde vært sammen ca 3 mnd. ble gravid nesten med en gang, og vi har nå ei jente på to år og snart 4 mnd, og en liten gutt på 5 uker. Men skulle i blandt virkelig ønske at vi hadde hatt tid til å reise og gjøre kjæresteting og bli ordentlig kjent før vi fikk barn. Vi har det jo stort sett bra,men det har vært tøft i perioder, og hadde vi ikke hatt barn tror jeg kaskje ikke vi hadde vært sammen nå. Man kjemper litt ekstra for barnas skyld. og bra er det, for nå har vi det jo fint, og det har kommet et til nydelig barn ut av det.

 

Men mitt råd er: vent litt, reis litt sammen og gjør ting dere ikke lett kan gjøre når dere får barn. har flere venner som har fått barn ca like tidlig i forholdet, og tre av de venter/har nettopp fått nr 2 nå, men de sier jo også det samme som meg, at det har vært hardt i perioder, og de ville kanskje ønsket å vente litt.

[Anonym bruker]

og vil bare legge til en ting til dere som sier at det er gambling å få barn så tidlig fordi man ikke kjenner personen: det er gambling å få barn uansett, man aner ikke hvordan mannen vil bli som far, hvordan forholdet vil tåle å bli tilsidesatt en stund, hvordan forholdet tåler at man kan bli så til de grader sliten, det å ikke ha den samme spontaniteten og friheten som før (evt det at far nekter å gi slipp på den og fortsetter som før, så blir mor sittende der med barna...) uansett. Har sett nok av eksempler på de som har gått i fra hverandre etter å ha fått barn etter flere år fordi forholdet ikke tålte omveltningen det er å få barn..!

 

etter en stund har man bedre forutsetninger til å ane hvordan det blir, men man har aldri non garanti.

 

Livet er et sjansespill.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med eksen min i tre mnd før jeg ble gravid, og det var absolutt ikke planlagt, jeg gikk på p-piller og var nøye med å ta dem.

 

Det tok et par mnd før jeg fant ut at jeg var gravid, da jeg hadde en liten blødning i stedet for mens, og var naiv nok til å ikke tenke mer over det, selv om kvalme og andre typiske tegn kom ganske fort...

 

Må bare si at du kjenner IKKE en person etter tre mnd, alle prøver å vise seg fra sin beste side i den første fasen av forholdet. Jeg angrer ikke på å ha fått sønnen min, men jeg angrer på det vanskelige forholdet jeg holdt ut i alt for lenge pga ham...

 

Nå er jeg gravid på nytt, etter å ha vært sammen med kjæresten min i halvannet år, noen vil vel si at det også er kort tid, men vi kjenner hverandre godt og stoler på hverandre, og jeg tror det vil gå bedre denne gangen...

 

Håper du legger baby-planene dine på is et års tid, og nyter kjæresten din og forholdet deres... barn kan dere få uansett senere...

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært kjæresten din hadde jeg ikke turt å ha sex med deg.. Hvorfor er du så desperat? Over 35 år eller noe sånt?

Klart det kan gå bra å bli gravid så tidlig, når ungen er født har dere vært sammen et år.. Men jeg ville ha ventet minst et eller to år, for å ha opplevd noen dårligere perioder sammen før man får unger.. Man lærer mye om hverandre i en liten krangel skal jeg si deg..

[Anonym bruker]

Er selvfølgelig et sjansespill - men jeg og mannen ble sammen i februar, og fikk vårt første barn i slutten av desember(1mnd for tidlig, riktignok) samme året.I dag har vi fire barn, og har vært sammen i 11 år - vår nøkkel til suksess så langt, er at vi begge to alltid er på tilbudssiden i forhold til den andre, og at vi drar lasset sammen - i samme retning. Og vi planla førstemann, bare så det er sagt :-)

[mathilassi]

Jeg mener det at hvis det føles riktig så føles det riktig!

Hvis det klikker mellom 2 personer og man føler at det er riktig. så hvorfor ikke? det blir jo et barn lagd av kjærlighet. Ser ikke noe som er galt med det!

[Anonym bruker]

hvor gammel er du da ? 17 år og desp? skjønner ikke sånne naive jenter

[Anonym bruker]

Sa til meg selv etter første kveld vi rota sammen; HAN vil jeg gifte meg med, HAN vil jeg ha barn med. Vi ble sammen, men av fornuft venta vi 1,5 år med og prøve. (kjøpte også en leilighet som vi pussa opp en god del) Vi ble gravid på første forsøk og vi har en nydelig gutt på snart to år og er svært lykkelige sammen. Nå venter vi nr 2, har kjøpt hus og føler jeg har funnet mannen i mitt liv. Tror jeg tenkte på at jeg har lyst å ha barn med han hver dag det året før vi prøvde. Likevell er det nok lurt å vente, spesielt viktig og bo sammen endel for det er da man virkelig blir kjent. Så jeg forstår du vil ha barn, men vent litt.. For barnets skyld!

[mathilassi]

Svarte du til meg nå???

Hvis ja: Må ting klares opp i...

Jeg er mann.. 23 år.. Og har allerede en guttunge.. Så naiv? Vil ikke tru det...

[Anonym bruker]

ok,var deg ja...så du kunne gått inn for å få en unge etter ett par mnd? det tviiiiiler jeg på...

[mathilassi]

When in doubt...

Jeg er ikke i tvil om det.. For jeg veit hva jeg føler og mener om den saken.. Er vel heller du som tviler på andre i dette tilfellet

[Gjest]

Jeg er enig og uenig i deg mathilassi.

Vi hadde ikke vært sammen mere enn en to-tre måndter før jeg ble gravid. Dette kom jo som et sjokk for meg, og mannen var overlykkelig.

Vi valgte å beholde barnet og satse for fult selv om jeg egentlig ikke var sikker, siden vi nesten ikke kjente hverandre så godt som jeg kunne tenkt meg da. Det har vært mye slit og jobb for å få forholdet til å holde gjennom alle de vansklige tingene som man går igjennom når man får barn.

Vi måtte prøve å bli kjent, ha et godt forhold i tillegg til at vi måtte planlegge et famileliv. Det er mye på engang for et ferskt forhold.

I dag er både jeg og mannen enig, hvis vi kunne gjordt alt igjen, ville vi valgt å ventet litt.

Jeg ville ihvertfall ventet et halvt år før jeg begynte å tenke på det å få barn, bruk litt tid på å kose deg med mannen din før et lite barn tar all oppmerksomhet^^

 

Hvis det klikker mellom to personer, så klarer man å vente litt og nyte den tiden med sin kjære:) Venter man et halv år/ år så kan man fortsatt lage et barn av kjærlighet:)

Mitt tips er å vente, nyte tiden med kjæresten, kjøp noen nye ting til leiligheten sammen, gjør ting sammen og kos dere. Det er faktisk litt godt å vite at man kjenner mannen sin litt og at dere har en liten historie sammen før familielivet tar over.

[Anonym bruker]

Må jo føles rett for begge da. Og hvis kjæresten hennes sier nei, vent! Så må hun jo bare vente!