Her er mitt "problem" med jul og særkullsbarn.

[Anonym bruker]

Mannen min har barna sine annenhvert år, da hele jul og nyttårhelg, siden det er litt reisevei mellom oss og dem. Vi hadde dem sist, og nå skulle de vært hos sin mor. Men siden han ser dem så skjeldent har hun vært så generøs at hun har tibudt han å få ha dem i år også. Sikkert fordi hun trenger avlastning og fordi det sikkert er bra for far og barn å være litt mer sammen. Han er jo selvsagt veldig glad for dette, og jeg later også som om jeg er veldig glad for dette. Og for han sin skyld er jeg jo det også. Ikke har jeg planer om å vise barn vekk for jula heller.

Men for meg selv hadde jeg gledet meg til å feire første jula vår hjemme i nytt hus, med bare oss, min egen familie, liksom. Da er det jo leggetid senest klokka åtte, og lange fine kvelder for meg og mannen, deilig vin og mat. Gjerne besøk med venner og familie. Late formiddager med småturer i marka, med bæremeis og kakao. Men i stedet bilr det kaos, styr, bråk og en god del med konflikter. For det pleier det som oftes å bli.

Bare et lite hjertesukk fra meg .........

[Anonym bruker]

Synes det er litt slemt.. Selv om det er mannen din sine barn, er de faktisk litt dine også!

[Anonym bruker]

Ja, det pleier å bli hva en gjør det til.

 

Dine forventninger til hvordan det kommer til å bli, påvirker nemlig hele situasjonen. Så bare snu dine tanker, så går det nok bedre.

 

Du valgte vel mannen selv?

[Anonym bruker]

Så heldig du er, som får ha barna på så spesielle dager som julen, og ikke bare i en hekstisk hverdag!

[Gjest]

Jeg kan faktisk skjønne deg litt. Man legger planer og så gleder man seg utfra de planer man har. Og når ting endrer seg så blir man litt skuffet. Man trenger ikke være slem eller ego for å bli litt skuffet når ting forandrer seg.

Du har heldigvis god tid til å legge nye planer som inkluderer alle barna og så blir det nok en fin jul skal du se:)

 

Håper dere får en fin og koselig jul alle sammen!

[Anonym bruker]

Med "bare din familie"? Hans familie er nå din familie også, enten du liker det eller ei.

 

[Anonym bruker]

Visst er det litt slemt. Jeg er jo glad på alle andre sine vegne, felles inkludert. Alle synest jo at det er veldig fint, bortsett fra meg som hadde forestilt meg, gledet meg til og tenkt at ting skulle være annerledes. Gjelder jo bare å omstille seg litt, å bli mentalt forberedt.

Det er jo ikke noe problem, velkommen skal de selvsagt være, mat og pakker skal de få. Julekvelden kommer jo den, og ting pleier jo å gå seg til :-)

[Gjest]

Det må da være lov å være skuffet når ting blir annerledes enn planlagt. Herlighet!

Hva man gjør med skuffelsen er selvsagt noe annet, men HI antyder da ikke at hun har tenkt å være vrang. Og det er lenge til jul, så det er god til til omstilling:)

[Anonym bruker]

Hvordan hadde du reagert om det var du som hadde særkullsbarn og var så heldig som fikk ha dem 2 jul på rad, men så finner du ut at mannen din synes ikke noe om dette?

 

[Anonym bruker]

Skjønner at du føler det slik, siden det bringer med seg konflikter. Og siden du hadde tenkt annerledes.

 

Men er jo bare å gjøre det beste ut av det ) På en annen side så er jo julen barnas høytid, og dere er heldige som får ha dem hos dere.

Skjønner ikke hvordan barnas mor klarer å ha barna borte to juler på rad.

 

Kos dere på barnevis med tegnefilmer, julestrømper,bygging og prøving av nye leker ) Gjør det beste ut av det, så får dere nok en fin jul alle sammen )

[Anonym bruker]

Bare lurer, men har dere jobber som gjør at dere ikke har helgefri sammen?

[Anonym bruker]

blir kvalm av deg

[Anonym bruker]

Hva har helgefri med jula å gjøre?

[Anonym bruker]

Tenkte på dette: "Da er det jo leggetid senest klokka åtte, og lange fine kvelder for meg og mannen, deilig vin og mat. Gjerne besøk med venner og familie. Late formiddager med småturer i marka, med bæremeis og kakao." Har man helgefri sammen så får man jo to late formiddager sammen der man kan gå på tur i marka med fellesungene.

 

Samme gjelder kosekvelder etter kl 20. Forstålig at man gleder seg ekstra til jul hvis man ellers ikke får kost seg sammen om kveldene og i helgene.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Forstår deg svært godt, og synes IKKE at du er egoistisk.

[Anonym bruker]

Skjønner godt at HI blir litt skuffet jeg. Betyr ikke at hun driter i barna hans og ikke vil være sammen med de. Men som hun sier så blir det jo akkurat ikke det hun hadde sett for seg.

 

Blir kvalm av dere som tror at alt er svart/hvitt!!!

[Anonym bruker]

Vi jobber 8-16 begge to. Av og til er det jo noe ekstra, men stortsett har vi helgefri begge to. Det er heller ikke noe problem for noen av oss å få fri i forbindelse med jul og påske. Barnas mor jobber derimot skift og har det en del vanskeligere i den forbindelse.

Jeg hadde planer om å ha fri hele rom jula, men kommer nok til å være innom jobben litt, alltids litt papierer en bør gjøre seg ajour med. Så får far bånde litt med alle ungene sine :-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg, jeg. Og jeg er/var et stebarn og er SVÆRT vár på sånne ting som gjelder å føle seg velkommen eller ei.

Du har iallefall god tid til å omstille deg.

Er sikker på at dere får en fin jul alle sammen, selv om det ikke blir slik du egentlig hadde tenkt deg.

[Anonym bruker]

På en måte skjønne jeg HI selv om det gjør vondt å innrøme(skrives det sånn?) det. Julen for meg er hellig, og jeg er såppas egoistisk at jeg vil ha alt for meg selv og med mine foreldre og søsken. Men jeg må jo slippe til mannen min sin familie og.

[Gjest]

Jeg kan forstå deg jeg da og synes du håndterer skuffelsen bra. Jeg skulle ønske min stemor kunne vært litt som din da jeg var barn :-) Håper julen går bedre enn forventet og det blir skikkelig kos også for deg.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, og hadde det vært meg, hadde jeg protestert, høylytt. Uten å måtte føle meg kjip eller slem.

For meg er tid med kjernefamilien viktig, og det er det vi er, vi som bor under samme tak til daglig. Storfamilietid er også viktig, men ikke det VIKTIGSTE. Og jeg vil absolutt ikke mene at min ex (far til mitt første barn) sin kjæreste er et dårligere menneske om hun føler det samme ang. min sønn.

[ALIICE]

Stakkars unger sier bare jeg....

[Anonym bruker]

Du visste kanskje om at han hadde barn fra før da dere ble sammen, eller?

 

Ærlig talt - stakkars barn! Og at mannen din aksepterer holdningene dine!!! Jeg er helt sjokkert....

[Anonym bruker]

Cut her some slack, kjerringfitter.

 

Det må da lov å være skuffet når man har sett for seg noe annet!! Faen så 'på'n' mange av dere er altså. Tror det er mange alenemødre her, jeg, som er såre på vegne av ungene sine.

 

Vet du HI, jeg skjønner deg godt. Du har lov til å være skuffet, men du må bare dessverre innstille deg på det. Kan ikke ungene hans reise hjem litt tidligere, så kanskje dere kan få nyttårshelgen i ro og mak?

[Anonym bruker]

HI prøver iallfall å gjøre så godt hun kan. Du virker bare slem og ond du!