julegaver - felles barn og særkullsbarn...

[Anonym bruker]

Vi har to barn sammen og han har to barn fra før. Vi skal feire jul med alle barna sammen i år.

Det jeg har begynt å tenke på er hvordan vi skal løse det når det gjelder julegaver? Vi har ikke råd til å kjøpe så mye til hver, men vi kommer til å kjøpe praktiske ting som klær osv til felles barna. De kommer automatisk til å få flere gaver av oss ettersom de bor her på heltid.

Problemet er at særkullsbarna sikkert synes det er urettferdig... Hva gjør vi?

[Anonym bruker]

Alle barna er din manns barn, så for han er det vel liten forskjell? Det er du som kjenner på forskjellen blandt barna.

 

Jeg ville gitt likt til alle sammen.

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare gi de felles barna klær og andre praktiske ting en annen dag, ikke pakke det inn og legge det under treet?

 

så kan dere gi dem ca likt i leker eller den typen presanger, det hadde dere vel gjort uansett?

[Anonym bruker]

Må fellesbarna automatisk få mere av dere fordi de bor hos dere på fulltid?? Det må jeg si jeg synes er veldig underlig. Hadde min mann argumentert slik overfor mitt særkullsbarn, så ville jeg blitt stram i maska. Min løsning er altså å gi likt til alle, særkullsbarna er vel dessuten eldst også og skjønner urettferdigheten best?

[Anonym bruker]

Likt til alle. Ungene hans skal vel ikke straffes for at de ikke får bo fullt hos pappa?

[Anonym bruker]

Men særkullsbarna får vel gaver av sin mor også? eller?

 

Min mening er at hvis de får gaver fra sin mor, så prat med henne om hva hun har tenkt å gi. Hvis ikke så gir dere likt. Og gi dem noe fra ønskelista da, er ikke morro å bare få bløte pakker til jul, med mindre det er noe de ønsker seg )

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at hvis barna får gave fra mor, hvorfor skal de da få like mange gaver som fellesbarn? Da blir det jo mest rettferdig at fellesbarna får flest gaver fra far og sin mor. De andre barna får jo uansett gaver fra sin mor, hvorfor skal de få flere gaver fordi de er særkullsbarn?

[Anonym bruker]

Ærlig talt, selvfølgelig skal alle barna få likt!!

 

Det er jo ingen av barna som har bedt om å bli satt i en slik situasjon - de kan ikke noe for den nye familiekonstellasjonen, og her har dere voksne bare vær så god å sørge for at ALLE barna får en hyggelig og minneverdig jul!! Og som en annen sier her; dersom dere har så veldig mange flere presanger til deres fellesbarn, får dere heller sørge for å overrekke disse ved en annen anledning.

 

Stakkars de to eldste, sier jeg bare...

 

Hilsen en med både mitt, dine og våre barn.....

[Gjest]

Fordi det er et bitte lite plaster på såret for å ha en mer stressende barndom enn de barna som bor sammen med begge foreldrene sine. :-)

 

Dere bør gir likt til alle barna dere har ansvar for, enten de er biologisk dine eller ei. Ja, de får nok flere gaver da, men det er mye i livet som er urettferdig. Særkullsbarna dine ville sikkert helst ha hatt færre gaver, men foreldre som bor sammen, men slik er det ikke. Urettferdig det og...

[Anonym bruker]

Gi likt!

 

Jeg var særkullsbarn og ble alltid forskjellsbehandlet, og det er helt forferdelig!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

mhm.. så da skal de sitte der på julaften hos far, og få trøsten at "dere får gaver fra mor, dere. Så derfor er deres gaver så små her hos far."?

 

Gave er noe en velger å gi, og er IKKE inkludert i bidraget far betaler mor til barna.

 

Hva i allverden er urettferdig i at alle barna får likt i gaver?

[Gjest]

Dere gir selvfølgelig alle barna likt. Noe annet er da utenkelig.

[Anonym bruker]

Tenk om mor til barna tenker slik du gjør? At barna får gave også hos dere, spesielt siden de er der julaften, så da trenger ikke hun legge like mye i det.......

 

Så da sitter barna der, med like lite fra begge steder...... Stor stas for barn, det.....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har selv vokst opp i det dilemma du beskrver. Jeg og min søster var barna "fra før". Våre søsken er 10 og 8 år yngre nn meg (jeg er 2 år eldre enn meg min søster)

 

Og vet du hva, det er så vondt, så inni helvettes vondt å sitte der å feire jul med faren sin , han kone (som vi forøvrig var utrolig glad i ) og våre fantastiske småsøsken som desverre fikk mye, veldig mye. Vi fikk noe vi og, men vi fikk ikek ting vi ønsket oss, vi fikk noe dill og dall og tull..

Ting som ble mer brukt av våre søsken..

 

Søsteren min og jeg (inkl vår bror på nestn 2) fikk super nintendo den julen vi var 9 og 7, og da vår minste bror kom til verden 4 mnd etter jul fikk vi beskjed om at han også var en del av den nintendoen.. Så vi fikk ikke klage på at noen av gutta dro i ledninger eller ville holde kontrollen og prøve når de ville, for det var nemlig ikke bare vår. det resulterte jo i at vi aldri kunne spille noe før guttene sov. Jeg spurte også om å låne med denne til mamma (hadde jo ønsket meg dette LENGE) slik at vi kunne spille og vise frem til venner.. Guttene var jo for små til å spille, fikk klart nei, den var nemlig guttenes og, var ikke noe vi kunne ta me til mamma å ødelegge.. (dette var tullball, han visste at mamma ikke hadde råd til noe slikt og ville bare la hun få maset over at i ønsket oss sånn hjemme. Og vi hadde aødri ødelagt noe hos mamma, det var hos han med to små klåfingra gutter det skjedde).

 

Så hva enn du gjør IKKE gi mer til deres fellesbarn... Og ALDRI prøv å forklar at: jammen vi er jo både mamma g pappa og vi har to inntekter , det er klart guttene får mer enn dere, dere får jo av mammaen deres også...

 

vis meg noen som kan kjøpe to halve dataer eller lignende så skal jeg godta den unnskyldningen.. Eller en halv sykkel...

 

Jeg fikk en sykkel som var gammel og utslitt hos pappa (samme fikk søsteren min) fra en container. Guttene har alltid hatt nye fine sykler. Svaret var: dere har sykkel hos mammaen deres, hvis dere vil bruke den får dere ta den med. (vi tok buss i 45-60 min hver vei, annenhver helg pluss ferie osv)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva du mener med likt? Er det antall gaver, penger som er brukt eller størrelsen du tenker på?

 

Mine foreldre har alltid behandlet oss barna likt, men nå som jeg er voksen og har stebarn så skjønner jeg tankegangen. Hos oss gir vi litt mer til "eget" barn enn vi gir til mine tante barn. Men når vi nå få felles barn vil jeg nok komme til samme konklusjon som HI. Men vi må jo gjøre det taktisk riktig.

 

Som jeg tenker; mitt stebarn vil få gaver fra 3 sett med familier, mors, fars og min. Dette blir mange flere gaver enn mitt felles barn vil få da det kun vil få fra 2 sett familier min og fars. Så hvis jeg da velger å bruke litt mindre penger/færre gaver på stebarn så kan vel ikke det bli urettferdig?

 

Må også ha med at det vil være 10 år aldersforskjell så type gaver vil være veldig forskjellig. I tillegg har gavene til stebarnet ligget på 2-3000 så vi har ikke vært gjerrige.

[Sabina og gjengen]

Og forresten, barn ser forskjeller MYE bedre enn du aner..

Moren vårt kjørte ikke bil, så når pappa mente vi var store nok til å ta bus måtte vi nesten det, vi har alltid blitt behandlet kraftig forskjellig fra våre bortskjemte småsøsken... Og til tider er det den dag idag (guttene er 13 og 15) vondt å se alt det de får, mens vi får ikke en 3 del en gang til jul eller bursdag...

 

Jeg er anonym 15.37... (skulle egentlig ikke være anonym..)

[Gjest Tale30]

Jeg stemmer i med Sienna

 

Det er ikke noen grunn til at fellesbarna skal få mer enn særkullsbarna, i alle fall ikke hvis dere skal feire sammen alle.

 

Det å være særkullsbarn er ofte vanskelig. Man føler seg mindre som en del av familien enn fellesbarna. Med en slik løsning som du har tenkt ut for julaften forsterkes, og kanskje bekreftes denne følelsen.

 

Gi alle barna like mye, så får dere heller kjøpe de praktiske tingene som fellesbarna trenger utenom jul. Slik kan dere få en kveld hvor alle føler seg inkludert, og din mann kan slippe å oppleve at barna en jul om noen år sier nei til å feire hos dere.

[Anonym bruker]

Likt til alle sammen

[Gjest losen]

Gi likt under treet, likt å pakke opp. De praktiske tingene til fellesbarna deres kan dere vel gi utenom julekvelden? Syntes det var det beste rådet du fikk. Da blir det ikke urettferdig :-)

[Anonym bruker]

Min første tanke var at man må jo gi likt.

Men etter å ha tenkt litt på det, så er det jo helt rett at da er det jo særkullsbarna som får mer, fordi de jo får fra sin mor i tillegg.

 

Jeg er selv stemor, og vi venter vårt første felles barn, og det barnet vil jo bare få fra oss, så det er klart det blir færre gaver. Mine stebarn får dessuten gaver fra mine foreldre, mens mitt kommende barn ikke akkurat kommer til å få fra eksens foreldre.

 

Men hvis det er praktiske ting som klær etc. dere skal kjøpe, så trenger dere vel ikke gi dem akkurat på julaften? Kan dere ikke gi like (verdifulle) gaver da, og bare kjøpe de andre tingene som trengs på salg over nyttår?

[Anonym bruker]

De kan vel bare ta med seg julepresangene fra mor også.

Da får de vel like mye sånn ca.

 

Min erfaring (har særkullsbarn i familien) er jo at de som regel får mer enn de som bor med mor og far.

 

Min nevø f.eks får gaver fra mor og mann, fra far og kone

fra de biologiske besteforeldrene på begge sider, av fars nye kones foreldre og av mors nye manns foreldre. Onkler og tanter på biologiske og ikke biologiske sider

 

Brødrene hans får av foreldrene og besteforeldrene og selvsagt onkler og tanter.

Jeg er også tante til barn jeg ikke er i "blodslekt" med, men de får jo gaver av oss i tillegg til sine biologiske tanter og onkler.

[Anonym bruker]

Dette er som å høre min og min søsters historie Sienna.. Eksempel: til konfirmasjonen min (som pappa og stemor forøvrig ikke kom i), fikk jeg 500 kr av pappa og stemor. De har god råd. De mente at jeg fikk nok i og med at vi skulle ha stort selskap hos mamma. Mamma har vært alenemor i mange år, og har sjelden hatt mulighet til å gi oss det vi har ønsket oss til bursdager og jul. Pappa mener at det vi får av ham til bursdag eller jul tilsvarer halvparten av verdien vi ville fått hvis vi hadde hatt foreldre som bodde sammen. I realiteten har vi pleid å få ca 25% av verdien pappas yngste, nye barn får til bursdag og jul. Eksempel: Da min lillesøster konfirmerte seg i vår fikk hun TV (verdi ca 6000) av sine foreldre. Evt 3000 av pappa alene, hvis de hadde delt likt..

 

Nå som jeg har blitt voksen tenker jeg at det er litt smålig av meg å tenke sånn som dette. Og jeg er utrolig glad i pappaen min, stemoren min og halvsøsknene mine. Men når jeg tenker tilbake kan jeg fortsatt kjenne den utrolig vonde følelsen, skuffelsen som blir så utrolig stor, og det å smile og takke og si "jada, vi skjønner jo det" når de spør om vi forstår hvorfor vi fikk 1 pakke hver mens de to yngste fikk 5.

Barn tenker ofte ikke på hverandre som helsøsken eller halvsøsken, og da blir det nesten pinlig når det plutselig blir så tydelig for alle. Helt frem til jeg ble voksen har jeg følt meg nedprioritert og til bry ved alle høytider eller på min egen bursdag når jeg har vært hos pappa.

[Sabina og gjengen]

De fleste barna som får gaver av mor liker å pakke opp dette sammen med mor, vi hadde alltid minijul sammen med mamma og hennes familie før vi dro til pappa, det var det beste de årene i var hos pappa.. Vi koste oss den dagen på lik linje med et "normale" familier gjør den skikkelige julaften.. Det var rolig, vi fikk gi mamma sin familie de gavene vi hadde brukt hele høsten på å lage sammen med mamma. Vi fikk gitt mamma gavene vi hadde laget i barnehagen og på skolen. det var flott gjort av mamma. Vi følte vi hadde en ordentlig jul.

 

Så dro vi til pappa.. Der vi ble skjøvet til side, vi ble vekket av småsøsken og stod opp med de, pappa og kona sov lenge, de drakk på kveldene. Småsøknene våre var alt som betød noe, vi hjalp til med ting i huset/hytta, selvsagt ikke helt uten å klage. Siden søsknene våre har ALDRI måttet hjelpe til fordi de har vært for små eller ikke vil...

 

Aldri gjør forskjell på dine og min barn, det er det vondeste et arn kan oppleve...

[Anonym bruker]

Vi har 4 barne, mine, hannes og vårt, kjøper selsvagt ca like store gaver til alle 4.

[Anonym bruker]

De drakk, og gadd ikke å stå opp med sine små barn.... Men de fikk mange gaver..... Og det var da dere som hadde det vondt, dere som størsteparten av tida var hos en edru mor som koste seg sammen med dere og lagte julegaver til familien sammen med dere hele høsten.

Dreier det seg kun om penger?