Ser dere litt ned på unge mødre?

[thea - M har gull i gulping]

Jeg er snart 21, datteren min er snart 4 mnd..

Og jeg føler noen ganger at jeg blir sett stygt på.. Spesielt hvis hun gråter og jeg er i butikken. Da har jeg opplevd stygge blikk, som at dem tenker at unge mødre kan ikke ta vare på barna sine! Eier ikke ansvar osv

 

Blir ikke lei meg eller noe i den duren, men jeg bare lurer:)

 

[Anonym bruker]

Ikke i forhold til den situasjonen du beskriver her, men jeg tenker at så unge jenter ikke har tenkt gjennom situasjonen ordentlig. Tviler på at det er mange unge mødre som har planlagt å få unger så tidlig.

 

Er sjelden et forhold til far varer for alltid når man er så ung, så sjangsen for å ende opp som alenemor er stor. Man har ofte ikke gjort ferdig utdannelse, og har ikke god og stabil økonomi. Dette gjør ikke en ung mor til en dårlig mor, men jeg synes det er lite gjennomtenkt å få barn så tidlig.

[thea - M har gull i gulping]

Tusen takk for svar:)

Jeg hadde aldri planer om å få barn så tidlig..

Jeg er ferdig med en utdanning og har begynt på den andre nå, så nå blir det studier i noen år.. Ikke har jeg spesielt bra økonomi, men jeg har alltid klart meg + litt til..Med andre ord, jeg lever ingen nød:)

 

 

[Anonym bruker]

Nei, tvert imot. Synes de er tøffe som takler det.

[Anonym bruker]

Jeg ble mor da jeg var 19, og føler at folk ser ned på meg. Etter ti år spør alle fremdeles om jeg er sammen med barnefar. Folk hever øyenbryn når jeg sier at alle barna har samme far, det hadde de aldri trodd!

[mer enn bare mor]

enig med anonym her når det gjelder at mange unge mødre kanskje ikke alltid tenker like godt gjennom hva det vil si å få barn, men samtidig så er ikke alle tilfeller like.

 

Jeg er selv ung mor (synes jeg da) og er 86-modell. Men når det er sagt så har jeg og samboeren en stabil økonomi, kjøpt hus osv. så føler at det materielle var på plass før vi fikk barn. Hadde vi ikke hatt det ville vi ha ventet. (sambo er også litt eldre enn meg, og tror nok ikke jeg hadde følt meg like trygg hvis jeg hadde hatt en yngre kjæreste, pga at ikke alle er modne nok for farsrollen og familielivet).

 

Tror det er veldig viktig uansett alder å føle seg sikker på forholdet, samt ha snakket ut om hvordan ting skal løses hvis forholdet blir brutt. Får man barn sammen er man bundet til hverandre resten av livet, og det er viktig at man er innstilt på å jobbe for forholdet.

 

Er sikkert folk som ser meg på gata og som kanskje oppfatter meg som mor, men de som kjenner meg tror som regel jeg er langt eldre enn hva jeg er. Jeg mener at alder ikke har alt å si, men heller hvilken livserfaring man har.

[Anonym bruker]

Tja, noen unge mødre ser jeg ned på..

 

Det er de som ville ha barn som sektenåring og fikk barn rundt den alderen, grunnen til at jeg ser ned på dem er at de faktisk valgte å få barn så tidlig ( altså planla) og så krever de at forledrene skal stille opp som barnevakter når det passer slik at de ikke mister ungdomstiden sin og itillegg støtte dem økonomisk.. Når det er sagt så er det et fåtall av unge mødre som er så gale og de resterende har jeg respekt for fordi de har tatt et valg i en vanskelig situasjon og jobber baken av seg for å gå ting til å gå rundt, klarer seg stort sett selv og de tar en utdanning i ettertid, dessuten kommer de seg som regel langt i yrkeslivet etterhvert..

 

En annen type mødre jeg ser ned på er de som får barn for da får de sosiale stønader.. HALLO, det er så lite gjenomtenkt at man kan få vondt av det...

[Anonym bruker]

Ja, desverre...

[thea - M har gull i gulping]

Så bra:) Ja det kan skje.. Veldig mange finner jo kjærligheten i den alderen også..

Det viktigste for meg er at jenta mi har det bra, ikke det at jeg og kjæresten skal være sammen for alltid. Vi er utrolig gode venner, så skulle det blitt slutt haddde det likevel fungert, fordi vi vet hva som er viktigst for oss..

 

Jeg synes heller ikke at det er så fryktlig vanskelig heller som så mange skal ha det til

[Anonym bruker]

Ser ikke ned på dere, men undrer hva som gjorde at dere fikk barn så tidlig og tenker at jeg setter pris på at jeg fikk gjort et par ting før jeg fikk barn. Syns det er viktig å ha stilitet rundt familieliv samt ha "levd" litt slik at man takler de utfordringene som kommer bedre samt at forholdene ligger best mulig til rette for at barnet skal få de beste oppvekstvilkår. Og det er nok neppe når mor er rundt 20... Men sier ikke dermed at dere ikke gjør en fantastisk jobb, og det er forhåpentligvis gjennomtenkt det valget dere har gjort. Men syns vel heller at dere hører hjemme på skolebenken eller på jorden rundt tur enn hjemme med barn.

[Anonym bruker]

Gjør nok det til en viss grad ja. Syns det er tåpelig å velge å få barn før man skaffer seg utdanning, bosted og et forhold med litt bedre odds for å vare. Det handler om å kunne tilby barna sine det beste utfra de forutsetningene man har. Man bedrer etter mitt skjønn forutsetningene sine om man venter til livet er "på plass".

[mer enn bare mor]

vel, jeg vet ikke om jeg "ser ned" på disse unge mødrene som anonym 12.37 beskriver, men jeg oppfatter de kanskje som lite intelligente som ikke tenker lenger enn "å, det er koselig med baby - det vil jeg også ha". Men det er vel kanskje å "se ned på de" det?

 

Uansett, så er det ikke nødvendigvis det at de er ung som gjør det.. Vet feks om noen som spekulerer i å få unger for å motta støtte fra nav (forskjellige barnefar osv) og det er ikke en så kalt "ung" mor.

 

 

[mer enn bare mor]

man kan jo ha utdannelse, hus, godt forhold osv, selv om man er ung? spørs vel hvor "ung" man er da, men..

 

i mitt tilfelle er disse tingene på plass, og økonomien våres like god, om ikke bedre, som feks mine søsken som er 29. (jeg er 23).

 

Jeg føler i alle fall at jeg har fått "levd" litt (selvsagt ikke utlevd - hvem er det?) med tanke på at jeg har bodd hjemmefra siden jeg var 15, bodd i utlandet, kjøpt bolig selv, en god, fast stilling, osv..

 

MEN, de fleste venner på min alder har jo ikke kommet like langt økonomisk sett da..

[thea - M har gull i gulping]

Tusen takk for svar alle sammen.

 

Som sagt så var ikke min baby planlagt, skulle gjerne ha fått henne om 5 år om det var mulig. Men da måtte det vært akkurat henne også.

Jeg ville aldri ha byttet henne ut!

 

Mye har blitt satt på vent, men mye har virkelig fått fart på seg også. Feks utdanning, jeg kunne ha ventet i noen år til om det ikke hadde vært for henne.. Men nå vil jeg være en mor som min datteren kan føle seg stolt over. Og jeg skal ikke være en av de mødrene uten utanning og dårlig lønn. Har ikke noe imot dem, men jeg vil ikke være en!

Pappaen til datteren min ( som også er kjæresten min, gjennom 3 år) er også student. Og han er utrolig flink på skolen, han står på og er flink og er en veldig bra pappa! Og når han er ferdig vil han ha et yrke som han tjener ganske så bra på..

 

Jeg elsker å være mamma, elsker datteren min og jeg elsker livet mitt akkurat nå. Men jeg ville aldri ha anbefalt noen å få barn så tidlig som meg. Jeg synes at de som kan burde vente.. De trenger ikke nødvendigvis å være ferdig med utdanningen sin, men i hvertfall være godt i en!

 

 

[Anonym bruker]

Man bør være ferdig med å "prøve og feile" på de fleste punkt i livet når man velger å få barn....Både når det gjelder utdanning, jobb, type menn man liker, sted og bo, sosialt liv, osv osv...

 

Er man singel og barnløs så er det ikke så farlig om man midt i studiet ombestemmer seg, og finner ut at dette ikke er noe for meg, jeg må gjøre noe annet...Har man ikke barn er det ikke så big deal og flytte fra en plass i landet til en annen,- om man får lyst til å prøve det..Ingen barn og barns venner og fars familie og ta hensyn til. Om man tror man vil være sammen med en type menn som viser seg og ikke fungere sammen med den personlighet man selv har, er det greit og prøve ut dette FØR barn blir involvert... ALt får så mye større konsekvenser når det man gjør ikke bare går ut over en selv, men også barna..Derfor bør man være sikker påseg selv, sin livssituasjon og planer fem i livet før man får barn..Selvsagt er det lov å forandre seg etter at man får barn, men da krever det en god del mer planlegging, og det er greit og prøve og unngå det ved å prøve ut (og feile???) før barna kommer...

 

Derfor synes jeg det er ungt å VELGE å LAGE barn før man er litt opp i 20 åra,- men ser ikke ned på unge mødre..Ser ned på de som velger å få barn av "feil" grunner uansett alder..Og som ikke deretter tar det ansavr og prioriteringer som BØR bli tatt når et barn blir satt til verden...

[thea - M har gull i gulping]

Og dette med å se verden, det er faktisk en ting som kan irritere meg.

Jeg har jo ikke sett hele verden, har dere som ikke er unge mødre gjort det kanskje?

Men jeg har reist rundt i Australia, vært i Sør-Amerika, Rundt omkring i Europa, Vært i Afrika og tilogmed vært i Asia.

Så jeg har sett mye av verdenen og er faktisk fornøyd med det jeg har sett.. Jeg skal snart til Barcelona med kjæresten, som jeg har betalt for siden det er bursdagsgave til han. Og mulig til NY til sommeren:)

 

Så dette med reising og se hele verden. Du kan fint reise på tur selvom du er ung mor med barn..

Men akkurat nå ser jeg fram til neste sommer. Der datteren min og jeg koser oss i sanden og bygger sandslått..

 

[Anonym bruker]

jepp, ser litt ned på unge mødre. Med unge mener jeg de under 18.

[Anna Anka]

Du er nok bare litt paranoid. De som reagerer på barneskrik reagerer sikkert uansett hvor gammel mora er.

 

Tror det er en myte at mange reagerer på unge mødre. Det folk reagerer på er barnslig eller umoden oppførsel.

 

Det er klart man ser et ekstra sekund på en 16 åring med barnevogn, røyken i kjeften, stor skuterjakke, slapp/slitt joggebukse og joggesko med store orange snører.

[Anonym bruker]

syns du høres ut som en fornuftig jente jeg. og godt at du tar utdannelse, da har du jo en bra fremtid foran deg.

[Anonym bruker]

Kvinner er mest fruktbare rundt 20 år, og sjansene for medisinske komplikasjoner er minst mellom 20 og 25 år.

 

 

Ta en titt på denne!

 

Lhttp://www.klikk.no/foreldre/article335234.ece

[Anonym bruker]

jeg var 22 når jeg fikk min sønn, han var planlagt, jeg og pappaen er i et godt forhold og skal gifte oss snart. Utdannelsen min er ferdig om under et år, og jeg brukte permisjonsåret til å finne ut hva jeg skulle spesialisere meg i. Bor i et digert hus, har en sunn og frisk gutt.

 

Så ikke ALLE unge mødre havner i uløkka og sliter resten av livet...

[Anne:-D]

Nei, det gjør jeg ikke. Det er fordeler og ulemper med å være både ung og "gammel" mor og det er ikke alder som avgjør hvor god mor man er. Ser ikke ned på noen mødre så lenge de tar seg av barna sine på en god måte (og alle barn gråter på butikken innimellom uansett hvor fantastisk moren er :-))

[Anonym bruker]

Det er bare samfunnet som har lagt til rette for at det skal bli sett på som galt å få barn tidlig. Kan bare se på meg og min mormor, vi var like gamle når vi fikk barn -20 år, og vi har samme jobb -kokk, og hun var en mor i passe alder mens alle mente at jeg er for ung.

[Anonym bruker]

Hjelper ikke ungen at det er best for mor FYSISK og få barn i 20 åra, når dagens samfunn og foreldre duller sånn med oss at vi er barn helt til vi næremer oss 30 og vel så det......

 

Nå må vi tenke på at ungene som blir født får et så bra liv osm mulig,ikke at det er fysisk lettere for mor å få barn ung hvis resten ikke ligger til rett for det...Underlivets PH-verdi er dessuten MINST fiendlig for sæden i 13-14 års alderen..ALtså er fruktbare jenter i den alderen MEGET mottakelig for sæden og dermed å bli gravide..Ikke dermed sagt at det er så veldig ideelt..I Afrika, derimot, hvor man dør tidlig i 30 åra (i snitt) så ER kansekj det ideelle å få barn som 14 årin..Man må se på landet man bor i, samfunnet og kvinene hver for seg....

[Anonym bruker]

jeg er ung mor selv, blir snart 20 og har en gutt på 5 mnd.. det var ikke planlagt, men det er det beste som noensinne har hendt meg!

jeg føler også at folk ser ned på meg, og det helst eldre damer..

 

noen skrev at man ikke har tenkt igjennom situasjonen, og ofte ikke er ansvarlige osv! men de som blir gravide i ung alder og at det ikke er planlagt er ansvarlige nok til å ta konsekvensene av det de gjør!

 

og den delen med at vi ikke har tenkt igjennom situasjonen, at vi ikke kan gi de beste for barnet! BULL! selfølgeli vil vi kun gi det beste for barnet, og alt det barnet vil ha, men innen for visse grenser! jeg kommer ikke til å gi barna mine mer enn de har brukt for, jeg skal lære han at man skal ta vare på det man har,respektere andre,barn, unge, voksne og eldre! de skal bli hjelpsomme og jeg skal belønne dem når dem ikke venter det! han skal få lommepenger utifra det han gjør,skal ikke få det opp i hånden. og når han minst venter det skal jeg gi han en gave for at han har vært så flink og snill å hjulpet meg!

 

og jeg syns dere heller skal se ned på dem som ikke klarer å oppdra ungene sine, som er bortskjemte, som bare sitter foran tv-skjermen, og ikke får muligheten til å utvikle de kreative og musikalske sidene sine!

eksempel: dem som bruker tven som barnevakt, som gir barnet leker som de peker på hver gang de er i butikken for å slippe rabalder! slike blir jeg kvalm av!

det resulterer barn som ikke respekterer voksne, som er frekke og forventer å få alt de peker på!= drittunger!