Dere som ikke opplevde utpressingsfasen som veldig smertefull

[Anonym bruker]

anonym over her igjen...

Når hodet stod i åpningen og jeg rivnet gjorde det jo vondt, det svei. Men ingenting som sagt, i forhold til åpningsriene. De var virkelig et helvete ..

[Anonym bruker]

Jeg syntes at det var den enkleste og minst smertefulle delen ved fødselen,jeg hadde ingen smertelindring ved noen av mine fødsler og har født tre barn,deriblandt en setefødsel

[Anonym bruker]

Jeg har født to barn uten smertestillende, var helt greit, mot slutten var jeg utslitt med dem begge.. Første fødsel tok 24 timer og den andre tok 16 timer... Det som var verst under pressriene var at jeg ble så utrolig sliten i magemusklene... Var der jeg hadde riesmertene, kjente ingenting i ryggen.. Selvsagt svei det noe inni helvete da hodet stod i åpningen over ei rie (gjorde det med begge to), men det var så herlig når ungen var ute. Selve utdrivningsfasen varer så kort i forhold til resten, men da er man på slutten, man er sliten, man vet at ikke er lenge igjen og ting går som oftest litt fort..

 

Jeg har ikke blitt skremt fra en nummer 3... men det er nå en stund til..

 

Majamor.

[Anonym bruker]

For meg har den delen av fødselen absolutt ikke vært den vondeste og det gjelder begge mine fødsler. Har bare følt det skikkelig godt når jeg kan begynne å strkke med og det har gått ganske kjapt også. Kjennes litt ut som om du skal bæsje en veeldig stor, hard bæsj haha:) Var litt vondere med minstemann som var 4,5 kilo, men brukte ingen smertestillende og måtte ikke sy et sting.

De timene før, åpningsfasen er absolutt den verste. Bare intense smerter som en må pine seg gjennom.

[Anonym bruker]

Med nr 1 hadde jeg epidural, og mistet alt av rier og pressetrang. Alt stoppet opp, så utpressningtiden gjorde vondt og varte i over en time med sugekopp. Gjorde ikke vondt akkurat da hodet kom ut, men når barnet var på vei ned i kanalen.

 

Med nr 2 hadde jeg ingen form for bedøvelse. Riene gjorde sykt vondt, men da jeg kunne begynne å presse var det en lettelse. Det gjorde faktisk ikke vondt å presse ut ungen. Og hele utpressningstiden var unnagjort på under 5 min.

[Gjest]

lystgass

[Anonym bruker]

Absolutt ingen ting Jeg var veldig spent på hvordan det var å føde, og det gikk SÅ bra. Kjente at det sved når hodet kom ut, men ikke noe mer. Tenkte jeg sikkert revnet fra ende til annen, men ikke en liten rift engang Riene var slitsom når de var på det meste, men overkommelig når jeg pustet godt igjennom. Pressingen var bare deilig i forhold, jeg skrek ikke, og eneste jeg sa var "fytti katta" når hodet skulle ut hihi Hadde to jordmødre og en likblek samboer i en stol ved siden av sengen som lo godt da ja

 

Jeg er skråsikker på at det å PUSTE godt er verdi som gull!! + at man burde holde igjen de første 2-3 pressriene så kroppen får ordnet opp selv. Fikk skryt for den

[Gjest]

Hadde ikke noe smertestillende/lindrende. Syns ikke det var vondt i det heletatt. Bare som om man skulle bæsje (en litt stor hehe) bæsj.

 

Syns det var fryktelig ekkelt akkurat da hodet til babyene sto i åpningen, ikke fordi det var vondt (det "svidde" på en måte litt) men det var fordi jeg panisk tenkte "ikke revn ikke revn"

[Bea80 & Gullgutten]

Jeg hadde sykt vonde åpningsrier, fikke epidural når vannet var gått og jeg hadde stor nok åpning, da ble alt MYE bedre Det var ikke vont å presse gutten min ut og han var nesten 5 kg, og jeg presset i 1 time.

 

Det var åpningsriene før jeg fikk epidural som var jævligt. Resten var himmel i forhold.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde kun akupunktur og saltvannspapler som smertelindring, og jeg syntes ikke utdrivningsfasen var så ille- det verste var rett før jeg fikk lov å presse.

Riene var så utrolig sterke mot slutten, og trangen til å presse var så enorm, så det var virkelig et slit å prøve å la være. Så da jeg endelig fikk lov å presse var det bare en lettelse.

 

Selvsagt var det ikke noe godt å presse ut hodet, men jeg var så opptatt av å puste og jobbe at jeg glemte smerten- hovedfokus var å få ungen ut.

 

Men nå hadde jeg en relativt liten unge på 2430 g og 33cm rundt hodet, og jeg revna ingenting, så det er mulig det har noe med saken å gjøre.

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Ingen smertelindring...Fikk petedin en gang i de 47 timene jeg holdt på, men den var ikke smertelindrende,bare gjorde meg helt på tulltur mellom riene en times tid...

 

Utpressingen som jeg jo hadde gruet meg til siden jeg skjønte hvor babyer kom ut hen, den var absolutt ingenting i forhold til åpningsfasen... Revnet gjorde jeg også, men fortsatt, jeg kjente ingenting Var mer overrasket over hvor ekstreme krefter det var i pressriene

[Gjest Månefuglen med twins]

Jeg syns ikke det gjrode så vondt å presse ut tvilling1, det sprengte mest og var ubehagelig, men gud i helvete hvor vondt det var å presse ut tvilling2 uten pressrier og med ansiktet opp...hoho.. Dessuten er man lite motivert for å presse EN GANG TIL etter å ha presset ut nummer 1. Det tror jeg egentlig alle som har født kan skrive under på.. Du er liksom ikke keen på det. derfor ble det også helt umenneskelgi vondt.

[Knotten & lille persille]

Jeg hadde ingen smertelindring med nr 2 og syntes det var en lettelse da pressriene kom. Overgangsfasen som kommer før pressriene er absolutt det verste synes jeg. Husker jeg gruet meg til den lille timen gjennom hele fødselen.

[SuperGlad]

hadde lystgass. Pressinga var jo GODT! Endelig fikk kroppen jobbet slik den skulle, var befriende!