Stakkars, stakkars liiiiten....

[Anonym bruker]

Jeg var innom en barnehage idag- i jobb sammenheng. Var altså ikke på jobb i barnehagen.

 

Var vitne til at et lite barn gråt mamma hele tiden mens jeg var der. Jeg snakket til barnet og lurte på om det ventet på mamma. Da svarte den ene voksne som jobbet der at barnet akkurat hadde fått baby hjemme og savnet etter mamma var sårt og enormt.

 

Jeg fikk inntrykk av at det er vanlig at nybakte storesøsken går i barnehagen omtrent så de er sistemann hjem? Jeg hadde så vondt av dette barnet som gråt hele tiden etter mamma og sa baby at jeg fikk tårer i øynene.

 

Etter å ha snakket med andre siden i dag- som jobber bhg er visst dette helt vanlig. At man ser på permisjonstiden til mor og far som noe som angår mor og far og den nye babyen, som ikke inkluderer den "største" i samme grad.

 

HVa synes dere om dette? Og hva gjør dere som har et til to år mellom barna?

[Anonym bruker]

Det gjør meg trist at det er sånn, men ser at det er vanlig.. Kan skjønne at ungen kan ha behov 2-3 dager i uka, noen timer, men ikke mer. Hva mor har ehov for driter jeg i, det er hun og far som har bestemt seg for å få en unge til, og da får de to å ta seg av!

 

Selv håper jeg på to tette nå, og kommer ikke til å bruke barnehage i permisjonstiden!

[LivetErEnLek]

Jeg jobber i barnehage og har gjort det i 12 år nå og jeg må si at dette er IKKE vanlig. De som jobber der burde ha gjort noe med situasjonen, hjulpet barnet til å komme videre. Dva annerkjent følelsene hans, sagt noe som : jeg ser at du er lei deg og vil til mamma og jeg skjønner at det er trist, men mamma er ikke her nå, hun kommer senere. Dette barnet burde ha fått ett fang å sitte på så han kunne ha grått seg ferdig og følt seg sett og forstått. Når man gjør det, så vil barnet i 99% av tilfellene gråte seg ferdig og hatt utbytte av resten av dagen sammen med de andre ungene.

[Anonym bruker]

Så lenge man ikke vet noe om hjemme-situasjonen så er det vanskelig å si noe. Mulig mor har fødselsdepresjon? Sliter med søvn, amming osv? Kanskje babyen er syk? Eller kanskje foreldrene bare mener det er best at barnet går i b-hage som nornalt?

Hadde ungen gått i skolen så hadde man jo ikke tatt barnet ut av skolen..

 

Tror man skal passe seg litt for å "analysere" og "dømme" andres valg når man ikke kjenner hele saken.

[LivetErEnLek]

Vil bare legge til at jeg for kort tid tilbake var hjemme i permisjon med nummer tre. Han eldste går på ungdomskolen og hun mellomste går i barnehage og hun var der hver dag. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi henne korte dager, men når nummer 3 bare gråt, var syk, ikke ville spise og ofte var innlagt på sykehus og far var borte 12 timer på jobb (pendler) så var det faktisk best for den mellomste å være i barnehagen. Jobber til vanlig i samme barnehage og hadde tett kommunikasjon med dem om hvordan hun hadde der og hun var en glad laks.

[zadine]

Så enig så enig med anonym over her......man skal være forsiktige med å dømme før man vet.

Men jeg syntes også historien her hørtes sår og trist ut, og tenker nok litt som den barnehageansatte over her som sa at da burde de som jobber i bhg se og ta i mot barnet på dets følelser. Gi det et fang å gråte i, og litt ekstra trygghet, så går det over. barn har ofte bare et stort behov for å bli sett og tatt i mot på følelsene, og det å få vite at det er ok å føle sånn.

 

Og som ble sagt, man tar da ikke skolebarn ut fra skolen dersom man får man får en baby.

Jeg tror at de aller fleste mødre og fedre forsøker så godt de kan å gi bhg barna en kort dag når de er i permisjon.

jeg vet at vår tulle satte utrolig stor pris på å være 4-6 timer i bhg når jeg var i permisjon med lillegutt.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så lite stuerent å ha en mening om dette?

Om så mor har en depresjon- far kan vel hente tidlig?

 

Jeg kjenner flere i mine barselgrupper som lar far levere eldstemann (som har vært halvannet og 2,5 år to av de tilfellene jeg kjenner) på vei til jobb rett over 7, og henter disse ferske storesøstrene etter arbeidstid, da mellom halv fem og fem.

 

Er det virkelig mulig å være så egoistisk som MOR å la dette nybakte storesøskenet være borte fra den nye situasjoenen hver dag?

 

Og kom ikke med svada om svangerskapsdepresjoner. Det er nok av de som ser det som ferie å slippe å levere og hente! Og de er jo aktive på kjøpesentre så formen kan jo ikke være HELT elendig?

 

Nei, ta vare på ALLE barna deres, ferske mødre- ikke bare de nye og små. Drittlei av at denne debatten skal være så "stakkars mor som er så trøtt"..

 

Det er slitsomt å få barn- noen som er sjokkert, liksom= )

[Anonym bruker]

Herregud, så bedrevitende. Som om vi kan se bakgrunnen for denne situasjonen og sitte her på nett og bedømme det.

Get a life.

[Anonym bruker]

Er det ikke flott å vite bedre og best enn alle andre?

[Anonym bruker]

Eh- er det ingen forskjell på en halvannetåring og skolebarn, altså?

 

Jeg har ikke hatt behov for å ha noen av mine eldre mer enn halve dager 3- 4 dager i uken, og ikke hatt noen av disse scenene med mine.

 

Men JO det er vanlig i barnehagene. Sitter i en ring av 10 store bhg i min kommune, og dette er en utfordring, og derfor har vi dette som samtaleemne for de vordende foreldrene som har en pode i bhgene!

 

Anbefales! Men det er vanlig. Det viser seg også at barn av mødre/ fedre som er hjemme også er de som blir hentet for sent..

 

Tror ikke du 73 kan sammenligne èn barnehage mot dette.. Men at det er vanlig. jo- dessverre!

[Anonym bruker]

Oj- flere som føler seg truffet, ser jeg?

[Sabina og gjengen]

Haha, folk får tro hva de vil, min sønn var superstolt over å være storebror. Han skrøt av søsteren sin i bhg (han gikk i familiebhg), koste seg med de andre barna noen timer hver dag. Og innimellom hadde vi fridager/kosedager hjemme sammen alle 3. Pappaen var på jobb fra dag 1... Eldste har aldri vært sjalu på søsteren sin eller spesielt klengete/masete på meg etter hun kom. Bare slik som han pleier...

[Anonym bruker]

Vil tro at det hører til sjeldenhetene at et barn reagerer så mye på å være i barnehagen.

Da vil jeg tro at foreldrene har latt barnet begynne i bhg omtrent da babyen kom til verden, og å introdusere flere store endringer i et barns liv samtidig er aldri noen god ide, og kan skape stressreaksjoner hos barnet... Hadde barnet begynt i barnehage en stund babyen kom til verden hadde det nok vært annerledes. Men forstår selvfølgelig at foreldrene kanskje ikke fikk plass før aug/ sept heller da..

 

Synes personalet burde ta mer tak i situasjonen for å hjelpe barnet, og evt foreslå at foreldrene har barnet hjemme littegrann mer i løpet av uken til det føler seg mer trygg.

 

[Anonym bruker]

Hver gang dette skjer i vår barnehage, tar vi det opp med foreldrene. At de kanskje ikke lar barnet ha fulle dager, evnt korte dager i starten og utvide etterhvert. Som en type ny innkjøring. I 6 av 10 tilfeller fungerer det veldig bra.

 

Det er ofte ikke hva barnehagen ikke gjør som er utfordringen, men måten foreldrene velger å gripe dette på. Det er og blir deres hovedansvar, deres barn.. De barna som får denne reaksjonen har ofte ikke "bare" fått søsken, men at det kanskje er noen reaksjoner hos mor eller far i forbindelse med det å få et nytt barn som kanskje skremmer barnehagebarnet. Følelsen av å bli tilgodesett. Løsningen er nok IKKE å si: "Nå skal mamma være hjemme og kose med babyen!" For barnet ser dette i bilder og ser at den IKKE får kos, men må i barnehagen. Og er foreldrene usikre, selv etter samtaler så hender det de "glemmer" den store litt og lar den gå til det stenger. Fordi de trenger tiden å hente seg på.

 

Vi har også hatt barn som du ikke merket forskjell på. Som er kjempestolte og blir enda varmere omsorgspersoner for de små i barnehagen.

 

Jeg personlig vil oppfordre der som venter en til nå, jeg- med en ett eller 2 åring i barnehage og bruke tid med storebror eller storesøster. Det er viktig at dette barnet først og fremst blir sett.At det får følelsen av fremdeles å være deres førsteprioritet. Babyen merker jo ikke det!! Men det betyr alfa og omega for den største!

[Anonym bruker]

Har nesten to år mellom mine. Eldste begynte i bhg når yngste var 5 mnd. Han går i bhg 3 dager i uken, ca 4 timer per dag. Jeg er SVÆRT nøye på at eldste ikke skal føle seg tilsidesatt og bortplassert. Han går de 3 dagene i uken for å sosialisere seg

[Anonym bruker]

Det er faktisk mange storesøsken som ser på bhg som "sitt" sted, og synes det er helt greit å være et sted ikke babyen er. Barn er som oss voksne forskjellige.

Merker meg at fler som bare har en, eller ingen har klare planer for hva de skal gjøre når de blir 2 barnsmødre... vi for se da;) Vi har alle masse prinsipper før de i tur og orden flyr ut av vinduet.

[Bare™]

Snakk for deg selv, 1017.

[Bare™]

Ble ikke ferdig. Vi har ikke nødvendigvis prinsipper som forsvinner, men for oss som har enda flere barn, så går det en del "automatikk" i ting!!

[Anonym bruker]

som fler av dere sier, hadde det vaert ett skolebarn saa hadde man ikke tatt barnet ut av skolen.

 

MEN, ett bhg barn er som regel en del yngre, og trenger naerere samvaer med foreldrene.

 

vis dere leser bare LITT pedagogikk saa hadde dere vist litt om tilknyttningsbehovet til barn som blir storesosken.

 

er ren,skjaer egoisme aa sende barnet full tid i bhg vaer dag naar det har faat sosken.

 

naar det er sagt, er detslisomt aa den storste hjemme istarten naar baby er nyfodt. men ta hennsyn til barna deres istede for dere selv!!

 

slutt med det tullet at smaa barn har det bedre i bhg enn hjemme!

[Bare™]

Takk, anonym'en uten æ, ø og å

[Anonym bruker]

Herregud...Er dere virkelig så trangsynte?!

 

Jeg er hjemme i permisjon med mitt barn på 8 mndr. Og storebror på 2,8 år er i barnehagen mandag til fredag i 5 timer hver dag.

 

Det finnes ingen tvil i mitt hjerte om at han har det bedre der. Mer moro, mer stimuli og andre impulser. Jeg merker fryktelig godt når søndagen kommer og han har hatt helgefri at han lengter tilbake til barnehagen. Da blir han rastløs, og viser tydelige tegn på å kjede seg enda vi er flinke å aktivisere ham og å finne på tinge ham.

 

Det hører med til historien at han har gått hjemme med meg frem til han var ca 2 og et halvt og at han nå sårt trengte sosialiseringen og stimulien som ikke lenger jeg som mamma klarte å gi da han ble storebror.

 

Han begynte i barnehagen nå i august så jeg har jo vært hjemme med begge ca halve permisjonen, men jeg kjenner jeg blir mektig provosert over dere bedrevitere som mener at det er galt å ha ene ungen i bhg mens man er hjemme.

 

Ikke alle bor der det finnes åpne barnhager eller andre morsomme leketilbud. Her er det til og med mangel på offentlige lekeplasser, og der det er offentlige lekeplasser er det ingen andre barn!

 

Så ærlig talt, jeg synes faktisk hver enkelt skal få ta en avgjørelse på hva som er best for sitt barn. Jeg har en glad og lykkelig gutt som elsker barnehagen og velger da å ha ham der i min permisjon, men nyter heller fordelen av å kunne gi korte dager og impulsivt gi ham litt fri hvis vi trenger litt tid sammen eller har spesielle planer en dag.

 

 

[Bare™]

Hvorfor tar du sånn på vei da, 1048? Om barnet ditt er lykkelig og harmonisk? Det virker ikke som om dette innlegget er rettet til deg, og ditt lykkelige barn, men de som har fulle/ lange dager og et ulykkelig barn.

 

Sånn forstod jeg det, hverfall.

[Anonym bruker]

Men er det mye bedre å være hjemme med mor og en nyfødt lillesøster eller lillebror som krever mye oppmerksomhet? Hvor mye oppmerksomhet får storebror eller storesøster når mor er opptatt med nyfødte i huset? Og mor kan gjerne ha flere våkenetter, og er sliten og trøtt. Hvordan klare mor da to barn på en gang? En oppmerksomhetssyk barn, og en som trenger mye oppmerksomet?

 

Jeg spør, fordi jeg er nysgjerrig. Ikke fordi jeg vil skape noe diskusjon. Har selv bare 1 barn, så jeg vet ikke hvordan det er å ha en nyfødt i huset.

[Anonym bruker]

Tar egentlig ikke sånn på vei, men å lese denne tråden var vel egentlig bare dråpen som fikk begeret til å renne over for meg. Det har vært så utrolig mange tråder om det her inne på dib i det siste at nå kjente jeg at jeg ville svare. Mange tar alle under en kam, og jeg støtter så visst ikke foreldre som "plasserer" barna sine i barnehagen grytidlig om morgenen for så å hente dem igjen sent på ettermiddagen, men jeg regner med de fleste har sine grunner til at de gjør som de gjør og at de færreste gjør det for å slippe å være sammen med barna sine.

 

Jeg tror forøvrig det er få barn som sitter å har det grusomt i barnehagen fordi mammaen er hjemme i permisjon, men jeg kan være enig i at de vil få større utbytte av å kose seg ekstra med mammaen når hun har mulighet.

Men å gi barnet i både pose og sekk må jo være det ultimate, altså sende barnet i barnehagen man-fre og heller ha kortere dager en ekstra fridag innimellom. Da får barnet dekket både det sosiale behovet og behovet for kosetid med familien og det å være inkludert.

 

 

[Anonym bruker]

Syntes det er nokså trist,men jobber selv i barnehage og ser dette ofte. syntes det er rart at ikke det andre barnet dfår lov å være litt ekstra hjemme så han/hun også får bli kjent med det nye medlemet...det kan komme mye sjalusi ut av det hvis barnet blir "stengt" ute...ikke rart om det føler seg glemt hvertfall!