Hadde en prat med sambo nå for et par timer siden...

[Emil & Røra]

Kan du gi meg en link for jeg finner det ikke.....

[Gjest]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/140794812

[Emil & Røra]

Oi, nå har jeg lest det første innlegget ditt.

 

Jeg skjønner at det ikke er så lett og at følelser er noe annet enn fornuft - men denne mannen bør du komme deg vekk fra!

 

Han virker umoden, uansvarlig og egoistisk. Hvordan kan han behandle deg slik OG elske deg?

 

Du vet jo at du klarer deg alene for det er du jo i praksis nå! Og ingenting trenger å være for godt, kanskje dere faktisk trenger tid fra hverandre og han et skikkelig spark i baken!

[Emil & Røra]

Takk nå er jeg oppdatert og med på tankegangen deres =)

[Vanilla83]

Ja jeg tror 2 uker vekke fra hverandre vil gjøre godt. Jeg skal forsøke å ikke tenke for mye å bare nyte en liten ferie vekk fra hverdagslivet. Er veldig spent på hva han har funnet ut når vi kommer tilbake jeg.. Skal nok klare meg som alenemamma, er jo som du sier praktisk talt alenemamma nå. Tenker mest på barna som er så uskyldige oppi alt dette her. Er skilsmissebarn selv, og det var ikke det jeg ønsket for mine. Bare tanken på å ikke få ha barna mine 50% av tiden gjør meg fortvilet:(

[OsloMor]

Vel, om mannen din oppfører seg slik som du sier, så vil jeg neppe tro at han kan ha 50% av omsorgen for barna.

Det jeg mener, er at det ikke nødvendigvis må være en 50/50 deling ved skillsmisse.

Uansett, så er jo dette en vanskelig situasjon for dere, håper det ordner seg til det beste for alle og særlig barna.

[Emil & Røra]

For de fleste barn er det bedre å ha lykkelige foreldre enn å ha to ulykkelige foreldre i samme hus!

 

Ved å gå fra mannen kan du skåne barna fra å ha en ulykkelig mor. Er det en ting forskning viser er det jo nettopp hvordan mors følelsesliv påvirker psykisk utvikling hos barn (så du aftenposten i går?).

 

Ut i fra det du beskriver tror jeg ikke samværsordningen ville komme til å bli 50 /50. Da får han jo ikke tid til å trene, jobbe eller feste!!!!

 

Skilsmisser har så utrolig mange forskjellige resultater, din barndom er bare en av mange muligheter.

[Ole`s mamma]

han har nok funnet seg en annen. Du klarer deg flott uten ham. Bedre enn før til og med..

Han er barnslig og kan ikke sette pris nok på deg.

[Vanilla83]

Med den jobben han har er det vel heller tvilsomt at han kan det. Jeg leste ikke avisa igår nei, men det er nok noe i det. Får vel bare se hva denne ferien fører til å ta ting som de kommer etter det. Håper bare for ungene sin del at vi kan komme frem til et kompromiss vi begge kan være happy med.

[Gjest]

Ser mange av dere mener hun bør gå, og det var mange av dere som mente det når jeg var i en relativt lik situasjon for en tid tilbake.

 

Jeg tror at en del jobbing med ting kan forbedre og forandre mye.

Jeg presset også min mann MYE på dette, jeg kjeftet, gråt, var sur og lei og slett ikke lykkelig, men det var ikke oppskriften på hvordan gjøre ting bedre. Det gjorde bare ting verre, han ville jo heller ikke være hjemme sammen med ei sur, kjeftete kone, og ble bare enda mer borte.

 

Det kuliminerte i sommer, hvor jeg på en fest begynte å fortelle hans venner at ting faktisk ikke var så sabla perfekt og at jeg var drittlei av at han alltis var med på alt. Og siden de selv har barn og familie og ikke mulighet til å være med på alt så tror jeg de også skjønte tegningen.

 

Det å spille ball med flere enn ens egen partner, og at han får innspill fra andre enn den "sure kjerringa" gjør mye for hvordan ting oppfattes.

 

I tillegg så krever dette selvfølgelig noen ting som er enormt vanskelig, at begge faktisk ønsker å jobbe med ting. Men da må man også skjønne hva det er man jobber med. For det kommer til å være tøft for alle parter.

 

Kanskje en påminnelse til mannen om at faktisk også du har et liv er greit HI?

Legg avtaler til tiden han egentlig er borte og la ham sitte hjemme er første skritt på veien. Det gir ikke mer tid sammen, men er en begynnelse. Etterhver kan jo disse avtalene dine bli forsinket på ubestemt tid, du sitter klar hjemme men vet ikke når du må dra, men dere kan jo se en film sammen mens dere venter?!

 

 

[Miss Misantrop]

Har du jobb?

Hvorfor reiser dere og ikke han?

Har han en annen?

Er han interessert i å jobbe med forholdet?

 

Jeg hadde blitt gal om jeg skulle bodd med en mann som din. Selv om han hadde vært verdens greieste sånn ellers hadde jeg ikke klart å dra lasset helt alene samtidig som jeg ble ignorert og vist svært liten respekt. Små barns tiden er hektisk. Han var ikke klar for det, kanskje vil han heller aldri bli klar. Forstår at det gjør forferdelig vondt akkurat nå, men jeg håper og TROR at du og barna får det bedre uten ham eller at han velger seg tilbake til dere når han får tenkt seg om litt. Pause er sjelden av det gode, da er det bedre å sende barna til moren din slik at dere får alenetid sammen. Hvis man har mellom menneskelige problemer må man gå bort til.... ikke bort fra.

 

Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka?

[PAVEEL]

NÅ er det på tide å ta av seg silkehanskene vanilla83.

det er nå du må være tøff, steik hakke tøff og. legg i fra deg det du føler, iallefall ikke vis det for ungene.

gå med hevet hodet, la han få kjenne på kroppen hvordan det er uten deg.

og, ALDRI føl at det er din feil, at du har skyld i denne "pausen". uansett hva han sier... kjenner lusa på gangen for å si det sånn....

forhåpentligvis ser han hva han mister, at han legger fra seg "gutten" og finner frem "mannen og pappan" i seg.

om han ikke gjør det, så får du det bedre uten han.....jeg garanterer!

 

 

styrke klem fra ei som har opplevd noe av det sammen og er en lykkelig alenemamma:D

[Vanilla83]

Jeg går for tiden hjemme med lille, så har ikke jobb nei. Vi reiser for å komme åss litt på avstand fra hverandre, han har rett og slett bedt om en liten pause. Forhåpentligvis vil den gjøre godt for åss begge så vi kan starte på ny frisk. Litt skyld har jeg nok helst sikkert i alt dette oppstyret, men synes likevel ikke det er akseptabelt måten han har oppført seg på i det siste. Håper ting ordner seg til det beste for barna, det er dem jeg bekymrer meg mest for. Klemmer er alltid godt å få

[Miss Misantrop]

Hadde jeg reist hadde jeg latt barna være igjen med far hvis det er mulig. Jeg tror du gjør noe dumt med å reise.. virkelig... Jeg tror han har en annen også. Fester der han ikke kommer hjem om natten og utallige treningsøkter syntes jeg tyder i den rettningen. Ville ikke hatt henne i mitt hus... tror kanskje jeg til og med hadde kommet uventet tilbake en natt (for å hente noe eller fordi jeg ville gi han en klem eller noe annet dumt) så ser du om han er der eventuelt om du har besøk på soverommet.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Signerer Miss Misantrop sånn halvveis... Hadde ikke latt barna være alene med en far som ikke er tilstedeværende.

Men det skurrer ja!

Dra tilbake uanmeldt. Er han ikke hjemme, vent og se om han kommer hjem i det heletatt.. Og om han ikke kommer hjem på 2 dager vet du iallefall at han ikke er trofast...

[millie+2klumper]

Harn har deg akkurat der han vil ha deg nå ja. Men jeg vil anbeafle deg og være mer el mindre likegyldig og late som om du er enig i at dette er det beste for han har jo tydeligvis IKKE tenkt å forandre noe med seg selv og sin levemåte! For han kommer til å komme tryglende tilbake. Merk deg mine ord! Men for all del ikke trygl du! Det vil bare gjøre vondt værre. Og jeg er også redd for at han har ei annen så kansje ikke så dumt å dukke opp uanmeldt en kveld...

Visst du vil prate litt så kan du godt sende meg en pm. Vet hvordan du har det og jeg tror jeg vet litt om hvordan mannen din tenker også for han høres veldig ut som min som sagt! Håper du klarer og drite litt i han nå.. Minn deg selv på med gjevne mellomrom at han rett og slett ikke gjør deg lykkelig! Å visst han vil gå så får han bare gå.

Sender deg en god klem!

[Mia_73]

Om han har en annen eller ikke vil jeg ikke spekulere om. Men hver gang jeg hører "pause fra forholdet" går alarmen hos meg. Pause er så å si alltid begynnelsen på slutten, veldig få som klarer å fortsette og få det bedre etterpå.

 

Så hadde jeg vært du ville jeg nok forberedt meg litt på at det kan være over for hans del.

 

Og selv om det er vanskelig å tro nå - til påske har du det bedre!!!

[millie+2klumper]

Men jeg ville ikke latt barna være igjen hos han nei!

[Gjest]

Slapp av a jenter.

Det er ikke automatikk i at menn som jobber så mye som HIs mann er utro så fort de da velger å bruke tid på trening,f esting og annet.

 

Som sagt, min har gjort det samme, og ærlig svart også at han var mer borte fordi han ikke ville være hjemme med meg som var sur og masete hele tiden...

 

Menn som jobber veldig mye, og i tillegg har kompisene sine på jobb, OG er relativt nybakt pappa, noen av dem reagerer bare sånn, de trenger plutselig en frihet de kanskje ikke har hatt behov for tidligere. De trenger rett og slett å løpe litt fra seg en gang til, selv om de burde være ferdige med det. Og det hjelper faktisk ikke med mas og kjefting og trusler. Man må virkelig sette seg ned og grave dypt i ting for å komme noen vei. Man kommer inn i en ond sirkel og den er vanskelig å komme ut av.

 

Jeg tror at HIs samboer er en av disse, på lik linje med han jeg har her hjemme. Jeg tror nemlig at min kan finne på å ha slike faser igjen senere også, og da må de håndteres på en måte som passer for situasjonen.

 

 

Når det kommer til utroskap, jeg også fryktet det, spesielt etter noen innlegg her på dib og tilhørende svar. Så jeg ordnet faktisk barnevakt og dro og sjekket at han var på trening, og det var han gitt;) Uten selskap!

[Vanilla83]

Helt oppriktig tror jeg ikke han har noen på si, jeg tror han drar og trener som han sier. Mulig jeg er naiv, men jeg velger nå å tro det. Ikke kan jeg dukke opp uanmeldt heller, da treningen foregår innenfor arbeidsplassen hans, og man må ha en spesiell ID for å komme inn der. Jeg har sett arbeidskollegaer hente han her for å kjøre på trening sammen, så jeg håper og tror han er oppriktig når det kommer til det stykket. Ikke lett dette

[Lilith]

Jeg har nettopp vært gjennom et brudd selv, etter 9 år sammen. I mitt tilfelle fant han seg en annen dame. Han begynte også å trene på den tiden...Jeg forstår godt hva du går gjennom!

 

Prøv å ta vare på deg selv, ikke påta deg all skyld, man er to i et forhold. Søk hjelp og trøst hos venner og familie. Pust dypt! Jeg var langt nede da det skjedde for 6 uker siden, men det går MYE bedre nå.

 

Foreslå familieterapi, kanskje?

 

Ønsker deg masse lykke til, og uansett hva som skjer, gjør det så enkelt som mulig for barna, sett dem først. Jeg har svelget masse kameler og stolthet pga. sønnen min de siste ukene.