Vanilla83 Skrevet 13. oktober 2009 #1 Skrevet 13. oktober 2009 ... og han ville flytte fra meg :(:( Han syntes ikke vi hadde det bra, og mente siden jeg hadde gjentatt så mange ganger at jeg ville flytte og at vi ikke hadde d fint, så hadde han begynt å tro på det selv. Jeg fikk helt panikk og begynte å strigråte, jeg vil jo ikke dette, jeg vil jo ordne opp i problemene, vi har jo to barn sammen! Han sa også at grunnen til at han hadde trent så mye osv var at han ville ut av huset og maset mitt. Nå skal jeg og barna til min mor i sandefjord i et par uker, og jeg er så UTROOOOLIG redd for at han skal finne ut han har det bedre uten åss. Han ville ikk ekysse meg før han dro, og jeg fikk ikke annen respons på "jeg er glad i deg" enn et smil. Han trøstet meg iallefall og avspaserte en time for å hjelpe meg å legge barna. Jeg føler hele verden min raser sammen, dette kan ikke være sant!
OsloMor Skrevet 13. oktober 2009 #2 Skrevet 13. oktober 2009 Han prøver å psyke deg ut ved å late som om det er han som ikke vil ha DEG. Slik du skrev i det forrige innlegget, så var det jo han som handlet svært uakseptabelt. Du vil vel heller ha en hverdag uten alt det du beskrev i forrige innlegg, enn en mann som legger skylden på deg og driver med følelsesmessig utpressing. Nå må du bare ta deg sammen, og belage deg på en hverdag uten en mann som ,etter hvordan du beskriver det, kun forsurer hverdagen til familien.Din verden faller kun sammen om du tillater at den gjør det. Lykke til!
Vanilla83 Skrevet 13. oktober 2009 Forfatter #3 Skrevet 13. oktober 2009 Det var det, men nå føler jeg at alt er min feil. At det er jeg som har vært masete og forsuret hele forholdet. Jeg føler jeg har sviktet mine to barn på det groveste fordi jeg har gjort det sånn at mamman og pappan deres muligens går fra hverandre. Tror du virkelig han sier dette kun for å psyke meg ut? Har jeg virkelig undervurdert ham så hardt...
mylittlecat Skrevet 13. oktober 2009 #4 Skrevet 13. oktober 2009 Vel, for å være helt ærlig ser det ut som han har fått deg akkurat der han ville. Nå som HAN går, er det du som står igjen å "skriker", og han har (fortsatt) makta. Han vet jo at du mest sannsynlig kommer til å gjøre hva som helst for å få han tilbake, og det er det han vil. Nå må du virkelig tenke deg godt om før du kaster deg i armene hans igjen. For gjør du det, går du tilbake til et, mest sannsynlig, enda værre liv enn det du hadde før. For han har deg tydeligvis rundt lillefingeren sin. Jeg sier ikke dette for å være slem med deg, men dette tror jeg er sannheten. Det lyser ganske godt igjennom innleggene dine.
Gjest Skrevet 13. oktober 2009 #5 Skrevet 13. oktober 2009 Uff, så utrolig trist å lese. Vil bare gi deg en klem, og si at det slettes ikke trenger å være verdens undergang! For snart 1 år siden gikk pappaen til gutten min og jeg fra hverandre. Lillemann var da rett under året. Det har vært tøft, men jeg skjønte raskt at det var riktig. Mitt i et brudd er det så mange følelser og tanker, men når man får ting litt på avstand skjønner man ofte hvor "naiv" man har vært. Ofte når man tenker tilbake på forholdet man hadde kan man ikke fatte at man har holdt ut en gang. Jeg tror det vil bli sånn for deg også. Oppførselen til samboeren din høres helt fryktelig ut, og jeg tror nok du vil klare deg kjempebra på egen hånd, du har jo tross alt nesten vært alenemor en stund allerede. Nå har jeg møtt en fantastisk mann, som er utrolig flink med gutten min, og om noen måneder skal vi ha nummer to. Ting ordner seg, de blir ikke alltid slik man har tenkt, men som oftest går det utrolig bra likevel. Du virker som en utrolig jente, og jeg tror egentlig du kommer til å innse at du fortjener bedre etterhvert.
Mamma'n til blomsterbarna=) Skrevet 13. oktober 2009 #6 Skrevet 13. oktober 2009 Det er akkurat det han vil at du skal føle.. At alt er din feil, sånn at han ikke får dårlig samvittighet fordi han innerst inne vet at det er hans feil.. Rotete, ja.. Håper du skjønner... Noen ganger har mamma og pappa det best hver for seg. Og sånn er det bare.. Huff, skjønner godt at dette er veldig tøft for deg, og unner deg virkelig ikke dette..! Ta tiden til hjelp, tror det er bra at du skal til din mor i noen uker, så får han kjenne på det å være alene. men da må DU være sterk. Lat som at det ikke gjør noe. At det er dette du vil.
It's all about me Skrevet 13. oktober 2009 #7 Skrevet 13. oktober 2009 Han har deg rundt lillefingeren og vil bekrefte det. Ved at du reiser bort så kanskje han finner ut hvor tomt det er uten dere og du finner ut hvor mye bedre det er uten han. Så er det du som har tatt over styringen. Lykke til, du får det noek mye bedre disse ukene.
lanoforliten Skrevet 13. oktober 2009 #8 Skrevet 13. oktober 2009 Huff, føler sånn med deg. Men han høres ut som verdens største egoist spør du meg. Selv om det er grusomt nå så må du jo til syvende og sist ha det bedre uten denne mannen. Du trenger nok bare tid til å innse det og bli vant til livet uten han. Han er ikke det du trenger i livet, du trenger en som stiller opp og virkelig bryr seg og vil det beste for dere. Huff, håper det ordner seg for deg og dere....
Blåmandag¤ Skrevet 13. oktober 2009 #9 Skrevet 13. oktober 2009 Enig med de over. Han manipulerer deg og får det til å tro akkurat det han vil.
Vanilla83 Skrevet 13. oktober 2009 Forfatter #10 Skrevet 13. oktober 2009 Huff jeg håper det.. Jeg er så redd for å komme tilbake for å finne ut at han virkelig ikke vil mere. Jeg er livredd for det:( Jeg hadde virkelig håpet vi kunne fått orden i dette uten at det skulle gå så langt. Jeg må være helt utrolig naiv, for jeg klarer liksom ikke helt å forstå at dette er et spill fra hans side. Det er over min fatteevne at det går an å være så rett og slett slem!
lanoforliten Skrevet 13. oktober 2009 #11 Skrevet 13. oktober 2009 For meg så høres dette ut som en mann du burde komme deg bort fra. Han høres ikke bra ut for hverken deg eller barna... Men klart det er tøft, du har min fulle forståelse!!
Mamma'n til blomsterbarna=) Skrevet 13. oktober 2009 #12 Skrevet 13. oktober 2009 For det første, så er det veldig vanskelig å se ting fra sitt eget ståsted.. man må noen ganger få ting fra et annet perspektiv..=) Jeg leste ikke hele tråden din sist, men jeg leste en god del. Han tvinner deg rundt fingeren, og det er der han vil ha deg. Tenkte sånn som noen andre der inne, at han muligens har en annen på si.. Men vet ikke. Mulig jeg tenker sånn om alt når menn er borte lenge, fordi jeg har vært igjennom det selv.. Han kjenner deg sikker godt nok til at dette var den reaksjonen han trodde han kom til å få. Men hvis du drar med et smil om munnen når du skal dra, kommer nok pipa til å få en annen låt. For da er du plutselig ikke den han trodde likevel og blir usikker. Du tror du kjenner han, ved at han ikke er så slem. Men mannfolk er utspekulerte dyr, som gjerne får det som de vil.. Ønsker deg lykke til! En god klem fra meg =)
Mamma til en prins+spire Skrevet 13. oktober 2009 #13 Skrevet 13. oktober 2009 Du er sterk, sterkere enn du aner. Ikke la han manipulere deg! Bruk disse ukene på å finne ut hva DU vil. Ønsker deg masse lykke til! Dette finner du ut av
ventejenta Skrevet 13. oktober 2009 #14 Skrevet 13. oktober 2009 Slik jeg ser det er det ikke nødvendigvis et kynisk spill fra hans side, men heller at han har en litt vridd virkelighetsoppfatning. Han ser ikke det samme som du ser. Uansett er jeg enig med de andre her i at om dere skal finne tilbake til hverandre må du stille krav. Du kan ikke trygle ham om å komme tilbake, for da vil du samtidig bekrefte at hans virkelighetsoppfatning er den rette. Og du kan ikke leve med å ha det slik som du har hatt det nå... Etter at du har vært borte i et par uker, må dere ta dere en ordentlig prat sammen. Helst sammen med en objektiv tredjeperson, f.eks. familieterapeut. Da må du fortelle ham at du gjerne vil ha ham tilbake, og at du ønsker at dere skal leve livene deres sammen, MEN at det ikke kommer til å skje om ikke han begynner å bli en del av familien, ta hensyn til dine ønsker, og tilbringer tid sammen med dere. Utifra det du skrev i det forrige innlegget ditt virket det som at han mener at deres oppgave er å bytte på å passe barna, at det er bortkastet at begge er hjemme samtidig. Jeg tolker det slik fordi du skriver at han gjerne stiller opp som "barnevakt" dersom du har planer. Si at du ønsker å være kjæresten hans, ikke bare mor til hans barn, og at du ønsker at dere er en FAMILIE sammen. Masse lykke til!
Vanilla83 Skrevet 13. oktober 2009 Forfatter #15 Skrevet 13. oktober 2009 Sant å si så er han ikke en dum en nei.. Vel, jeg drar kanskje ikke med et smil, men jeg skal gjøre mitt beste for å ikke vise hvor lei meg jeg er. Forhåpentligvis får han tenkt seg godt om når vi er borte og innse hva han kan komme til å miste. En god klem føltes veldig godt akkurat nå. Noe av det værste med denne prosessen er å ikke vise barna hvor innmari fælt jeg har det, DET er tungt gitt..
Vålerenga12 m/ 3 små Skrevet 13. oktober 2009 #16 Skrevet 13. oktober 2009 Han vet hvor høyt du elsker han, og han vet innerst inne at du aldri vil gå fra han. Dessverre, du kommer til å få det bedre OM han forsvinner - for da slipper du alt dette tullet. Det krever mye fra deg å gå så langt, men kanskje du faktisk skulle si: OK, om det er sånn du vil - så går jeg. Ta med deg barna og forsvinn. Du finner fort ut om han elsker deg eller ikke - gjør han ikke det kommer han ikke til å bry seg. Han tvinner deg rundt lillefingeren og vet hva han skal gjøre mot deg. Du burde faktisk sette deg ned og tenke etter om du vil ha et slikt liv de neste 20-30årene! Dette går utover barna også. Når de får se sin mor gråte fordi far forsvinner, så er barna også skadelidende oppi alt dette. Mannen VET at barna gråter og han vet at de trøster deg. Og han vet at DU må trøste DE. Han bryr seg jo ikke om deg eller barna når han forsvinner! Sett hardt mot hardt og finn ut om du har det bedre uten han i en toukers-periode ELLER om han finner ut at han har vært en drittsekk. Lykke til!
Emil & Røra Skrevet 13. oktober 2009 #17 Skrevet 13. oktober 2009 Hvis du flere ganger har sagt til ham at du vil flytte og at dere ikke har det bra så er det vel helt naturlig at han også begynner å vurdere forhholdet. Hvorfor skal du si slike ting og når mannen sier det så er det å manipulere? Jeg synes dete r helt på sin plass at du har dårlig samvittighet. Jeg har gjort slike ting selv - og har veldig dårlig samvittighet. Ta ansvar for det du evt har gjort med forhholdet. Det han har bidratt med av "dritt" får han ta ansvar for - men du kan ta ansvar for ditt.
Emil & Røra Skrevet 13. oktober 2009 #18 Skrevet 13. oktober 2009 Herregud! HI har jo selv sagt til ham at hun vil flytte og at hun har det dårlig i forholdet. Hvorfor er det så mye værre at mannen sier det. Han gjør jo ikke noe galt mot henne!
Gjest Skrevet 13. oktober 2009 #19 Skrevet 13. oktober 2009 Leste du det forrige innlegget til Hi, Emil & Røra?
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 13. oktober 2009 #20 Skrevet 13. oktober 2009 jeg setter en 5'er på at han har noe på gang et annet sted! jeg sier som de fleste andre her, ikke la han manipulere deg! makan! snart får du skylden for at han både har ny dame og flytter ut. tross alt, du lar han ikke få leve.. håhå. det er bedre å være alenemor alene, enn alenemor sammen med en udugelig idiot. klem
ventejenta Skrevet 13. oktober 2009 #21 Skrevet 13. oktober 2009 Emil & Røra: Jeg regner med at du ikke har lest det forrige innlegget til HI? Jeg forstår godt at du svarer som du gjør utifra det hun har skrevet i dette innlegget, grunnen til at vi andre svarer som VI gjør er at vi har lest alt hun har skrevet i det forrige innlegget, hvor hun fortalte nokså inngående om forholdet deres.
therehag Skrevet 13. oktober 2009 #22 Skrevet 13. oktober 2009 hm.. ikke enig i alt med emil og røra skriver... jeg er enig i at du får ta ansvar for det du har sakt, men du sa det jo for å få han til å forstå. det at han ikke tror dere har det bra er overhodet ikke din feil, men fordi han tror at han kan finne seg en dame som tilatter han alt det du ikke vil tilatte han. desverre kommer han da til å dø alene for slike tøffeldamer finnes det ikke mange av... Og når han skjønner dette så: a-har du funnet deg en annen skikkelig bra kar, og han kan ha det så godt. b- han kommertilbake og oppfører seg bra. Men jeg må si jeg er stolt av deg!!! det er faktisk lettere å leve alene, men med en litt mere hektisk hverdag enn hva det er å leve sammen med noen ulykkelig-ingenting er mere ensomt enn det! og forhåpentlighvis så deler dere foreldreretten(hvis det skulle komme så langt) 50/50, så kommer han til å innse at han har krevd altfor mye av deg, og at han er en stor SOPP!!! lykke til. Uansett så kommer du til å klare deg bra, det er jeg HELT sikker på!! du høres ut som en flott mamma!!!
Mamma'n til blomsterbarna=) Skrevet 13. oktober 2009 #23 Skrevet 13. oktober 2009 "en uekte venn er verre enn en uvenn" Tenk på dette....
Gjest Skrevet 13. oktober 2009 #25 Skrevet 13. oktober 2009 Hvis du leser det, skjønner du nok hvorfor vi har svart det vi har svart.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå