Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #3 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg hadde best forhold til farmor. Hun var pappas stemor og hun hadde bare meg og broren min. Mormoren min lever enda, men hun har så mange barnebarn. Jeg er selvfølgelig veldig glad i henne, og vet at jeg betyr noe spesielt for henne fordi jeg er hennes første barnebarn. Men damen som valgte å være farmoren min glemmer jeg aldri.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #4 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg hadde best forhold til mormor ) Morfar døde da mamma var 5år, farfar døde da jeg var 1år og farmor hadde aldri tid..
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #5 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg hadde - og har - et godt forhold til de begge, men aller best til min farmor.
Malita Skrevet 12. oktober 2009 #6 Skrevet 12. oktober 2009 Farmor. Savner henne veldig og synes det er trist hun ikke har fått opplevd barna mine og omvendt.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #7 Skrevet 12. oktober 2009 armor bodde på samme plass som oss og jeg var mye der - hun var dagmamman min til jeg begynte i barnahagen. Mormor bodde 3 timer unna så d ble litt mer spesielt hver gang hun kom eller når vi skulle overnatte hos henne. Men hadde like godt forhold til begge to. Men mormor døde da jeg var 12, mens farmor lever enda 85 år gammel:)
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #9 Skrevet 12. oktober 2009 Mormor har jeg aldri møtt så det må bli farmor som døde da jeg var 17 år.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #10 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg hadde verdens beste mormor, og jeg hang i skjørtet hennes nesten hver dag - Hun slo støvsugeren når den laga så mye bråk at jeg tok til tårene, baka boller sammen med meg og lot meg tisse i kjøkkenvasken fordi jeg syntes trappa ned i kjelleren var så skummel. Min stakkars farmor var plaget med psykiske problemer, og var tvangsinnlagt på mentalinstitusjon mange ganger. Hun smilte aldri og lot oss aldri sitte på fanget hennes. Hun prøvde å slå meg i fjeset med knyttneven da jeg var rundt 10, fordi hun sikkert trodde jeg var noe farlig. Hun var jeg redd.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #11 Skrevet 12. oktober 2009 Mormor. Verdens beste mormor. Farmor har vel aldri brydd seg stort.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #12 Skrevet 12. oktober 2009 Hadde best forhold til min farmor, hun var i nærheten hele oppveksten, mens mormor så vi kun 1-2 gang i året i ferier og ei og anna Jul.
Verdens tøffeste mamma Skrevet 12. oktober 2009 #13 Skrevet 12. oktober 2009 Mormor!! Hun var verdens beste!!!!! Hadde lite kontakt med min farmor..
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #14 Skrevet 12. oktober 2009 Helt klart farmor!!!! Hadde en god mormor og, men så henne ikke så mye....
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #15 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg hadde best forhold til mormor. Men mine barn har alltid hatt best forhold til sin farmor.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #16 Skrevet 12. oktober 2009 Farmor :-) Vokste mer eller mindre opp hos henne og farfar. Fantastiske mennesker som jeg kan takke for alt godt her i livet :-)
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #17 Skrevet 12. oktober 2009 Mormor. Bodde i nabolaget hennes så jeg så henne mye og hun var en sånn person som virkelig brydde seg som familien sin. Og barnebarna var veldig viktige for henne. Farmor bor så langt unna og har vel aldri engasjert seg i livet vårt. Veldig synd..
Gjest Skrevet 12. oktober 2009 #18 Skrevet 12. oktober 2009 Farmor - utvilsomt! Henne har jeg fremdeles et godt forhold til- var på besøk hos henne senest idag og satt og skravlet noen timer! Var naboer til farmor og farfar hele barndommen, til jeg flyttet hjemmefra. Mormor og bestefar bodde langt unna (er døde nå), og jeg har aldri hatt spesielt godt forhold til dem.
Gjest Skrevet 12. oktober 2009 #19 Skrevet 12. oktober 2009 Mormor var min favorittperson i hele verden. Glad i farmor også, men hun bodde lenger unna.
Tommage♀♂ Skrevet 12. oktober 2009 #22 Skrevet 12. oktober 2009 Vi vokste opp i nabohuset til mormor og morfar, og gikk dermed ut og inn der som vi ville. De tok oss med til fjells hver søndag, eller på biltur i den gamle Kadetten uten nakkestøtter, så stoppet vi og fanget rompetroll i vann. Vi overnattet der ofte, og rømte dit når vi var fornærmet over noe hjemme. Min mamma lot det skinne klart gjennom at hun ikke likte farmor og farfar så godt, derfor var vi ikke der så ofte som vi burde, selv om de bare bodde 4 mil unna. Ikke før jeg var voksen, og farmor død, har jeg innsett hvilket flott menneske min farmor faktisk var! Gavmild som få, selv om gavene kanskje ikke alltid falt i smak hos mamma. God og rund, kjærlig, stolt og en god kokke. Synd jeg ikke så det før=( Faktisk litt bitter på mamma for at hun ikke klarte å holde følelsene for seg selv. Selv er jeg veldig obs på at farmor er like god som mormor, selv om de ser mormor hver dag og farmor bor flere timer unna. De skal aldri få følelsen av at noen de er glade i ikke er gode nok!
aanonym Skrevet 12. oktober 2009 #23 Skrevet 12. oktober 2009 Forresten godt å lese at folk setter farmor vel så høyt som mormor - for en som ikke har sjans til å bli annet enn farmor...
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #24 Skrevet 12. oktober 2009 Farmor, så morfar, så farfar og langt uttimellom kom mormor.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #25 Skrevet 12. oktober 2009 Hver gang jeg besøkte farmor klaget hun over at klærne mine var stygge, mammas jobb var dårlig, jeg var ikke pen nok, jeg var ikke tynn nok, jeg var ikke snill nok, jeg rotet nok mye hjemme, jeg var en plage for foreldrene mine osv osv... Jeg pleide å dra til verdens beste mormor for å slippe unna farmor når hun kom på besøk. Farmor kunne bare kritisere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå