De narkomane kan egentlig bare takke seg sjølv..

[cherry coke]

Hehehe, ja Teline kødder=)

Hun er jo blant de mest omsorgsfulle og empatiske her inne. Tror bare hun ville vise hvordan noen faktisk er.

[Patetica fåkksi]

Ok, *puster igjen*.

[Gjest]

Flott, pusting er en fordel

[CottenCandy♥Butterscotch]

Det er ganske så blåøyd å tro at de narkomane bare har seg selv å takke, det ligger alltid noe mer bak enn bare stoffer. De fleste har hatt en fortid som fører dem inn på den veien de havner, de har hatt omsorgsvikt i forskjellig grad, de har havnet i feil miljø, fått "feil vennegjeng", det er en lang vei å gå før man ender opp som tung rusmisbruker. Syns det er kaldt og upersonlig å ikke skulle bry seg, de trenger hjelp, veiledning, et godt støtteapparat og OMSORG.

[___]

Akkurat som at alle idrettskader er selvforskylt, kreft kan man stort sett takke seg selv for til og med de fleste deppresjoner er selvfoskylt fordi folk ikke sørger for å sove nok osv.

 

 

[Cat.68]

Jeg er helt enig med de fleste her, men vil likevel komme med en liten innskytelse. Ikke alle som blir narkomaner kommer fra et ressurssvakt hjem med dårlige oppvekstkår eller dårlige foreldre. jeg er til dels enig i at det ofte er et resultat av at personen sliter med noe eller savner noe i livet sitt. Men det trenger ikke å være foreldrenes skyld.

 

Er kanskje en viktig pekepinn at et stort antall av narkomane slitt med udiagnostisert ad/hd.ofte fører det med seg et liv der alt skal "skje" og kommer der i kontakt med rusmidler. Selvmedisinering er det mange som kaller det, til slutt går det over styr.

[CottenCandy♥Butterscotch]

Nei, jeg sier heller ikke at alle narkomane kommer fra et ressurssvakt hjem, jeg sier at det alltid, eller for å være dib-korrekt da, VELDIG OFTE ligger noe mer enn selve dopet bak. Som f.eks udiagnosert ad/hd.

[Sjefsmegga]

Vi kan jo nevne søsteren til vår egen statsminister.....det skjer i de beste familier. Kan ramme hvem som helst, også våre egne barn, det finnes det ingen garantier for at det ikke vil gjøre.

Man kan forebygge så godt man kan, men aldri helgardere seg.

[cherry coke]

Ja..

Kan jo nevne her inne at broren min er narkoman. Han bruker ikke narkotika lengre, men har tilleggssykdommer som følge av misbruket.

Han kommer fra et ressursterkt hjem. Mye varme og mye omsorg. Vi har vært veldig priviligerte og aldri mangler hverken kjærlighet, varme, omsorg eller materielle ting.

Han prøvde hasje første gang han var kun 13 år. En mann i 20-årene klarte å innbille han at det var tøft og kult. Som liten 13 åring høres dette all right ut, han ville bli en del av den tøffe gjengen. Problemet var bare at han klarte ikke slutte, men det gjorde de andre. Han har ruset seg på det aller meste og har vært døden nær. At han ikke bor på plata i dag er et under.

 

Poenget er at det kan ramme dine egne barn. Vi kan gjøre hva som helst for å beskytte, men vi har ingen garantier.

Man kan godt si at misbruket hans er selvforskyldt, men det har ikke vært mindre synd i han fordi.

Han er min lilebror og jeg husker enda da han sprang rundt føttene mine med de viltre krøllene og det nydelige smilet.

 

[thea - M har gull i gulping]

Kjenner jeg blir lei meg jeg også!

Narkomane er mennesker med problemer. Noe som er normalt blant alle mennesker!

Jeg hadde en stefar som var alkoholiker, en pappa som er spilleavhengig og har en svigerbror som er narkoman. Det er ingenting vondt å si om noen av dem!

Svigerbroren min er over 30 år og har vært narkoman siden han var tenåring.. Han er utrolig koslig og veldig blid og fornøyd når han er på besøk og ikke er dopa (har enda ikke sett han dopa')

Har også en kompis der moren brukte dop under graviditeten. Han ble født avhengig og måtte ligge kjempe lenge i kuvøse. Han har faktisk slitt mye med dop før..

Det kunne aldri ha falt meg inn å se ned på en narkoman. Det blir nesten det samme som å skulle se ned på en som feks har spisefortstyrrelser..

Det er lov å ha andre meninger, men å ikke skulle ha empati for andre og synes at dem har kun seg selv å takke! Herregud. Grow up!

Det blir det samme som at jeg skal si at jeg ikke synes synd i dem som er deprimerte. Nei dem har bare seg selv å takke, de kunne jo bare ha la vært å blitt lei seg!

Nei trokke det!

[Tøysetipp]

Det er en sånn nedenfra og ned holdning som solstråle og andre som mener de får skylde seg selv har. Ikke minst viser det liten evne til empati og forståelse. Kanskje mest forståelse, for man trenger ingen legitim grunn til å ta dårlige beslutninger til livet som kan få større konsekvenser enn man er klar over per da. Ofte er det jo slik at dårlige forbilder ovberfører dårlige verdier til barna. Ressurssvake hjem med påfølgende rusmisbruk bl.a. Hvordan kan man forvente av barn hvor det mest grunnleggende som atferd og læring (som bl.a empati etc.) dannes allerede som lite barn?

 

Uansett om de gjør ukloke valg, om de har dårlig dømmekraft eller havner i uføret er det naturlig å tro at det finnes lite livskvalitet i noe som helst misbruk. Å ta utgangspunkt i seg selv og hvordan man er som person- for så å dømme andre, viser liten evne til refleksjon og bredde. Jeg velger å tro at det er det 'dere' gjør. Hvor dere selv ikke evner å sette dere inn i en slik situasjon, men står på utsiden og er profet i eget land. -Ikke bra!

[De to sjarmtrolla og guttspira]

Jeg fikk utrolig vondt i magen og hjerte av å lese noen av innleggene her. Jeg er selv sykepleier, og jobber nettopp med ungdom/voksne over 18 år som vil bli rusfri. De fleste har faktisk en grusom oppvekst preget av voldtekter av familiemedlemer, vold, udiagnotisert ADHD, foreldre som ruser seg under oppveksten. Kan jo bare tenke seg selv om en er oppvokst med en rusavhengig pappa. Da kan godt barnet tro at dette er normalt, når foreldrene tilbyr de stoff. Dette skjer i ett veldig tidlig stadie i livet, og de har kanskje ikke lært noe om stoff enda på skolen. Det er selvsagt andre årsaker til at mennesker ruser seg også. Nevner bare de jeg er mest borti på min jobb. Er selvsagt flere som kommer fra ressurssterke familier også. Men jeg aksepterer alle grunner, her er ingen bedre eller værre enn andre. Det er så utrolig spennende og se hvor gode og snille disse personene er når de blir avruset. Og jeg lærer utrolig mye om meg selv også. Som nevnt tidligere i innlegg lengre oppe, er det ofte de bakenforliggende årsaker som ofte resulterer i et rusmisbruk.

[Let's hear it for the boys!]

Jeg må bare spørre dere som sier at de kan takke seg selv:

 

Hva gjør dere om 20 år når sønnen eller datteren deres utvikler et narkotikaproblem? Vender dem ryggen og sier at de kan ha det så godt fordi det er selvforskyldt?

 

Før noen klikker her så må jeg presisere at dette kun er en hypotese. Jeg mener på ingen måte å antyde at noens unger kommer til å bli narkomane.

[Gjest]

Det var en nydelig helgardering Bolledeig

[Gjest]

Jeg er både enig og uenig jeg. For det kommer faktisk an på den avhengige.

Min lillebror, som er rusmisbruker, kan takke seg selv. Han havner snart på gata, og han har fått alt servert på sølvfat, alle muligheter i verden (som jeg har hatt råd til, eller har kunne låne penger nok til) han har fått mat på bordet, tak over hodet, penger i lomma og utdannelse, og likevel velger han rusen foran meg og resten av familien. Han tar et bevisst valg, og han tok et bevisst valg den dagen han begynte med dette, og like bevisste valg når jeg fersket ham, og når jeg tok urinprøver av ham, om at han ønsket å fortsette, til en hvilken som helst pris.

 

Så ja, NOEN kan takke seg selv.

Andre igjen kan takke miljø, arv, ulykker, etc. Det finnes like mange livshistorier som det finnes liv. Merkelig med det.