Så utrolig knust nå..

[Anonym bruker]

Uff, får vondt og føler med deg.

Det er grusomt å bli forlatt av noen man elsker.

Men du kommer deg gjennom det, men det tar tid.

Kanskje dere vil komme sammen igjen når dere kommer litt fra hverandre. Kanskje han vil føle på savnet etter deg..

Jeg skjønner godt du er knust..Men han er glad i deg? Ønsker han at dere skal fortsette forholdet når han har fått tenkt seg om?

 

Stine

[Anonym bruker]

Blir litt provosert.

Han skal få flytte ut og drive med andre ting, og overlater alt ansvar over på deg.

Og så skal du i tilfelle han finner det for godt å vende nesa si hjemover, holde livet ditt på vent?

 

Og ha skal han imens, dyrke hobbyer, henge med kompiser i bachelorpaden sin, feste og sjekke damer for å se om han fortsatt er ettertraktet på+ markedet og kan finne noe nytt og spennende? For han kan jo ikke mene at han skal flytte ut for å sitte mutters alene dag ut og dag inn i en leilighet?

[Anonym bruker]

Enig med hun over her.

 

Flytter han ut tror jeg neppe han kommer tilbake. Sorry men det skjer ikke uten bagasje.

 

Flytter han ut skal jeg love deg han vil dyppe kuken sin i andre damer. Er jo derfor han flytter fra deg fordi det ikke er sex.

 

Og når han da får sex av noen etter så lang tid vil han føle seg tilknyttet denne personen og han vil føle seg ivaretatt. Og sjansen for at han kommer tilbake til deg reduseres betraktelig.

 

Ærlig talt så syns jeg du skulle høre på hun familie terapauten som skrev til deg her inne.

 

Så lenge det er sexen som er roten til problemet hvorfor da ikke ordne opp i problemet før han flytter ut så du unngår alt det jævlige med det og kanskje aldri få han tilbake. Du må tenke du også. Men hvis du vil miste han så la han flytte.

[Anonym bruker]

Menn bryter faktisk sjelden ut av forhold uten at der er en 3. person i bildet...

Er villig til å vedde ganske mye på at han faktisk har en dame som venter på lur... Og håper du er forberedt på det !!

Dette fortjener du IKKE !!!

 

Lykke til, uansett hva som skjer !!

[Anonym bruker]

Kle deg Burlesk til middag og server fondue til middag hvor du sitter og slikker deg på fingrene lenge. Det funket på meg,nå er vi lykkelig gift på 2 året!

[Anonym bruker]

Enig! Han har nok noen som gir han sexen klar.

 

Var derfor jeg syns terapauten her inne ga gode råd. Så du kan prøve å redde alt før han flytter.

[Anonym bruker]

Jeg synes den mest fornuftige løsninga for dere er (jeg vet om flere som har prøvd ut dette med hell):

 

Dere skaffer en leilighet som dere veksler på å bo i. Du bor der en uke, han bor der en uke, og så er den andre hjemme med barna. For all del, ikke la ham bare flytte ut for å få sin "pause", hva med deg? Du vil helt sikkert også trenge det!

 

Og om du er hjemme med barna til vanlig mens han jobber, så kan det løses ved at du kommer "hjem til ham" når han er hjemme med barna og passer dem mens han er på jobb.

 

Vips så slipper han å gå "oppå deg" hjemme...

 

[Anonym bruker]

Har lagt dette svatret på parforhold-debatten også:

 

Det er virkelig ikke så enkelt. Jeg har opplevd det samme, og beskrevet det i en tråd her, og det er ikke sånn at menn bare har sex i hodet og flytter når det blir for lite. Å få barn, og særlig flere på rappen, er et stort stressmoment for parforholdet og likelstilles med andre "livskriser" blant ekte familieterapeuter, og jeg har heller ikke særlig tro på at den innleggeren faktisk jobber som terapeut - hun nevner jo bare sex som moment i prosessen!!

 

Vi har gått på samme smellen som HI, men vi har altså hatt sex praktisk talt hver dag nesten hele veien - i alle fall annen hver dag, og han har selv "bedt om nåde" de gangene det ikke blir noe, da er det fordi han sjøl er trøtt og ikke gidder. Så den storyen er ikke så svart/hvit. Også menn med et bra sexliv kan slite når livet blir fullt av unger og plikter. Det er mange som ikke har verken modenheten eller kapasiteten til å sette andre mennesker foran seg selv og prioritere deres behov...

 

Men jeg er tilbøyelig til å be HI flytte selv, la han sitte med småungene en ukes tid, og så komme tilbake og spørre hvordan han har det da. Så kan hun jo fortelle han at slik er dagene dine, ikke i en uke i året, men hver uke hele året. Han kan ikke skille seg fra ungene, han kan skille seg fra deg, men hvorfor i all dager skulle du godta å bli aleinemor og overta ALT det som du før har hatt ca 80% av? Hvis det er DEG han vil vekk fra, så holder det jo at du forsvinner, så kan han være lykkelig aleinefar med ungene?

 

Du kan komme annen hver helg og være tivolimamma og kjøre dem fulle av sukker, og levere dem oppspilte og gærne på søndagskvelden, med skittentøyet i en pose... Det er sånne ting fedre gjør, og innbiller seg at det er farskap. Men om en dame gjorde det, ble det ramaskrik.

 

Til det alvorlige i dette: HI, jeg har opplevd det samme som du - spebarns- og småbarnstiden ble for hard for mannen min, og han vil ut. Han skal også ha "time-out" og har liksomflyttet (de fleste av hans eiendeler gjenstår) og bor hos foreldrene sine. Han sa først, som din mann, at han trenger pause, ro, blabla, men jeg tror at når menn gjør sånt er det enten

1 en annen dame i bildet, selv om de nekter på det en stund

2 sykelighet/barseldepresjon (menn får det også) eller

3 de er rett og slett ikke skjefta for voksenlivet. De vil ha deg som, mor, og når de fortrenges til fordel for barna, og avkreves masse ansvar, og kanskje svikter sexen også, da er ikke livet med familie bekvemt nok lenger. Mange menn er bare store egoistiske gutter, også de som virker snille før barna er født, og den såkalte "pausen" iverksetter de for å sukre overgangen til singlelivet litt.

 

Jeg kjenner meg veldig igjen hos deg, har også fått to små sønner på kort tid, er overbelasta med logistikk og husarbeid og alt i tidsklemme, mannen er nedkjørt og utbrent pga han er vant med høyt servicenivå og litt "frihet" - og jeg vil ikke miste mannen min. Som heller ikke du vil. Vær forberedt på at skrekkøglene på dette forumet kommer til å slenge dritt, at du bør kaste han ut og skifte lås, at du er sjuk i huet som ikke vil la han gjøre som han vil osv. Jeg syns det er mye skittent spill i dette, og du har min fulle støtte i din intensjon om å berge forholdet. Ikke hør på skrekkøglene, mao!

 

Det går imidlertid ikke an å gi noen konkrete råd. Det blir for enkelt. Sånn der "kle deg i blondeundertøy" osv er jo bare banalt - min mann får sex ustanselig, det er ikke der det ligger - men mine råd etter et halvt år i den samme "unntakstilstanden" som du beskriver er slik:

 

Du må bare strekke deg så langt du tåler sjøl, ikke lenger. Prøve å skaffe deg støtte fra nettverket ditt, ta imot praktisk hjelp med unger og husvask, finne gledelige ting å gjøre, besøke venner osv - Gjør ting som gir DEG energi. Du kan ikke bestemme over han, og du kan ikke velge for andre enn deg sjøl. Derfor må du gjøre bra valg for deg sjøl. Betyr det en heisatur til kreta med venninner, så gjør det, betyr det å ta med deg ungene til mora di og sitte i sofakroken og hekle, så gjør det. Det som du sjøl finner glede og trivsel i, selv om hele verden er kaos nå.

 

Jeg har følt meg konstant kvalm (av redsel) i mange måneder, og greier ikke spise, derfor lar jeg folk lage middag til meg og barna og drar på besøk. Da får jeg spist litt, for da er det hygge rundt bordet. Eller jeg ber noen, og så kokkelerer vi sammen og spiser sammen. For meg er det et bra tiltak, bra tidsbruk, og er med på å styrke min tilknytning til nettverket mitt. Jeg har også gått på aleinetimer hos FVK for å ha en samtalepartner som ikke er familie eller venninne. Da får jeg ikke sånne stadige negative råd "kast han ut, han er idiot" osv. Jeg trenger ikke sånt, jeg er ikke klar til å slippe håpet om et gjenreist forhold.

 

Håper du finner noe som kan gjøre de nærmeste månedene letter for deg, og håper mannen tar til vett - jeg tror neppe min mann gjør det, og det er en fæl, fæl tanke. Ikke la andres råd styre deg dersom du kjenner at det blir feil i magefølelsen din - da vil du angre på det etterpå. Jeg angrer på ett sånt råd som jeg fulgte, det gjorde at en konflikt aksellererte helt uakseptabelt, og i dag ønsker jeg det ugjort. Følg din egen intensjon. Dersom DU vil være i forholdet, stå for det, dersom du skifter mening og kjenner deg klr til å avslutte, ja, så la det også være ditt valg, ikke venners råd og tips.

 

Stor stor klem. Hvis du hadde bodd i nærheten skulle jeg ha tatt med meg småguttene mine og kommet på besøk, og latt dem leke og boltre seg mens vi voksne fikk prate...

[Anonym bruker]

hei

 

jeg jobber også som terapaut, og jeg syntes det er tåpelig av andre terapauter å uttale seg om en sak hvor de ikke har begge parters versjon. dette betyr dermed ikke at det ikke er lov å synes synd på eller prøve å forstå....men å bruke sin profesjon over internett for å trekke raske og lette konklusjoner er for lettvint....

 

til deg hi:

dette burde du opp med en rådgiver som har en mulighet til å se deres helhet i situasjonen... noen skriver at du må reise ut av huset, la han ta barna alene, skrem han litt liksom... jeg er ikke enig... hva om han ikke vil rømme fra sitt ansvar, hva om det er du som har misforstått? tenk om han faktisk ikke elsker deg lenger?? det er ingen andre, ihvertfall ikke her inne som kan svare på dette enn din mann... gi han det ansvaret at han kan svare for seg selv....ting kan være vanskelig for han også.....

 

jeg håper alt ordner seg for dere, masse lykke til:)

 

og til eventuelle terapauter og hobbypsykologer, hold dere på et nøkternt nivå... dette er følelser man ikke synser og mener om.... dette er det mest avgjørende i livet til denne hi... ihvertfalll på dette tidspunket!

[Anonym bruker]

Man trenger ikke å være professor i Psykologi for å forstå at

nettopp problemet til HI er nemlig SEX. Så denne familie terapauten hadde jo helt rett. Hun ga jo råd og svar utifra det hun visste at SEX var problemet. Så jeg syns hennes råd var gode jeg. For det opplyste min situasjon som er lik HI sin og jeg ringte øyeblikkelig til min mann og spurte rett ut om det var sex som var problemet og han svarte svakt og nervøst ja. Vi avtalte å snakke om det senere i kveld, heldigvis!

 

Så hvorfor slakte henne når hun hadde rett og bare vil hjelpe.

 

Alikevel, de som kjefter og kaller HI svak og sier hun må kaste han ut, han er stygg osv må klappe igjen. De er tydeligvis veldig veldig syke i hue. Eller veldig bitre!

Alle som elsker sin mann gjør alt annet enn å kaste han ut. De ønsker jo å få det til å fungere. Dummeste man kan gjøre er jo å kaste en mann som ikke har fått sex på et halvt år ut i egen leilighet med kompiser og festing 4 dager i uka.

 

Det vet nok HI også!

[Anonym bruker]

Hei HI her..

Takker for alle fornuftige og fine svar.

Har spurt han ut om sex, om det er derfor.

Han sier at det er ikke bare derfor, det er likson denne følelsen...gnisten som ikke har vært der på en stund.

Og han er ikke en sånn person som driver å fester, jeg sa til han om han "gledet" seg til å være singel...om det er derfor. Men nei, han har ikke tenkt på fest og andre damer er det ikke. Vi bor på en liten plass med "lite utvalg"....

Men han vil ha en plass å trekke seg tilbake og tenke...være for seg selv og også ha ungene alene der. Og sier han vil ha daglig kontakt med både meg og ungene, og finne på ting sammen. Han har også sakt at han kan komme og være her i helger og kose oss med film og mat....så jeg har jo et håp om at det kan gå seg til om han får dette pusterommet av og til. Han er en god mann, ærlig og omsorgsfull, men han sier han plages av denne "klumpen" inni seg, og vil gjøre noe med det. Har også snakket om at vi går sammen til samtaler og kanskje også hver for oss. Huff, det er ikke lett...jeg sa at er det det som må til så kan jeg jo ikke tvinge han til noe annet. Men er fortsatt såret og trist over denne flyttingen.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke for å strø salt i såret for jeg synes oppriktig synd i deg. Men han har nok møtt en annen så sier han bare dette for å lette sin dårlige samvittighet. Om han ikke har møtt henne der lokalt så har han sikkert møtt henne mens han var borte på jobb. Det er ofte dessverre slik. Hvis menn ikke for tilfredstilt lystene sine hjemme så går de ut på markedet. Det er drifter de nærmest ikke kan styre!

[Anonym bruker]

Hm, det første som slår meg er at DU trenger en pustepause også!

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg stilt meg foran denne mannen og sagt, med kofferten i hånda, at nå reiser jeg bort, så kan du ta barna denne uka. For jeg er sliten, og trenger også en pustepause!

 

ADIEU!

 

 

 

Tenk, det hadde jeg gjort. Jeg hadde blitt sååå sinna, hvis min mann hadde sagt noe sånt! Det er for lettvint for han å lesse alt ansvaret over på deg.

 

Sender en klem.

 

[Anonym bruker]

Skjoenner at det ikke er lett og oensker deg lykke til med alt..

 

Men vettu hva.. Jeg ville stilt noen krav til han ogsaa.. Feks sagt at han kan IKKE komme aa gaa hjemme hos dere som han vil.. Skal han komme valsende inn til deg hver dag og saa skal han gaa igjen naar han er "lei".. Da slipper han unna alt det tunge arbeidet men skal liksom bare ha alle de gode stundene med barna.. Nei jeg hadde sagt at du faar holde deg til dine dager hvor du skal ha barna og ikke komme og gaa som han selv oensker.. Om han vil at frihet saa blir det paa bekostning av noe. Han skal liksom ha i pose og sekk... Nei det er han som har valgt aa bo seg selv og da faar han ta konsekvensene av det og..

[Anonym bruker]

Veldig bra 1614

Jeg er enig i at HUN ikke skal kaste ut mannen, hun veit jo at hun vil være i forholdet, det er han som ikke vil! det må han jo ta ansvar for sjøl, og eventuelt gjøre noe med. Og en annen ovenfor her har rett, dette er et avgjørende øyeblikk i livet hennes. Det er ikke tida for å spille spill med mannen eller være taktisk. Men en som flytter ut kommer sjelden tilbake, det er veldig leit.

[Anonym bruker]

Å, stakkars deg!

Fikk skikkelig vondt langt inn i hjerterota nå.

For et svik! Stor klem til deg.

Håper han ombestemmer seg umiddelbart. Hvis ikke, så fortjener du noe bedre.

[Anonym bruker]

Høres ut som min egen historie dette her.

 

Jeg stod for unger, husarbeid og egen jobb. Sliten dag ut og dag inn, og det ble mindre sex.

Nå er vi x'er, og det er helt klart at det var mangel på sex som førte oss fra hverandre..

 

Jeg kjøpte meg tid med å tilby han sex... for å finne ut om det var der problemet lå....

Men for min del, så hjelper det ikke å gi mer sex, når jeg ikke får noe tilbake... som feks hjelp med husarbeid og unger.

 

Bor fra hverandre nå... og nå får jeg i alle fall mine nødvendige pauser når han har samvær - og det er faktisk et stort behov.

 

Lykke til. Håper din mann får muligheten til å se helhelten, og ikke bare sine egne behov. Min nektet å gå i samtaleterapi...

[Anonym bruker]

HI her..

Føler alt er så merkelig nå...han har fått leilighet nå og er begynt å innrede/kjøpe møbler. Vi har mye her han kan ta med..kopper, handklær osv...men jeg synes det er rart å "hjelpe" han å flytte...samtidig så vil jeg ikke han skal være nødt å kjøpe mye unødvendig. Jeg håååååper jo at han vil komme tilbake etterhvert også.

Og jeg vil jo ordne sånn at ungene har det fint...arg..så mye vanskelige følelser her.

[Anonym bruker]

Jeg håper for all del ikke han kommer tilbake til deg fordi han syns det blir for mye klesvask av å bo alene! Mange andre her som sier at du bare skal vente og la han få se selv hva det vil si å holde et hus/en leilighet, hvor mye jobb det er. Håper for all del ikke at min mann bor i lag med meg og barna mine bare pga det! Jeg er ikke mora hans!

 

Jeg vil bo i lag med en mann som elsker meg, respekterer meg og setter pris på meg og mitt selskap. Håper dere finner ut av det etterhvert HI, og at han innser at han elsker både deg og barna deres når han får litt avstand... Lykke til!