Så utrolig knust nå..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke min arme råd nå. Har vært i lag med mannen min i ca 15 år og har to små barn. (1 og 3 år) Han har jobbet borte en mnd nå og når han kommer hjem slipper han bomben...han elsker meg ikke lenger og vil flytte ut ganske fort. Det er ikke andre inni bildet, det vet jeg og det sier han også. Vi krangler aldri og har det helt greit i hverdagen. Men det er klart, det har vært tungt og mye styr med barna. Minsten hadde kolikk og sov ikke en hel natt på 1 år....MEN det var jeg som var oppe med han hvær eneste natt. Mannen min flyttet ut av soverommet og sov på loftet, i fred og ro...Det er klart at det ble lite sex og nærhet pga det...men jeg så på det som en unntakstilstand. Jeg var også myyye sliten etter lite søvn og en utrolig krevende baby...+ vi hadde en aktiv 2-åring. Ikke hadde vi noe barnepass heller, veldig sjelden. Tror nok jeg også har hatt fødselsdepresjon...Og ikke minst så mistet vi vår førstefødte, det tok nesten knekken på meg.

Men tilbake til i dag...jeg satt meg ned og sa vi måtte prate om dette. Han innrømmer jo at han ikke klarer å prate om vanskelige ting, og sier det er gått så langt nå at flammen er sloknet. Han vil ha en pustepause..(!) og sier det er fra meg han vil ha pause for å finne ut av hva han føler. Men jeg vet og kjenner han så godt...at jeg tror også dette handler om at han ikke takler alt styret med våre to viltre gutter. Så da bare forlater han skuta og legger alt over på meg. Ikke er han villig å prøve å gjøre noe med forholdet vårt før han flytter, han sier at å flytte er det han synes er å gjøre noe med det. Vi har time til samtale på helsestasjon mandag, og jeg bare håper det kan medføre at han åpner øynene og ikke ødelegger en hel familie. Han har trekt seg mer og mer tilbake fra oss, og sier han trenger andre ting å tenke på/gjøre..

Jeg sitter her helt knust og aner ikke hva jeg kan gjøre for å få oss tilbake. Jeg vet jeg kan ikke tvinge han til å elske meg, men føler ikke det er noen sjangse med hans utgangspunkt...

Visst noen orket å lese alt dette vil jeg gjerne ha tips og råd!

[Anonym bruker]

Huff så forferdelig at du må oppleve dette. Syns det er fryktelig synd at mannen din feiger ut og stikker med halen mellom bena.

Skulle ikke forundre meg om at han kommer krypende tilbake når han innser det er ensomt alene.

 

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort, er så lett å si la han gå du fortjener bedre.

 

Håper dere kommer fram til en løsning, noen burde virkelig riste litt vett i mannen din, Virker som om du har ofret en del for ham og barna deres.

 

Du kommer deg gjennom dette, gi det tid.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har gjort mey for å "føye" han ..han jobber turnus og har fått bruke hvertfall 3 frihelger på å reise bort på ting som interesserer han. Mens jeg sitter alene med barna. Han får middag på bordet hver dag, klærne vasket...men det ser ikke ut til å bety noe for han. Føler han liksom bare "er" her.

Jeg hadde jo ønsket at vi kunne funnet ut av dett før han fysisk flytter ut, stakkars barna som må oppleve at pappa bor i et annet hus og er ikke der når de trenger han..og størstemann er skikkelig pappadalt...snufs..

Hilsen Hovedinnlegger..

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme jeg får litt lyst til å slenge ut noen stygge gloser om din mann. Men det vil uansett ikke hjelpe deg.

 

Som sagt dette kommer du deg gjennom, du er sterk. Bare tenk på hva du har klart på egenhånd allerede, du har tatt deg av to barn og en mann alene. Uten noe hjelp fra han som egentlig skulle vært din bedre halvdel. Det er han som svikter dere.

 

Kanskje dette vil hjelpe din mann å innse hvor fraværende han har vært. Bare vent til han sitter alene på en hybel å tenker med mikromat og oppvask og klesvask som hoper seg opp. Da innser han nok hva han lot seile i fra seg, Og tenk når han skal bli helgepappa og MÅ ha alt ansvaret alene, da er han nok snar med å angre seg.

 

Klapp på skulderen til deg, du gjør en flott jobb.

[Anonym bruker]

Huff trist. Jeg vet dessverre heller ikke hva jeg ville gjort, ville nok fått litt småpanikk i starten før jeg begynte å roe meg og kanskje se litt mer objektivt (i den grad det faktisk går) på ting. Kanskje blitt en smule forbannet?!

 

Men hvilken samtale er det dere skal på på Helsestasjonen? Og er en ikke pålagt familierådgivning når en skiller lag og har barn sammen?

 

Virker som gubben også er sliten og lei, og innbiller seg at "trikset" er å stikke av fra alt. Han vil nok oppdage at gresset slettes ikke er grønnere på den andre siden ganske fort..

 

Jeg og mannen min har snakket litt om at VI TO ikke har så mye tid sammen i denne småbarnsperioden av livet vårt. Han stresser litt med det, men det er nok ikke fordi han tviler på forholdet vårt, mere fordi han vil vi skal ha tid alene sammen. Jeg stresser ikke, og sier at vi er så¨trygge på forholdet vårt, og "alt til sin tid" Nå er det tid for småbarn og da kommer forholdet vårt i annen rekke, slik er det bare.

 

I tillegg har vi ett godt vennepar som er noen år eldre enn oss og som også har eldre barn. Vi ser at de nå har tid for hverandre, litt reiser alene og det en måtte ønske. Det kommer, det kommer.

 

Kanskje mannen din må innse på sitt eget vis at det slettes ikke er meningen at det skal være lidenskaplig, hett, nært og sexfylt gjennom hele livet....

 

Huff vet ikke men ønsker deg alt godt! Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, vi kontaktet de på familierådgiving, men det høres ut som de bare er behjelpelige med fordelig av barn og slike praktiske ting. Vi trenger jo råd nå FØR det går så langt....Vi skal prate med en som har utdannelse innenfor psykiatri tror jeg..og som har holdt en del samlivskurs for nybakte foreldre.

Vi er jo begge klar over (skulle jeg tro) at det er en utfordring for forholdet å få barn. Ja, han er nok sliten og lei han også, og vil gjerne bort fra alt...Han sier han er glad i meg men elsker meg ikke lenger...og at vi bare bor ilag og tar oss av barna. Jeg har mange ganger angret på at vi fikk minsten (fy det er fælt..) men det har gjort livet mitt så vanskelig og jeg tenker det har "ødelagt" for oss også..(stakar unge..)

Hovedinnl.

[Anonym bruker]

Håper de hjelper dere på Helsestasjonen, kanskje han får en liten realitetsorientering der. Det trenger han.

 

Du høres veldig veldig sliten ut som sier det om minsten, for det tror jeg ikke du mener innerst. Du er bare fortvila og sårbar.

 

Ingen som kan ha ungene for en liten helg så dere to kan reise bort og snakke ut om ting, sove, slappe av, spise god mat og senke skuldrene noe?

[Anonym bruker]

Det er ikke minsten som har ødelagt for dere det er mannen din. Han har stilt lite opp for deg og barna og det er grunnen til at alt er slik nå. Hadde han tatt sin del av våkennetter og ansvar hadde du vært mer opplagt. Og dermed også hatt mer lyst på sex osv. Men det er jo han som har trekt seg unna som du sier. Han takler bare ikke ansvaret.

 

Jeg har opplevd det selv, et slikt svik. Min eks hadde da bestemt seg for at han måtte ha tid til andre ting. Han hadde ting han måtte realisere. Og det passet ikke sammen med familielivet. Det var heller ikke noen andre damer inne i bildet da. Rett etter bruddet kjøpte han seg sportsbil igjen, fikk seg en 10 år yngre dame som var fjortiss i hodet og levde på nytt det glade og uforpliktende livet. Noen menn er bare slik. De er bare ikke modne for det familielivet krever av en. De klarer ikke sitte hjemme i helgene og finne på ting med kone og barn. Din mann høres ut som en slik. Da er det ingenting du kan gjøre for å endre han. Det må han selv. Gjennom modning. Kanskje blir han aldri noe bedre heller.

[Anonym bruker]

Jeg syns det 09.35 skrev, virker veldig fornuftig.

 

La mannen din flytte ut. La han få oppleve hvordan det er å bo alene, ta ansvaret for hjemmet alene. Middag, klesvasking etc. Han vil fort gå lei, hvis det er du som har gjort all jobben i huset.

 

Man vet ikke hva man har, før man har mistet det. Det kommer nok mannen din til å tenke på når han har bodd alene en stund.

[Anonym bruker]

Uff, det der høres virkelig ikke bra ut, men jeg kan ikke unngå å bli en smule irritert på mannen din. Ihvertfall så virker det som om han enkelt og greit kan forlate dere å få litt tid for seg selv. Men dette er jo helt feil! Det er jo faktisk hans to barn, og han kan jo ikke bare gå fra deg å la deg sitte igjen med ansvaret for dem (det høres ihvertfall ut som om det er "planen" hans).

 

Nå blir jeg ekstra irritert fordi det var det samme min pappa ville gjøre da han og mamma skilte seg. Nå er det selvfølgelig en litt annen situasjon da vi barna på det tidspunktet var mye eldre enn deres barn (jeg var 14 og yngst), men han la vekt på at han trengte tid, han trengte å flytte ut, han trengte å være for seg selv en periode. Han tenkte overhodet ikke på at han hadde tre barn som også trengte ham.

 

Så her mener jeg at din mann bør få åpnet øynene sine litt og ta ansvar. Og at du også må kreve at han tar ansvar og ikke automatisk ta alt ansvar for dine barn på dine skuldre (i mine foreldres situasjon gjorde min mor akkurat det). Er vel godt mulig at de på helsestasjonen kan bidra til å få ham til å skjønne dette. Det er jo faktisk en mulighet for at din mann nå "ikke elsker deg" og vil bort fordi han synes familielivet har blitt for slitsomt med to småbarn, og da er det ihvertfall viktig at han skjønner at han ikke bare kan flytte bort fra småbarna sine.

 

Ellers synes jeg forslaget om å få barnepass en helg så dere kan dra bort å tilbringe litt tid alene sammen høres veldig fornuftig ut.

[Anonym bruker]

Du har fått mange fine svar, så jeg vil bare gi deg en tanke du kan leke litt med, selvom jeg skjønner at det ikke er realistisk å gjøre det:

Hva om DU flyttet ut(siden han sier det er deg ha vil ha pause fra, og ikke ungene...) - så får han kjørt seg litt på plikter og ansvar!

[Anonym bruker]

HI, svarte deg på Parforhold forumet, men svarer igjen her:

 

Blir trist når jeg leser det du skriver.

 

Jeg jobber som familieterapaut. Dessverre så er det nokså ofte dette skjer. Som du sier, det som ofte er hoved årsaken her er nok fordi han ikke får sex, enkelt og greit! Menn er enkle dyr, når de ikke får sex føler de seg ikke verdsatt, føler de ikke betyr noe og blir usikre og stenger seg selv ute av forholdet deres. Dette skjer jo ikke ved noen mnd uten sex, men regner med det har gått mye lengre hos dere ?

 

Som sagt så skjer dette ofte.

 

Så en annen tråd her hvor de sa de hadde sex selvom de ikke hadde lysten tilstede men det syntes det var godt når de først kom i gang. Jo lenger tid en går uten sex jo vanskeligere er det å starte opp igjen sexlivet. Menn har jo en tendens til å mase om det, men etter en stund gir de bare opp. Mange går en annen plass å får sex da, og stenger seg ute av forholdet og søker etter noen andre som gir dem omsorg, sex osv.

 

Dessverre, så er dette normalt.

 

Mitt tips til deg HI er å sette deg ned med han, snakke om sexlivet deres og få orden på det. Etterhvert vil han innrømme at det er hoved årsaken til alt.

[Anonym bruker]

Usj. Menn er så selvsentrerte.

 

I en slik situasjon tror jeg jeg ville sagt at jeg trengte litt tid til og tenke over hva han drev med, kanskje en "husmorferie" en langhelg. Og kanskje han da hadde forstått hvor mye arbeid det er med to små til enhver tid.

 

Sørget for at huset ikke ser perfekt ut når du drar men forventer det når du kommer hjem.

 

Ikke sikkert det hadde hjulpet på forholdet akkurat, men kanskje han hadde skjønt litt hvor mangel på sex og nærhet kommer fra.

 

Jeg vet helt ærlig ikke om jeg ville hatt han tilbake heller. Tenk å feige ut uten å ha ansvar for hus og hjem.

I mine øyne er det betraktelig mindre krevende og dra på jobb enn å være husmor.

 

Oi dette ble langt.

Men når alt er sagt, håper jeg gubben min feiger ut snart og. Så slipper jeg å bli den store stygge ulven.

[Anonym bruker]

Huff HI, fikk vondt i meg når jeg leste innlegget ditt.

 

Du kan nok ikke nekte han å flytte, når det er det han sier at han vil.

Men samtidig så må du få han til å forstå at det og ta pause og gjøre noe annet, iallefall ikke burde gå på bekostning av sønnene deres.

 

Han er like mye far, og burde gjøre en innsats mht sønnene deres.

 

Det er mye ansvar og arbied med barn, og det er trist nok i seg selv at han forlater skuta - men han burde forstå at det er ikke ensbetydende at du må dra lasset alene når det kommer til barna.

 

Lykke til HI!

[Anonym bruker]

HI her...

Takk for fine svar...

Huff, fikk nettopp en femmer på en innlevering, jeg studerer....men nå føler jeg det også går i dass...jeg klarer ikke mer nå

Det med sexen...vi er flyttet nå 6 mnd siden og han ligger på samme rom som meg. Vi har hatt litt sex, men det er ikke nok sikkert.

Det er vel ikke akkurat rett tidspunkt i dag å tilby han sex? Jeg er faktisk villig til å gjøre mye for at han ikke flytter, men men...Han er faktisk skilsmissebarn selv...og sa for en tid siden at han håpet ikke våre barn måtte få oppleve det. Og nå er det akkurat det han gjør dem til! Blir helt fortvilt jeg, og han er nå ute å hører på når det er ledige leiligheter rundt her...Ser ut som han har bestemt seg.

[Anonym bruker]

HI, det er familieterapauten her igjen.

 

Et tips, kjøp deg litt tid. Overask han med noe sexy yndertøy, vær klar til han kommer hjem fra jobb en kveld f.eks. Men la det være overaskende, menn liker å bli overasket med sex og han sier ikke nei til deg når han er glad i deg og elsker deg. Han vil da få positive tanker til deg igjen og bli imponert over dette.

 

Så setter du deg ned dagen etterpå med han og snakker ut om forholdet deres. Spør han rett ut om det er lite sex som gjør at han trekker seg unna. Hvis det er tilfelle som det nok er, så si du kan møte han på halveien. Sett gjerne opp en liten plan med når, det høres kanskje brutalt ut men da har dere noe konkret å forholde dere til. Og det kan hjelpe til å komme naturlig i gang skal jeg si deg.

 

Som jeg sa tidligere så er ofte lite sex roten til mye ondt blant menn. Vi kvinner klarer ofte å gå uten lenge fordi vi setter pris på så mangt annet som kos, nærhet, sosialt samvær med mannen osv. Så jeg tror deres som mange mange andre som kommer til oss er det sex som er hoved problemet.

 

Ser andre kaller mannen din for feig og det som værre er, og det kan være. Men menns tankegang er ofte litt egoistisk, han mener ikke noe vondt med det og jeg tror ikke han klarer å se det fra din side av seg selv.

 

Håper så mye at det ordner seg for dere! Det gjør jeg virkelig. Syns det er bra og positivt at du er ærlig og skriver det på en skikkelig måte sånn at det er enklere å hjelpe og forstå deg.

 

Men prøv det jeg sa, overask han. Jeg kan garantere at det vil hjelpe deg så han får positive tanker og da gjør det alt enklere og snakke om dette problemet dagen etterpå. Viktig at du ikke blir sint eller sur, han vil da trekke seg unna og tørr da ikke å nevne sex problemet.

[Anna Anka]

I og med at dere ikke har så mange ressurser så har du bare en ting å gjøre: DU flytter ut. Bli borte i ca 14 dager og levn hus og barn med han. Han kommer raskt forstå at det er for tungt å bo alene med barn og hus (dere deler vel 50-50) og skjønne at du gjør en sabla jobb som klarer dette alene (helt uten hushjelp og nannyer).

 

Good Luck ;-)

[Anonym bruker]

Jeg e rikke terapeut, men hvorfor skal hun måtte skyndte seg og kjøpe sexy undertøy for å overraske han med, når han har sagt at han ikke elsker henne og er i dette øyeblikket og ser etter en ny leilighet?

 

Føler at det hele er å synke lavt og nedverdige seg i denne situasjonen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Vet du, la han gå. Så tar du deg en tur til NAV når han har flyttet ut, ta i mot alle stønader og la de regne ut hvor mye han må betale i bidrag. Så får han en smekk på lommeboka i samme slengen.

Mens han sitter der i leiligheten sin med dårlig råd og fyllesjuk så koser du deg med barna. Når du får bidraget fra far reiser dere bort en helg til familie eller venner. Og de helgene far skal ha samvær lader du batteriene og nyter livet. Meld deg på dansekurs, språkkurs, malekurs etc.

 

Hold deg opptatt og for all del NYT å være mamma.

 

Hvis det viser seg slik at han kommer til å angre når han innser at det er ikke så lett å være alene og måtte gjøre alt selv med hus og barn så kan du DA vurdere om du er villig til å gjøre alt for denne mannen.

Han fortjener virkelig ikke deg, og han kommer garantert til å få seg en oppvekker når han kommer på egenhånd. Syns synd på moren hannes hvis hun bor i samme by, for hun vil bli opptatt framover med å lage han mat, passe barna og ikke minst vaske klærne hans.

 

 

[Anonym bruker]

HI her...

Tror ikke jeg skal satse på noen undertøystunt nei....han sier han er glad i meg men ikke elsker meg, de følelsene er borte...

Men jeg tenker på å snakke med han om sex og hva han tenker om det. Har jo ikke akkurat så lyst å ha sex nå...han har nettopp knust hjerte mitt og jeg er i litt sjokktilstand...men jeg kan gjøre det om det hjelper.

[Anonym bruker]

Til 11:21

 

Sier ikke hun må kjøpe, hvis hun har noe f.eks. Viktigste er at hun overasker han.

 

Jeg sier bare det jeg vet vil fungere, så han får positive tanker og så de kan sette seg ned sammen og snakke om problemet. Beklager hvis det er sårende. Men jeg prøver bare å hjelpe på lik linje som de andre her inne.

 

Hun synker ikke lavt og nedverdigerer seg i denne situasjonen med å gjøre dette. Tvert i mot, hun gjør en innsats for forholdet. Hun bryr seg mye om denne mannen, og for kjærlighet så gjør man så mangt. Og jeg syns dette er et smart trekk for å få hans oppmerksomhet igjen, og få han til å tenke på fine stunder de har hatt før.

[Anna Anka]

Nei,nei og atter nei. Kjøpe mannen tilbake med sex!

Huff, ikke noe som er så turn-off som ei som prøver å selge seg slik.

Stå på krava og si at DU trenger sex, for å få bort litt frustrasjon. DA vil han tenne på alle plugga. Ikke begynn med "..hvis du vil så kan vi jo..."

Blæ.....rett opp ryggen jente!!!

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Jeg tror nok at følelsene for deg er der, ganske sikker på d.

Er ganske enig med hva denne teropauten skriver, har vært i noe samme situasjon selv og det hjalp veldig bra for oss. Der var nettopp problemet sex. Ikke akkuratt det jeg trodde problemet var, for han ble så kald, var mye ute med venner, var på jobb og viste liten interesse for hjemmet vårt og barna. Jeg følte han unngikk oss. Og jeg var blind for jeg trodde aldri at sex hadde en slik påvirkning. Jeg trodde han ikke elsket meg mer og hadde funnet en annen. Men det var ikke sånn det var.

Etter noen timer med hjelp kom det frem at det var sex, vi hadde ikke hatt skikkelig sex på 7 mnd, var etter fødselen. Og det gikk så lang tid i mellom hver gang vi hadde det. Så han trodde ikke jeg brydde meg om han mer, så han trakk seg tilbake.

 

Jeg syns synd på han når han fortalte det, han maste jo om sex men til slutt så maste han ikke mer og jeg var glad for at han ikke maste. Uansett, nå har vi sex kanskje 2-3 ganger i uken og vårt forhold er kjempe bra. Nesten som før vi fikk barn. Så jeg er kjempe happy nå. Bare et tips.

[Anna Anka]

Superviktig: At han skjønner at han skal ha barna alene i ei uke av gangen. La han for guds skyld ikke flytte ut før han har opplevd dette!!!

Jeg gjenntar: reis bort i minst ei uke, gjerne to slik at han vet hva han går til.

 

Du er svak og ettergivende og har skjemt bort mannen din, noe som gjør at du er der du er i dag. Gjør noe med det!!!! Stram deg opp!!!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror nok sexen har en del av skylda...eh mangel på den..

Hadde en samtale med han i formiddag, og han har vært å sett hvor han kan få leilighet, bare 200 meter bortenfor her (militært da). Han er kommet fram til at han mener den beste måten å kunne komme gjennom dette og kanskje føre oss sammen igjen er å flytte dit for å få pause og tenke. Han klarer ikke gå oppå meg her inne, det blir for mye...Men ok, jeg kan ikke nekte han, og vi må bare prøve å gå til samtaler og ha kontakt. Men jeg er jo så klart fortsatt knust..og ønsker ikke han flytter, men om det er det som skal til så..