Bare ett barn? Vi får ikke bestemt oss...

[CB-BabyBoy]

For å svare på spørsmålet ditt HI; ja vi er meget fornøyd med å kun ha ett barn!

 

Jeg er enebarn selv og har nok av venner som overhodet ikke har et så tett vennskap med sine søsken som mange beskriver her. Det er ingen garanti at ungene blir perlevenner verken nå eller siden + for meg er det naturlig å støtte meg til mannen min når jeg mister mine foreldre. Jeg tror faktisk han ville blitt veldig såret om jeg skulle gått til noen andre..

 

Vi skal kun ha ett barn fordi jeg ikke vil gå gravid igjen. Det var de mest grusomme 9 mnd i mitt liv og det er utenkelig å gjøre det igjen. Værre er det ikke.

 

Og HI; du må være forberedt på pes om du kun velger å ha ett. Vi har til og med fått høre noe sånt som "hvorfor vil du barnet ditt så vondt, det er jo nesten barnemishandling"

 

Søsken er et privilegie, ikke en rettighet.

 

[*dum&deiLig*™]

Ikke alle har en mann. Skilsmissestatistikken er over 50% i Norge. Søsken har du for livet, du har ingen garantier for at du har mannen din sammen med deg resten av livet. Hvis min mann hadde blitt såret om jeg støttet meg til mine søsken dersom min mor eller far hadde gått bort (bank i bordet!) hadde jeg blitt forbanna!

 

Jeg skjønner argumentet og grusomt svangerskap, jeg har ikke hatt det lett selv. Vi vurderte adopsjon istedenfor å få nr 2, men valgte å forsøke en gang til. Nå vurderer adopsjon hvis vi en gang ønsker nr 3.

[erteposen + 4]

Nå har vi fire, siden vi fikk tvillinger, og vi brukte lang tid før vi bestemte oss for å prøve på nr 3. Først måtte vi se om vi har kapasitet og økonomi til å klare det, uten at ekteskapet ryker eller barna vokser opp i et kjeftehjem. Jeg kjenner mange som har valgt å ha et barn fordi de vil bruke tid på jobb og de merker at overskuddet er såpass lite at to barn ville redusert livskvaliteten. De er fornøyde:)

[CB-BabyBoy]

Ikke alle har heller et så godt søskenforhold som det blir idyllisk beskrevet her - jeg har enda til gode å møte et menneske som er så perlevenn med sin bror/søster..

 

Jeg har en kusine som er som en søster; vi har vokst opp sammen og snakker sammen daglig - har et slikt forhold som gjerne søsken har. Men når den dagen kommer at jeg mister mine foreldre, da er det min mann jeg vil velge å gå til. Det er han som kjenner meg best uansett.

 

For oss skal søsken være et geniunt ønske om flere barn og det ønsket har vi ikke.

 

Og man har ikke nødvendigvis søsken for livet; man kan bli uvenner for livet osv - det er ingen garanti at med søsken så har du en støtte uansett hva...

[kokosyklus]

Så mange svar:

 

Jeg tror vi må diskutere dette litt, jeg føelrmeg veldig egoistisk overnfor datteren min his jeg ikke kan gi henne et søsken frodi jeg er sliiiiiten og ikke holder ut et år til med nattevåk for hennes del...

Jeg tror at familien blir rikere om vi får et barn til å kose oss med.

Jeg har sagt opp jobben for å ha mer tid og roligere dager for datteren min, jeg ser denne uka at det var verdt det:)

Jeg har et veldig godt forhold til søsteren min. Vi har våre sider og kan være rimelig uenige, men er oppdratt til å tolerere hverandre og hverandres også negative sider. Det er så uendelig mye positivt ved henne, jeg hadde alrdi greid meg uten:)

 

Det viktigste jeg tenker på er at om noe skulle skje oss foreldrene noe, står hun igejn uten noen annen enn tanter, onkler etc og som vår familie er nå er de veldig lite tilstede...

 

Jeg tenker også på at om noe skulle skje henne er det forferdlig trist for oss å sitte igjen uten noen....

Syke tanker, men vi jobber i helsevesenet begge to og ser alt for mye.

Et annet mer sykt argument for å ikke få et barn til er all risikoen for å få et sykt barn. Ikke fordi vi bare vil ha friske barn, men fordi det vil bli en ekstra belastning for det barnet vi allerede har.

Vi kommer ikke til å drive noen sortering ved ultralyd, så det som kommer må komme...

 

Vi har gale tanker og mye unødvendige bekymringer:)

Innerst inne har jeg bare lyst til å hoppe i høyet og drite i alt annet:) Knaskje det er det som er det lureste!