Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #26 Skrevet 8. oktober 2009 Det er ikke uvanlig at de involverer flere instanser i slike ting for å få utredet lærevansker. Skolehelsetjenesten / helsesøster er en naturlig del av skolen som også tas med i råd for å finne ut hvorfor et barn sliter med feks å lære å lese. Dette fordi det kan ligge flere årsaker til grunn. Hvorvidt der er særlig gunstig for en foreldrer å sitte alene i slike møter med opptil flere forskjellige innstanser alene kan diskuteres, blir for slik at man da kan føle seg temmerlig liten og alene oppi det hele. Selv om meningen er den beste. Blir litt som marken som blir hakket på av hønseflokken.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #27 Skrevet 8. oktober 2009 Så sant man ikke har skjeletter i skapet så er det ingen grunn til å være engstelig eller på vakt i en sånn setting, for de som er på et slikt møte er faktisk alle sammen på ditt lag. De ønsker det beste for barnet, for det er barnet som er fokuspunktet her. Barnevernet kan bidra med mye mer enn å ta fra mor omsorgen. Jeg vet familier som i en lignende setting har fått en slags støttekontakt som kommer og hjelper med lekser et par ganger i uka, for mor klarer ikke å hjelpe. Jeg har både som førskolelærer og som mor vært på mange ansvarsgruppemøterhvor folk/jeg har grått, slitt og vært sinte eller frustrerte, men man "pusser ikke barnevernet" på noen om det ikke er hensiktsmessig at de kan bidra med noe. Sikker på at du ikke bare har " glemt" en diskusjon om hjelp eller avlastning etter sammenbruddet ditt, og så ikke reflektert over at da må barnevernet inn i bildet. Når/om barnevernet tar kontakt, så spør dem hva de kan bidra med i din situasjon for å hjelpe,så er det mulig at du blir overrasket over mulighetene de kan tilby.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #28 Skrevet 8. oktober 2009 Merkelig at jeg aldri har fått BV på nakken da..Og et par venninder av meg..JEg har brutt sammen hos jordmor da jeg gikk gravid med nummer 2. På møte med skolen, pga at jeg var sliten,- og var rot med barnets klær, manglende merking osv som ble påpekt......Jeg har brutt sammen, altså grått og "øst ut problemer" flere gang hos helsesøster..Spesielt med førstemann... BV har ALDRI blitt innblandet..Har vært naturlige hormonreaksjoner,- reaksjoner pga mangel på søvn og travle dager, bygging av hus, overtid på jobb.. Har også to venninder.:Den ene brø sammen på barnehagemøte og på skolemøte..Disse møtene var med en ukes mellomrom..OG også her var det lite søvn og mye og gjøre på hverdagen som slet henne ut...Mannen var bortreist mye pga jobben i en periode, og kom til å måtte være mye borte i de kommende 2 år...Osv osv.. Den andre venninden har vel hatt det som meg--Flere "sammenbrudd" flere offentlige etater over flere år... Ingen har da hatt kontakt med BV..Tror nok at stort sett så kan lærere og barnahageansatte og helsepersonell skille det ene fra det ande, ut i fra tidligere møter...Kan skje feil, men hos meg ligger det langt inn og tro at det BARE var et sammenbrudd en gang...... Generelt er jeg skeptisk til folk som er skeptiske til alle som jobber for barns beste....
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #29 Skrevet 8. oktober 2009 Hvorfor er alle så redde barnevernet? De skal bare hjelpe. De har ikke noe mål om å ta barna fra hjemmet. Aldri, de hjelper å legge forholdene til rette for at det skal fungere hjemme. I forhold til lærevansker må barnevernet inn i bildet i enkelte tilfeller. Noen ganger for å få leksehjelp. Men dere må ikke ha piggene ute med en gang barnevern blir nevnt.
Gjest sug lut Skrevet 8. oktober 2009 #30 Skrevet 8. oktober 2009 Bryter du sammen trenger du hjelp. Nå får du den. Slutt å sutre.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #31 Skrevet 8. oktober 2009 "Bryter du sammen trenger du hjelp. Nå får du den. Slutt å sutre." AMEN!
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #32 Skrevet 8. oktober 2009 HI: Nå TULLER du, ELLER lyver. Hvis du er så ressurssterk som du påstår du er, så forstår du vel at barnevernet ikke er farlige? Vet du ingenting om hva en barnevernsansatt eller en sosionom eller andre ansatte i offentlige nettverk jobber med? Jeg tror ikke du skjønner så mye av samfunnet rundt deg, det er derfor du er redd. Så kom ikke her og fortell meg at du er ressurssterk...
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #33 Skrevet 8. oktober 2009 Hvis du ikke har noe å skjule HI, hvorfor får jeg da inntrykket av at du er nervøs? Skal mye til før barnevernet tar barna dine. Så fordi du er sliten, og bryter sammen, så behøver det ikke å betyr at barnevernet tripper opp hos deg, for å ta barna dine. Alle trenger hjelp innimellom. Folk er bare redd for å innrømme det.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #34 Skrevet 8. oktober 2009 Jeg har brutt sammen foran helsesøster jeg... men det var fordi jeg bekymret meg for at det var noe galt med barnet, og fordi en del annet helsepersonell ikke tok meg alvorlig. Helsesøster ble også bekymret for barnet mitt, og jeg fikk beskjed om at det var helt greit å slippe løs tårene... har ikke fått noen bekymringsmelding på meg enda i hvert fall... Nå var det jo faktisk noe galt med barnet mitt også da, som ble rettet på med en enkel operasjon...
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #35 Skrevet 8. oktober 2009 Dette er bare tull, må ligge noe mer bak enn dette bak bekymringsmeldningen. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 16 år, hun er nå 10 år. Jeg har to barn til med min nåværende mann. Jeg har i flere år slitt med en del angst i perioder og fått små sammenbrudd pga jeg har vært utslitt. Jeg skal love deg jeg har brutt sammen og grått mine modige tårer både til blant annet lege og helsesøster. Men det har aldri vært noe spørsmål eller tvil om at jeg tar meg godt nok av barna og jeg har aldri vært i kontakt med barnevernet. Men uansett, ikke vær så redd. Jeg er selv snart utdannet barnevernspedagog og har hatt praksis i barnevernet. Barnevernet er til for å hjelpe, ikke for å komme å ta barna dine. Vær ærlig og samarbeid så godt som du kan.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #36 Skrevet 8. oktober 2009 Jeg har brutt sammen fremfor jordmor, helsesøster og lege. Veldig sliten, svært sykt barn, alene med ansvaret. Vel intet barnevern og ingen hjelp å hente. Bare klapp på skulderen og forståelse for at det var vanskelig, med forsikrelse om at det blir bedre.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #37 Skrevet 8. oktober 2009 HI hevder de er en helt normal familie (...), men da er det da heller ingen grunn til å delta på et møte der både helsesøster, lærer og PPT er innblandet... Den må du lenger ut på landet med !! Dersom du har blitt innkalt til et møte der alle desse instansene er innblandet, så er det mye mer bak din historie enn det du sier. Har selv 3 barn, en mann som er borte halve året. Men jeg har aldri hatt møter med en eneste av desse instansene noen gang (annet enn vanlige kontaktmøter med lærer vår + høst, og helsesøster når ungene var mindre). Så her ligger det MYE mer bak ja !! Desse etatene er dessuten til for å hjelpe barn, og dersom du føler deg "truet" av det, så sier det mer om din egen selvinnsikt enn noe annet... ikke bra !! Håper barna dine får hjelpen de tydeligvis bør ha !!
Tigerpote Skrevet 8. oktober 2009 #38 Skrevet 8. oktober 2009 Det er en del stigma knyttet til det å skulle bli undersøkt av barnevernet. Mange vil, som vi ser av denne tråden også, tenke "ingen røyk uten ild". De færreste av oss vil vel ha "innblanding" fra andre. Jeg forstår godt at hun føler det ubehagelig og ekkelt. Som jeg skrev over trenger ikke alt å sykeliggjøres, noen følelser og reaksjoner er faktisk helt normale.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #39 Skrevet 8. oktober 2009 Jeg tror barnevernet kun vil hjelpe. Tror ikke du trenger bekymre deg for å miste foreldreretten. Med så lite søvn du beskriver, er det ikke rart at man blir ekstra sårbar og orker mindre. Med søvnen på plass vil jo det meste endre seg. Jeg ville prøvd å forklart dem det. Ellers er det ikke nederlag å måtte få hjelp. Kan skjønne at mange vegrer seg, fordi man gjerne vil klare alt selv. Det gir mestringsfølelse. Slik du skriver i innlegget, ser jeg ingen grunn til noen bekymring.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2009 #40 Skrevet 8. oktober 2009 Angående tverrfaglig samarbeid for gutten din, så er det mange som har slike møter uten at bv blir koblet inn. Jeg vet om de som har depresjon, angst eller sykdom ikke blir fratatt barna sine. Et tilfelle fikk noe hjelp av bv, men det er jo kun i positiv forstand. Når man er i en sit. der man ikke makter alt, er man heldig at man kan få hjelp. Og det kommer barna og fam til gode. Ikke noe å være redd for. Hilsen meg igjen..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå