Bryt aldri sammen forran en helsesøster, lærer eller lignende.

[Anonym bruker]

Jeg gjorde den feilen, var utslitt pga søvnmangel og at et av barna var trassig og nektet å samarbeide med leksene. Så det glapp ut av meg i et møte der jeg ble presset av både helsesøster, PPT og lærer at jeg snart ikke orket mere, og så gråt jeg. Det ble skrevet en bekymringsmelding til barnevernet og nå er det et helvete i gang.

 

Vi er en helt normal barnefamilie, med travle dager og normalt program. Barna er som andre, normale. Vi har gode og dårlige dager. Følger opp alt vi skal og mer til. Jeg har aldri tatt hardt i barna, aldri smekket så mye som en finger på dem, de får sunn mat, har rene klær, rent hjem og masse kjærlighet og stort nettverk. Vi er ressurstekre og har god økonomi. Men jaggu skal vi gås etter i sømmene, det er sinnsykt det vi må igjennom nå. Hva med de barna som blir utsatt for vold? Som ikke har hverken mat eller blir stelt? Trodde de prioriterte riktig jeg. Får nerveproblemer og angst av det hele, selv om jeg vet vi ikke har noe å skjule, alt er bra, men man hører jo om skrekkhistoriene, så jeg blir faktisk ikke rent lite rett.

 

Igjen, ikke vis negative følelser når pedagoger og andre sakkyndige er i nærheten, den feilen skulle jeg vært foruten.

[Anonym bruker]

Nå får du gi deg.

[Anonym bruker]

hjelpe meg da menneske!! de vil da bare hjelpe deg!

hvorfor denne panikken? har du kansje noe å skjule allikevel?

 

ta heller i mot hjelp. du er sliten, å det er det faktisk lov til å være!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

De vil bare barnas beste.. Kanskje de forsøker å hjelpe deg å få veileding videre i hvordan du skal takle alt dette. Leksemas og søvmangel en dag alene gir vanligvis ikke dette utfallet, så kanskje du trenger hjelpen?

Eller mener du at fordi dere er glad i barna og gir de sunn og fin mat, ikke legger hånd på de, at de har rene klær, masse venner og at dere har penger er nok? En sliten mamma er ikke å spøke med og hun trenger kanskje litt hjelp til å takle det hele. I en slik situasjon er det kanskje lurt å ta imot hjelpen før det går utover barna?

[Anonym bruker]

Jeg trenger faktisk ikke hjelp, barnet gjør no leksene uten noen protester, med vår hjelp. Jeg er mindre sliten siden minstebarnet nå endelig sover natten over, da dette skjedde for noen måneder siden så hadde ingen av oss voksne sovet skikkelig på et halvår. Trodde de skulle forstå den slags.

Jeg vet jeg ikke har noe å skjule, er jo som folk flest, hverken bedre eller verre. Har feil som andre, som at jeg er fæl til å tyte på ungene når de slenger sko og jakker i yttergangen, og når romma ikke er rydda. Men utover tytinga så er jeg slett ikke så værst mamma. Mannen er jo både engasjert og omsorgsfull, hever knapt stemmen, men har alikevel ungenes respekt.

[Tigerpote]

Jeg skjønner deg godt jeg hi. Det kan ikke være særlig hyggelig å føle at man skal bli "undersøkt" bare fordi man er sliten en periode og viser det. Kanskje du føler at de ser på det som noe unormalt, noe som må sjekkes ut? Det hadde jeg følt tror jeg. Det er viktig å ikke sykeliggjøre alt mulig. Leit at det skulle bli slik. Men som du sier har du ikke noe å skjule, og da blir det med det ene besøket vet du. Det er nok mange som har opplevd lignende hendelser. Det kommer til å ordne seg.

 

Klem og lykke til.

[Anonym bruker]

HI: Jeg blir så nysgjerrig på hvor i landet du bor. Din historie høres nemlig veldig lik ut som min kusines.

[Anonym bruker]

støtter deg. *klem*

Jeg har vært syk med en infeksjon hele sommeren. Fullstendig nede for telling, innlagt på intensiven og greier. Og jeg kjenner på nakkehårene at folk begynner å blande seg. Føler de tror at jeg bare unnskylder meg med at jeg er syk fordi jeg egentlig ikke klarer med alt som skulle vært gjort.

Har fokusert på barna og det som er viktig. Huset ser ut deretter (og det er blitt ille nå), så gud bedre om noen skulle kontakte barneværnet, da har de vel fått vann på mølla. Skulle tro at man kunne betro seg til noen, men det tør jeg ikke. Man skal tydeligvis klare med alt.

 

Jeg har en større gutt som blir hyperaktiv av sukker, Jeg var så uheldig å nevne det for helsesøster, hun ble da redd for at han ikke fikk nok mat hjemme!!!! Og begynte å stille en masse rare spørsmål. Her er det snakk om sunn hjemmelaget mat, og ingen godis. Ante ikke at man trengte godis i det daglige kostholdet.

 

og han yngste begynte med smokk mens jeg var syk, samtidig som han begynte å krype. Så vektoppgangen hans har naturlig nok ikke fulgt samme kurven siden han nå er MYE mere aktiv, og samtidig ikke kosespiser på puppen hele dagen. Og han er blid og rund og aktiv fremdels. Så nå må jeg inn å kontrollveie han. Skulle tro de så sammenhengen mellom økt aktivitet og mindre kosespising, men de ser visst bare en sliten mor og rådet meg til å slutte å amme, å heller gi tillegg. HALLO!!

Jeg er sykepleier selv, og har sett mye rart i forbindelse med jobb, men de på helsestasjonen synes jeg er litt skumle. Det er som om de ser en potensiell barnemishandler i alle. Eller så har jeg vært mega-uheldig med helsesøster.

[Anonym bruker]

Jeg vil helst ikke ut med det, men jeg kan si at jeg ikke har noen kusiner med barn i hvertfall.

Så utelukker det kansje at det er henne det handler om. Jeg tror heller ikke dette er unikt for min situasjon. Er nok flere som har fått barnevernet på døra av lignende årsaker.

 

[Miss Misantrop]

Klapp på skuldern til deg, HI. Forstår det du skriver håper du får ro rundt familien din snart. Husk at bv ikke får undersøke mere en 3 måneder. Alle hjelpetiltak er frivillige og i din sak er det overhode ikke grunnlag for en 412 om det da ikke er noe du ikke forteller (tror deg så absolutt, men må ta det forbeholde her på anonymsiden)

 

Håper det ordner seg for deg raskt, ta eventuelt kontakt med en advokat for råd. Håper du har gode venner rundt deg.

[Anonym bruker]

Hva er 412? Og dette med 3mnd skjønner jeg ikke noe av, pga ferie og mye annet så har det gått langt over den tida.

Jeg har overhode ingen kjennskap til barnevernet, jeg trodde det var et organ som var til for å beskytte og hjelpe barn som var i faresonen jeg da, men blir fryktelig usikker. Jeg reagerer på at ikke de ikke snakket med meg før de kontaktet barnevernet. Det kom som et enormt sjokk på meg da jeg fikk kopi v bekymringsmeldingen i posten, jeg kjente meg heller ikke igjen i det som sto der. Det sto ingenting av åraken bak at jeg ble fortvilet og frustrert, enda jeg forklarte meg da jeg fikk samlet meg igjen.

 

[Anonym bruker]

Beklager - jeg mente ikke å antyde at du er min kusine! Lurte bare på om dette er noe som er typisk for stedet der hun bor.

[Anonym bruker]

Får en følelse av at det er noe mer her. Hvorfor var det nødvendig med et møte med helsesøster, PPT og lærer i utgangspunktet?

[Anonym bruker]

Man knekker sammen, gråter og sier man snart ikke orker mer framfor folk med pedagogisk eller barnevernsutdannelse og kjefter på at tiltak blir satt i gang i ettrtid?????????????????????????????????????

 

heia Norge!!

[Anonym bruker]

Barnet hadde litt problemer med å knekke lesekoden, men det er nå stor bedring og store framskritt.

[Anonym bruker]

Hvorfor var helsesøster med på et møte med et slikt tema da? Hva kan helsesøster bidra med når det gjelder å knekke lesekoden?

[Anonym bruker]

Har de brukt over 3 måneder må de avslutte saken eller sette i gang tiltak. Det er ikke lov trenere det mere, ferier er ikke ditt problem men deres. Du burde få deg en advokat når du kan så lite om bv som du gjør. Nei, jeg er klar over at man ikke legger frem privatlivet sitt til lærere, helsesøstere o.l. Ikke noe nytt. Ta deg sammen menneske, det er sånt man har det private helsevesenet og gode venninner til.

[Anonym bruker]

Ja, man kan så spørre seg. Jeg aner virkelig ikke. Ligger ikke mer bak.

 

Men nå skal jeg legge meg her. Trente bare å lufte litt tanker.

 

Kommer ikke til å komme med noen oppdatering her. Dette var kun en utlufting siden jeg ikke føler for å bry de rundt meg med mine bekymringer.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for det rådet. Advokat altså? Bør man ha det i dag når man skal møte slike innstanser?

 

Hørte faktisk på nyhetene en gang at foreldre har tatt med adokat på møter med læreren, da skjønte jeg ikke hvorfor, men nå må jeg virkelig si at det demrer her.

 

Men da skal jeg ta meg et par telefoner i morgen den dag, og ordne meg med juridisk bistand i aller tilfelle.

[Anonym bruker]

Kanskje denne damen skulle ha fått lov å ha barna sine på en skole der man ikke ga barna lekser!!! Tenk alt det positive samværet barnet kunne ha fått med en mer opplagt mor. Nettopp dette er en av mine viktigste kjepphester i leksetråden under. Merkelig at mange ikke ser fordelene av å la mor være mor og la lærer være lærer!

 

 

[Anonym bruker]

Hører på historien din at det kommer til å ordne seg for deg. Forferdelig at hun ikke kom til deg først, det inbyr ikke akkurat til samarbeid og gjensidig tillit noe som ville vært til barnets beste.

 

Fatter ikke at folk ikke forstår at man kan ha en dårlig periode og alikevel være langt innen for noe barnevernet skal legge seg opp i . Familien skal oppdra barn ikke staten, om det da ikke er noe helt spesielt. Ta godt var på hverandre og få tak i juridiskbistand. Det er mange som har vært i dine sko før, som du kan lære av slik at du ikke går rett i de mest opplagte fellene.

[Anonym bruker]

Seriøst?!

Det er jo helt vannvittig at barnevernet blir koblet inn bare fordi mor gråter litt av slitsomme unger. det er nok faktisk ganske vanlig!

 

Herregud..

 

Nei, jeg lover at jeg ikke skal sprekke på den måten, selv om det har vært nære på. Grine kan jeg gjøre når jeg kommer hjem.

[Anonym bruker]

Enig HI!

 

Jeg har vært på den andre siden, som barnet, og det ble jo bare mer helvete og pes, selv om det i bunn og grunn ikke var noe galt i heimen.

[Anonym bruker]

Jeg brøt sammen forran jordmor mens jeg gikk gravid, og begynte å gråte.

 

Det gikk heldigvis bra, og hun hjalp meg masse personlig med jobb, økonomi, veiledning med sykt barn o.l

Men må sies at hun er en fantastisk jordmor.

 

Hadde aldri turt å gjøre det forran lærere, helsesøstre eller personer som ikke kjenner meg og min situasjon, slik at de har fort til å trekke konklusjoner som at man er ustabil eller rett og slett ikke er helt rett.

 

Men av og til tar jo bare følelsene overhånd. Mangel på søvn, og en haug med plikter og ansvar - og den følelsen av å ikke strekke til med krefter og arbeid er en veldig dårlig kombinasjon.

[Anonym bruker]

Du har nok vært uheldig med den (såkalte) fagpersonen. Dette er da ytterst normalt, man får da for svarte kunne gråte av fortvilelse når man sliter sånn som du gjorde da!

 

På den annen side, så vil de nok bare hjelpe deg. De tenker nok at de vil undersøke om du trenger litt hjelp til å takle en midlertidig vanskelig situasjon, Av den enkle grunn at du kom til å si at du snart ikke orket mer.

 

Vet ikke hva du mener med helvete, men de mistenker deg nok ikke for vanskjøtsel eller mishandling, de vil bare kartlegge om det er noe de kan gjøre for å bistå til at du får mer overskudd til å takle de utfordringene du har.

 

Det eneste jeg lurer på er hvorfor det ble et sånt møte med så mange parter involvert?