seksuelt misbrukt , men

[Anonym bruker]

da jeg var ni år startet mitt helvette, min bror på 16 år begynte å komme inntil meg på natten å missbruke meg seksuelt. han holdt en kniv på meg å sa det at han kom til å få meg til å blø om jeg nektet. jeg nektet de første gangene , men han gjorde alvor av sine trusler å kuttet meg opp på den ene låret mitt, et sygt kutt. å kastet meg deretter ned ei trapp, vekte mamma å pappa å sa jeg hadde fat ned. de trodde så klart jeg fikk kuttet i fallet. jeg turte ikke si noe til dem.

overgrepene fortsatte og graden av dem større. jeg mistet min jomfrudom som niåring. det ble voldeligere og voldeligere. å jeg ble mer mer skremt. jeg forandret meg, begynte å lyve til mamma og pappa om andre ting. rundt min tolvårsdag ble jeg gravid, å jeg fortalte min mor hele historien, hun valgte da å la meg ta abort. noe jeg er svært takknemmelig for i dag. de anmeldte ikke min bror.

da overgrepene var av svert voldelig karakter så hadde jeg mye slit med menn i ettertid. nå i dag er jeg 26 år og nygift. tingen er , jeg elsker det at mannen min er veldig rå med meg, jeg liker å si nei , å han "voldtar meg "lurer selv på å skammer meg over dette. fordi jeg likte absolutt ikke hva min bror gjorde. noen som har noen tanker rundt saken? er jeg sjuk i huet? var det min feil ? ønsket jeg det? er masse spørsmål å stille. jeg aner ikke hva som er galt. føler at jeg ikke er helt rett da jeg kan like dette med mannen min etter jeg ble utsatt for det av min bror.

uff , litt vanskelig å forklare. håper dere skjønner alikevel

[Anonym bruker]

Mitt første råd til deg er terapi. For det tror jeg ikke du har hatt.

 

Og så vil jeg si deg noe veldig viktig: Sexlivet du har med din mann er ikke mellom deg og broren din. Det du og din mann har, det er sex mellom to mennesker som begge vil det de gjør, frivillig.

Du lar for mange tanker flyte inn i forholdet ditt, og det er derfor terapi kan hjelpe deg å få orden på dette,

 

Mannen min ble misbrukt som barn, og han gikk hos psykolog i 4 år etter at han ble voksen. Det hjalp han veldig.

 

 

Jeg reagerer sterkt på at broren din ikke er straffet. Det er ikke for sent. Jeg synes dette må snakkes om. Konfrontasjon må til for at DU skal få gå videre. Vet mannen din om overgrepene? I såfall foreslår jeg at han blir med deg hjem til foreldrene dine, og sammen må dere snakke om det som skjedde. Stikk hull på denne vonde byllen. Den inneholder mye grums, betennelse og skit. Som bare venter på å få komme ut.

 

 

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

hei

 

takk for svar

 

jeg har gått til psykolog i mange år. men har ikke snakket om akuratt denne følelsen. skamme meg så ufattelig mye.

jeg ble satt på barne og ungdomshjem kort tid etter aborten. så har hatt nok av såkalt hjelp. men det er kommet i ettertid denne saken. jeg hadde lenge problemer med menn i det hele tatt.frem til da jeg traff mannen min, han vet så klart alt ,og jeg har snakket med han ang denne saken også. han sier det at han heller ikke skjønner. men han ville aldri skadet meg på noen måte.mine forelde har lagt dette på glemmelisten,det skal ikke snakkes om , koste hva det koste vil.

[V.A.B]

håper ikke broren din har dame eller arn, han er syk jo. ville definitivt anmeldt jævelen, familie eller ei. dette bør han ikke slippe unna med.

[Anonym bruker]

Gud så grusomt. Og din bror er en drittsekk og dine foreldre er feige skitter de også, beklager å si det siste. Sannheten er av og til grusom.

Du er nok temmelig normal og reagerer "normalt". det er ikke uvanlig at overgrep fra barndommen setter spor i det voksne sinnet i form av "perverse" lyster. Sexualiteten blir formet tidlig. Det er en grunn til at overgrepsoffre blir overgripers selv. Det viktigste er at du er bevisst dine handlinger og lyster, forstår hvorfor de er der og ikke skammer deg over noe du ikke er skyld i og som ikke skader andre.

Men forstår godt at dette er ubehagelig. Du bør være helt åpen med din mann og forsikre deg og han om at dette kun er lek og at dere begge er sterkt i mot sexualisert vold.

Ta kontakt med en interesseorganisasjon for sexuelt missbrukte der du kan komme i kontakt med andre i samme situasjon. Da skal du se at du ikke er alene om å ha slike følelser.

 

 

[Anonym bruker]

desverre , så er det slik at min bror venter barn i desember, grøss å gru. en liten gutt. jeg gruer meg på denne guttens vegne.

min mann er en fantastisk støtte i alt dette. å han er den som fikk meg til å innse at å ha sex frivvilig er noe av det fineste å mest dyrebare man kan ha. jeg har opplevd mye nydelig med denne mannen og er han evig takknemmelig.

 

vet du om noen slik intresseorganisasjon ?

 

en ting til, min bror har aldri hatt et forhold som har vart mer enn tre fire mndr, vet ikke hvorfor. den jenta han skal ha baby med nå er intet unntak. jeg håper at det er fordi han vet han ikke fortjener den kjærligheten det er å få i et fast forhold. respekt, kjærlighet , ømhet ,medmenneskelighet. dette fortjener han ikke.

en ting er sikkert. den dagen jeg får baby , skal han ikke i nærheten av den. jeg husker da min andre bror fikk sin baby , en liten jente, å jeg kom på sykehuset for å se henne , å han denne drittsekken satt med henne i armene, fikk jeg frysninger og ville kaste opp. han satt å så ned på henne. å jeg følte jeg kunne se hva han tenkte. .å det var grusomt.

[Anonym bruker]

Grusom historie. Og først av alt, NEI!, det var ikke din feil!!!

 

Jeg synes det høres ut som om du klarer å skille fint mellom overgrepene og frivillig sex med mannen din. Det er også to himmelvidt forskjellige ting, den eneste likheten ligger i det fysiske. Ikke begynn å blande det samme heller!

 

Det er ikke noe sykt eller perverst i å tenne på "frivillig tvang". Jeg synes også det er erotisk å føle meg dominert, som den svake parten, kjenne en manns styrke. Det betyr ikke at jeg ville likt å bli voldtatt! Tvert imot er en slik sexlek et tegn på tillit, at man tør å overgi seg. Da må man stole mye på partneren sin.

Hva du og mannen din liker å gjøre er bare deres sak, og du skal ikke skamme deg over å ha et fungerende sexliv der du tør å leve ut fantasiene dine. De er ikke der fordi du ble utsatt for overgrep, og det handler ikke om voldtekt. Det handler om det som er mellom mannen din og deg, du ville jo ikke like det dersom en annen mann tvang seg på deg?

 

Kjære deg, ikke skam deg over dette. Nyt sexlivet dit, og vær glad for at du tør å leve ut det du liker. Som sagt kan jeg forstå det du tenner på, og det har ingen ting med å like voldtekt å gjøre.

 

[Anonym bruker]

Jeghåper virkelig du vil være på vakt overfor din bror og hans barn. Aller helst burde du fortelle barnemoren om dette. Jeg forstår at det kanskje blir for vanskelig for deg, men du vet jo bedre enn noen hva denne lille gutten kan kome til å måtte oppleve. Bekymringsmelding til barnevernet bør sitte veldig løst i dette tilfellet.

[Anonym bruker]

jeg vil bare si takk, og at jeg sitter her med tårene rennende nedover kinna mine. jeg kan ikke få sagt hvor godt det er å ha fått ut dette. jeg føler en enorm skam som jeg sa. jeg føler det at jeg på et plan må ha bedt om dette selv, da jeg kan like det i dag. det er forferdelig , jeg føler meg skitten å ekkel.

men samtidig å vet jeg det at det er kun mannen min jeg godtar og liker dette med,kunne for alt i verden aldri latt noen voldta meg.

men jeg synes det er sjukt at jeg ikke føler noe ekkelt i denne situasjonen med mannen. selv om ja, det er mannen jeg elsker og det er ømhet i bildet uasnett hvor røft det skulle være. føler bare det at det er noe helt grusomt galt i hodet mitt. det var ikke lett å forklare mannen , men han forstod og taklet det veldig fint. å jeg har ikke en eneste gang tenkt noe på min bror å den tiden mens vi har sex.

men skammen kommer i ettertid.

[Anonym bruker]

Søk på nettet etter f.eks incest, jeg vet det finnes flere ulike oranisasjoner der du kan komme i kontakt med likesinnede. Vil tro det er balsam for sjelen. å snakke med noen som har opplevd noe av det samme.

Synes faktisk du skal si i fra til moren til barnet din bror venter. Og også til din andre bror om han ikke vet det. Din bror er syk i hodet og fortjener å bli misstenkeliggjort når han omgås barn. Mulig han har sine egne problemer og sorger, men barna han er potensiell overgriper mot er så mye mye viktigere enn hensynet til ham.

Jeg har jobbet på psykiatrisk i flere år. Kan love at pasientene sliter med mye grums fra fortiden og barndommen. Jeg mener å huske at man anslår at ca halvparten av alle innlagte psykiatriske pasienter, kanskje særlig dem med kroniske sykdommer, har vært utsatt for sexuelle overgrep. Jeg tenker også på selvmordsstatisikken. Masse psykiatri og grums fra barndommen som ligger bak mange selvmord er jeg redd.

Derfor, ikke nøl med å angi din bror. Jeg tror også det kan være sunnt med "hevn".

[Anonym bruker]

hvordan kan jeg evt få kontaktet barneværnet uten at jeg blir blandet inn med navn ? jeg vil gjøre alt i min makt for å beskytte den lille. ingen fortjener å bli utsatt for noe slikt. men jeg er også livredd. for han. for jeg vet, å ser ned på¨låret mitt hver dag , at han kan gå lengere enn sine ord. å jeg må innrømme jeg er feig der. men må jeg så gjør jeg det så klart for den lille gutten. men finnes det en måte å gjøre det på uten å måtte sette meg selv i fare så vil jeg heller det.

[Anonym bruker]

Du kan sende anonym bekymringsmelding til barnevernet. Usikker på vor du får disse skjemaene. De har de på sykehus. Kanskje du kan ta kontakt med fastlegen din? Eller psykologen? De vet det helt sikkert. Evt kan du ringe barnevernet og be om å få være anonym.

Hver så snill å gjør dette for deg selv og barna!

[Anonym bruker]

Kjære deg HI

 

Jeg må bare si at jeg vet hvordan du har det, har det på samme måte som deg. Så du er ikke alene:)

[Anonym bruker]

kjære 10.44

 

er det mulig at vi to kan snakke sammen ? jeg vil gjerne kunne snakke med noen i samme situasjon. men jeg skjønner deg utrolig godt om du ikke er på det stedet at det føles greit enda. vet hvordan det er.

 

[Anonym bruker]

Så lenge jeg kan gjemme meg bak en anonym knapp går det greit men når jeg må oppgi nick eller evetuelt noe annet som forteller noe om meg blir det vanskelig:/ Men jeg kan si her at jeg tror faktisk det er ganske normalt,kjenner faktisk noen andre som har opplevd lignende saker og som har akkurat det samme seksuelle synet. Jeg sitter også mange ganger med tanker om hvor syk jeg må være i hodet og hva det er som feiler meg... Følte meg faktisk skikkelig skitten. Men jeg har også en samboer som deg som har full forståelse for det men allikevel syns det er rart. Jeg må si jeg er utrollig takknemmelig for at du la ut denne tråden for det fga meg en bekreftelse på at det er Ok og at det er flere som "oss" der ute:) Men når det gjelder den seksuelle tenningen så er det faktisk slik at jeg så og si tenner på og skape den samme situasjonen som var da selv om jeg jeg sliter med det psykisk. er bare at når det blir seksuelt så blir det på en måte tennende, vet ikke hvordan jeg kan forklare..

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe med det dere snakker om her, dere to, jeg vil bare gi et tips dersom dere ønsker mer kontakt: En av dere oppretter en epostadresse som er fullstendig anonym og legger den ut i denne tråden. Så kan den andre sende en mail, og den andre kan svare- fra en helt annen mailkonto hvis hun vil. Den som blir oppgitt her kan dere bare forkaste.Da slipper dere å oppgi nick eller noe annet som gjør at dere kan bli gjenkjent.

[Anonym bruker]

jeg skulle akuratt til å si det samme som den under her. ang mailadresene, om du vil det så kan vi jo prøve det.

til hva du sier... ja , er akuratt slik jeg føler det. jeg er glad jeg la den ut, for jeg trengte å høre fra noen om jeg er fullstendig skutt i skallen eller ikke. man føler seg jo rett å slett skyldig. jeg skjønner godt hva du mener på slutten av innlegget ditt. er det som er så sjukt egentlig. hvordan kan det være sli, jeg hater jo det som skjedde med meg , det er grusomt. blir kvalm av det. og samidig elsker jeg og ikke minst nyter det med mannen.

[Anonym bruker]

Jo vi kan gjerne det men siden jeg har ei lita tulle så har jeg ikke tid til dette nå, men hvis jeg etterlyser deg her på BIM senere i kveld hvis det går for deg, hadde det vært kjempeflott:) Så kan vi dele litt erfaringer og snakke litt sammen:) fikser en mail i løpet av kvelden og du kunne gjort det samme slik at begge kunne holdt seg anonyme:)

 

 

[Anonym bruker]

kjempefint, nå ble jeg utrolig glad *tårene renner*

jeg har en mailadresse til deg. du kan skrive den på en lapp og legge meg til etter du har fikset din vet du.

[email protected]

 

jeg sitter for øyeblikket i et land som er to timer etter norge da, hos deg er den 12 nå og meg 10

 

vi må huske det.,så ingen må sitte å vente to timer

 

jeg kommer til å være på nett ca fra klokken 6 din tid. så du kan jo opprette en ny tråd da , etterlyse meg , så avtaler vi da, eller legge meg til på den mailen. logger på der 6 din tid jeg. om det passer.

klem

 

[Anonym bruker]

Hei. Det var en sterk historie du kom med.

 

Selvsagt var det ikke din feil. Det er aldri offerets feil, og du var i tillegg et lite barn.

 

Jeg tror det er vanlig å søke til det som er kjent, for på en måte gir det en slags trygghet å søke til det man kjenner - "voldelig" sex, selv om det nå bare er rollespill. Det har ingenting med å gjøre at du likte det broren din gjorde mot deg, for det gjorde du selvfølgelig ikke. Han ødela barndommen din og tok fra deg noe av det dyrebareste du hadde.

 

Jeg kan sammenligne det med for eksempel barn av alkoholikere som begynner å arbeide med alkoholikere i voksen alder, tar utdanning for eksempel innenfor helsefag og kanskje i tillegg finner seg en kjæreste/ektefelle med rusproblemer. Eller vi kan ta kvinner som har blit mishandlet i hjemmet, og blir sammen med den ene mishandleren etter den andre. Fordi de liker det? Nei, fordi det er det de vet om. Jeg vil også anbefale terapi til deg, og anmeldelse av broren din. Du må få din oppreisning og det må forhindres at han forgriper seg på andre.

[Anonym bruker]

det er kansje eller nok sannsynligvis noe i det du sier.

men vil da legge til. det er ikke slik at vi alltid eller ofte har sex på denne måten. som regel er det ømt og fint, vi elsker mer enn vi har bare sex. om du skjønner hva jeg mener.

 

mannen min er veldig fantastisk i saken , han støtter meg i det hele, da jeg våkner opp midt på natta å skriker meg ut av et mareritt om bror min , veiver med armene, gråter, svetter og rett å slett har det veldig tungt. pleier han alltid å legge seg bak meg å stryke meg rolig over håret , holde meg godt fast og hviske nydelige ord til meg. andre ganger ligger han bare å holde rmeg å lar meg gråte.og noen ganger lager han en kopp te å vi setter oss å snakker sammen.

 

jeg vet han vil forstå, å han gjør sitt ytterste og er på alle måter den perfekte partner. men er så vanskelig å forklare følelsene sine rundt dette til noen som ikke har blitt utsatt for det selv, eller som er nær andre enn meg som har opplevd det samme.

 

vil til slutt si tusen takk til deg og dere andre for svar

det varmer

 

 

[Anonym bruker]

husk vi spiller alle roller i livet.

 

da du ble misbrukt var du jenta som var redd.

når du er med venninner så er du jenta som er venninne.

når du har sex med mannen din så er du jenta som er elskerinne.

 

er mange som tenner på det å være underdanig i mann,kone settingen.

og siden du føler deg trygg på mannen, så er det ikke noe farlig.

det er godt.

 

det var det ikke da broren din gjorde det.

 

 

jeg synes synd i deg:(

 

men det ser ut som du er ei knalltøff dame som har godt innblikk i deg selv.

 

stå på!

 

 

stor klem:)

[Anonym bruker]

nå gråter jeg igjen , er utrolig sterkt for meg å lese dette, jeg trodde jeg var sinnsykt, kan ikke helt enda tro hva dere sier. det virker så absurd. jeg mener, blir man brent så stikker man gjerne ikke trynet inn i flammene igjen eller hva ?

jeg vet ikke, kansje derfor jeg enda sitter med den følelsen av at det er noe galt med meg.

 

tusen takk 13 48 for dine fine ord

 

klem

[Anonym bruker]

Slik du fremstiller det, tror jeg ikke de to tingene (misbruk og sex med mannen din) har noe med hverandre å gjøre. Du sier at dere vanligvis har øm og kjærlig sex, og røff sex noen ganger. Slik har mannen min og jeg det også, og jeg har aldri blitt misbrukt.

 

Har faktisk tent på følelsen av å være svak helt siden jeg var barn, men forstod det selvsagt ikke da. Hukser bare at det var en deilig og forbudt følelse knyttet til det å leke syk, f. eks. Som voksen fant jeg ut at jeg liker å bli holdt fast, kjenne styrken og tyngden til en mann og føle meg liten og underdanig- men kun med mannen jeg virkelig stoler på! Vet at jeg ville ha hatet det dersom noen andre enn ham forsøkte å ta på meg mot min vilje. Det er som hun over her skriver, man har ulike roller. Når mannen min og jeg har sex er jeg vanligvis kjærlig elskerinne- og noen ganger er jeg kvinnen som stoler nok på ham til å la ham, som er meg fysisk overlegen, ta kontroll over meg og gjøre det han vil med meg. Og det tør jeg fordi jeg vet at han kjenner mine grenser, og at han aldri ville gå over dem.

 

Det er veldig godt å høre at du har behold muligheten til å ha et godt sexliv selv om du har opplevd noe så grusomt. Og selvsagt var det ikke din skyld, det som skjedde! Det var groteske overgrep, og det var *bare* broren din sin skyld!

Du har absolutt ingen ting å skamme deg over, verken når det gjelder overgrepene eller det sexlivet du har i dag. Og det virker som om du har en fantastisk mann! Det er flott at du har funnet en mann som forstår deg, du fortjener å ha det godt nå! Og lev ut fantasiene deres uten skam. Jeg tror ikke de har noe med overgrepene å gjøre. Som sagt har jeg hatt disse følelsene fra jeg var et lite barn, og har aldri opplevd overgrep. Dette er en ganske vanlig fantasi hos både menn og kvinner. Vær glad broren din ikke klarte å ødelegge din evne til å nyte den!

[Anonym bruker]

13:23 her igjen:

 

Vil bare si til deg at DU er ikke den gale her, det er det broren din som er. Jeg har ikke opplevd noe slikt som deg, men såpass vet jeg at du ikke har rare, unormale eller syke følelser. Det er ikke sykt at du vil at mannen din skal "ta deg hardt" av og til. Jeg skjønner at dere ikke gjør det slik hver gang heller. Poenget mitt er at DU har ingen grunn til å skamme deg. Jeg synes du høres ut som et særdeles reflektert og fornuftig menneske, og du har overlevd det som broren din gjorde mot deg. Søk hjelp, og prøv å ikke la broren din få ødelegge mer for deg ved å greie å legge det bak deg og gå videre. Han fortjener straff for det han gjorde!

 

Vil ønske deg lykke til og gi deg en klem!