er bare så utrolig lei meg og skuffet!!

[Brunost]

Hvordan skal jeg takle dette?

 

Broren min har fått hjelp i hodet å rævva (for å si det rett ut) i alle år. Mamma og pappa har kausjonert og vært medlånetaker ved flere anledninger(bl.a. til kjøp av scooter og bil). Broren min er alltid pengelens og tjener mye mindre enn mannen min. Han får også penger av foreldrene våre i tide og utide.

 

For et par år siden spurte jeg og mannen min om de kunne kausjonere et boliglån for oss på maks 200 000, noe jeg fikk blankt nei til. Mannen sine foreldre stilte opp og det ordnet seg.

 

Jeg ønsker nå å ta en privat operasjon, men pga høyt boliglån og at jeg ikke har inntekt får vi ikke mer lån i banken. Spurte foreldrene mine om jeg kunne få låne penger av dem(at alt skulle være tilbakebetalt innen juni 2010). Nå ringte faren min å sa blankt nei! De hadde ikke penger og ingen muligheter for å hjelpe meg med lån.

 

Er så utrolig skuffet. Broren min har de hjulpet i lignende situasjoner MANGE ganger, men meg og mannen min, som har både mer og stabil inntekt nekter de å hjelpe.

 

Føler at de driter i meg og rett og slett ikke bryr seg om meg. De stiller aldri opp. Selv ikke i situasjoner jeg virkelig trenger det(som nå!).

 

Høres sikkert ut som en sutrete drittunge over, men sannheten er bare at jeg er så såret og lei meg for at de rett og slett ikke bryr seg nok til å hjelpe meg. De har muligheter for å ta lån på huset(de har ikke gjeld fra før). De har også boligkreditt som de kan bruke.

 

Hva skal jeg gjøre med dette? Skal jeg konfrontere dem og si rett ut at jeg ikke føler de bryr seg, eller skal jeg bare drite i det og leve videre som ingenting har skjedd, eller hva?

 

Mest av alt vil jeg bare kutte de helt ut!!

 

Takk for at du leste dette rotete og lange innlegget!

[trillelille]

Syns dette hørtes veldig urettferdig ut. En ting er at man ikke kan forvente så veldig mye hjelp, men jeg syns man kan forvente at foreldre er rettferdige. Og det er de jo ikke.

 

Jeg ville satt meg ned og snakket med dem, nevnt de situasjonene du reagerer på, og forklart hvordan det får deg til å føle deg.

 

Skjønner godt at du er skuffet!

[Gjest]

Oi, du er jammen en hyggelig datter må jeg si.

 

Er du sikker på at dine foreldres økonomi er god nok EGENTLIG til å ta på seg en gjeldsbyrde fordi du VIL (ikke trenger eller må, men vil) ha en operasjon?

Det kan jo være dine foreldres økonomi har forandret seg, at kanskje de har lært på den tunge måten når det kommer til din bror?

 

Jeg synes selvfølgelig at det er problematisk og langt fra greit med forskjellsbehandling, men det kan være det er en grunn for det.

[Mom2Two]

Synes du høres utrolig bortskjemt og sutrete ut, jeg. Man kan da ikke forvente at foreldre stiller opp som kausjonister, eller til og med låner penger for at du skal få dekket dine utgifter.

 

Med mindre det er snakk om penger til en operasjon du må ha for å overleve (det antar jeg det ikke er, idet du da ville fått dekket operasjonen av det offentlige), så har du absolutt ingen grunn til å være sur!

 

 

[OsloMor]

Uff, ja dette var mye sutring. Prøv heller å tenke at det er positivt å klare seg selv, og ikke bekymre deg så mye over hva broren din får og du ikke får. Life's a bitch.

[*dum&deiLig*™]

Hvordan vet du at han får penger i tide og utide? Og at de har kausjonert for han mange ganger? Har du innsyn i deres papirer og privatøkonomi? Han er en person, og tydeligvis lavtlønnet. Dere er to personer, med betydelig høyere inntekt. Mine foreldre er svært hjelpsomme og generøse, men dersom jeg ønsket meg en elektiv operasjon uten å ha penger til det, hadde jeg ikke forventet at de skulle hjulpet meg med dette. Da hadde jeg ventet til jeg fikk råd til å betale for det selv.

[Norwegian by injection]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Slik er det i min familie også. Jeg er eldst av 4 barn og har bestandig klart meg selv uten hjelp. Foreldrene mine bor i USA,. De har ganske mye penger, men har aldri i løpet av de 16 år jeg har bodd her i Norge spandert en flybillett e.l., mens de yngre søskene mine får biler, leilighet, Cruiseferier, flybilletter spandert stadig vekk! Blir egentlig litt lei meg når jeg tenker over det.

 

Mitt råd er å gi F, slik er det, kommer aldri til å forandre seg...jeg klarer meg fint uten pengene deres og det gjør meg egentlig stolt at ALT som jeg har/eier har jeg jobbe fort og betalt selv. Det gjør meg til en sterkere person synes jeg.

[Brunost]

Ja, faktisk så er jeg en meget hyggelig datter! (skjønte at du mente det i ironi).

 

Forventer egentlig veldig lite av dem. Nettopp derfor jeg "bare" har spurt om hjelp 2 ganger.

 

Er kanskje frekt av meg å ta det som en selvfølge at de skal låne meg penger ja det er kanskje sant, men det lov å spørre.

 

Når det gjelder deres økonomi så vet jeg at den absolutt ikke har forandret seg. De har meget god økonomi, og alle i min nærmeste familie reagerer på at de forskjellsbehandler oss veldig.

 

Skjønner hva du menere tillab, men det er faktisk ikke greit at de aldri hjelper meg, men min bror til stadigheter. Derfor vet jeg faktisk ikke om jeg ønsker å ha kontakt med de lenger...Så ærlig og oppriktig må jeg være. Jeg er smertelig klar over at broren min betyr mer enn meg for dem og det er kalde fakta.

 

Hørtes en smule sippete ut.

 

Når det gjelder denne operasjonen så kan jeg få det dekket av det offentlige, men pga svært lang ventetid vil det lønne seg for meg å gjøre det privat for så å komme meg ut i jobb igjen!Så den er faktisk strengt tatt nødvendig.

[mummydummy]

Huff synes folk er så fæle her inne, svarene på ditt innlegg er bare nok et trist eksempel på det.

Mener ikke at alle må være enige med HI men synes det er så mange unødvendige negative kommentarer.

Du er lei deg, og det er det som er saken her.

Kan ikke gi deg råd dessverre men føler med deg når det er familien som gjør deg trist, det kjenner jeg meg igjen i, og jeg er sikker på at de fleste gjør det hvis de tenker etter.

Ønsker deg lykke til, stå på.

[Verdens tøffeste mamma]

Klart det er lov å være skuffet!! Herlighet..

 

Jeg synes også foreldrene dine opptrer urettferdig i frhold til deg og broren din, om situasjonen er som du beskriver..

 

Men det er desvere lite du kan gjøre med den forksjellsbehandlingen unntatt snakke med dem om det..

 

Jeg tenker også slik Norwegian by injecton, gi f... og tenk at du klarer deg fint uten pengene deres. Finn stolthet i at du og mannen din klarer dere så bra.. Så får broren din være uansvarlig og foreldrene dine urettferdige..

 

 

 

 

[*dum&deiLig*™]

Du er klar over at det er fritt sykehusvalg her i landet? Og at en del private sykehus har avtaler med det offentlige slik at du de kan utføre operasjonen for deg uten større kostnad?

 

Jeg synes forøvrig at forskjellsbehandling er en for svak grunn til å bryte kontakten med barnas besteforeldre...

[Mom2Two]

Men er det lang ventetid over hele landet? Det er jo fritt sykehusvalg..

[Brunost]

Må jo bare svelge denne skuffelsen også. Er jo kjempe stolt av at jeg klarer meg selv til en hver tid.

 

Derfor er det nok ekstra skuffende når de ikke stiller opp når jeg virkelig trenger det.

 

Takk for flere forskjellige synspunkter alle

 

Er vanskelig å beskrive hele situasjonen korrekt ved å skrive om det.

[Brunost]

Ja, det er lang ventetid over hele landet. Og skulle jeg velge å bytte sykehus vil jeg bli avvist pga lange ventelister i følge fritt sykehus valg!

[* 5 om dagen *]

jeg skjønner deg veldig godt jeg,er aldri en god følelse å ikke vare like god som de andre ( her, som din bror)

 

men de velger selv hvordan de bruker pengene sine,og det er ikke stort du kan gjøre med det....

 

ellers vet jeg godt hva du snakker om,da jeg har forsåvidt 2 brødre som får det de spør etter,eller får den hjelpen de trenger,når det tufser seg til

 

så du må nok nesten bare heve hodet,og tenke at dere klarer dere selv,og husk alt kommer for en dag.....

[Plingeting]

Uff.. skjønner at du er skuffa... Håper det ordner seg på en måte!

Men å vurdere å droppe kontakta over noe så "lite" syns jeg er snodig... da skulle du vært i min situasjon for å si det sånn... da kan man virkelig snakka om at man burde droppe kontakta.. Men så er det bare det at jeg er så glad i mamman min da.. :/

[*dum&deiLig*™]

Mulig jeg er dum (ha ha), men dersom det er lange ventelister i hele landet, også på de private sykehusene, hvordan hjelper det da deg å ta det privat? Skal du betale deg oppover ventelistene? Skal du reise utenlands?

[Hierofanten]

Skjønner godt at du er skuffet. Jeg tror ikke folk som kritiserer deg vet hvor dritt lei man kan bli av søsken som tyner foreldrene hele tiden. Og som får all oppmerksomhet fordi de ikke klarer å oppføre seg og være ansvarsfulle voksne. Det blir etterhvert veldig skuffende å se på dette. Jeg har selv ei søster som månedlig spør mine foreldre om penger og får det. Hun er egoistisk og helt på feil vei i livet. Likevel gjør ikke mine foreldre annet enn å forsvare henne.

 

Nok er nok på et tidspunkt. Fordi man er "den snille datteren" som klarer seg selv så er det ikke noe greit å bli "oversett". Ting trenger ikke være helt likt alltid er ikke det jeg mener, men det burde være en viss likhet til jevnt over syns jeg. Vet at det ofte er slik i familier at det sorte fåret tar alt av foreldrenes tid, penger og oppmerksomhet. Det syns jeg er feil. Jeg skjønner deg godt.

[OsloMor]

OJ! Dagens "grønneste" innlegg Hierofanten.

Husk at misunnelse også er en av de syv dødssyndene.

[Brunost]

Det er ikke lang ventetid på de private sykehusene, men pga det offentlige har begynt behandling(har hatt en samtale og tatt noen prøver) så er garantitiden innfridd, dermed kan jeg ikke ta saken til fristbruddnemnda(eller hva det heter).

 

Så Ville selvfølgelig måtte betale en klekkelig sum for operasjon.

[Brunost]

Tusen takk for mange forskjellige synspunkter

 

Setter faktisk pris på dere som svarer meg på den negative måten også.

 

Kjenner det går mye bedre nå. Har sagt til foreldrene min at jeg er sinnsykt skuffet og argumentert litt hvorfor. Ellers så kan jeg si at forholdet til dem kommer ALDRI til å bli det samme. Kjenner at jeg skal snu dette til noe positivt å klare meg selv i fremtiden også(har jo alltid gjort det så hvorfor ikke fortsette med det).

 

 

[Hierofanten]

Tro meg jeg er ikke mye missunnelig på de som må spørre foreldre om penger hele tiden og får det. Slike folk har jeg sett nok av og de har det ikke mye greit.Men jeg blir irritert av å se på at de foreldre som aldri sier stopp til de ungene som aldri vil bli voksen. Det gjelder om det er mine foreldre eller andre. Tror det er veldig vanlig og jeg skjønner de som til slutt får nok Slik som f.eks HI.

 

Jeg vet om tilfeller hvor skjevfordelingen på barna dreier seg om flere hundre tusen kr. Fordi det er snakk om 1000kr her og 10 000kr der. Noen foreldre strekker seg bare for langt i håp om at sine håpefulle en dag skal våkne opp å klare seg selv. Jeg sier at jeg skjønner at noen får nok. Jeg opplever bare slikt i liten grad og blir litt oppgitt og forbannet noen ganger. Fordi mine som andre foreldre som har et barn som hele tiden krever penger og annet gjør seg selv og den som alltid får en bjørnetjeneste. Må da få lov til å si at jeg skjønner HI uten at jeg er missunnelig av den grunn.

 

Det er forskjell på missunnelse og irritasjon på en søster som ødelegger seg selv og familien i samme slengen.Og foreldre som uten å vite det bidrar til at det fortsetter. Det er ikke pengene i seg selv man tenker på. Men det at foreldre aldri setter ned foten til den som det burde vært satt ned foten til. Mens HI som nesten aldri spør om noe får et blankt nei når hun engang trenger hjelp.

[OsloMor]

Hva gjør det deg om søsteren din får hjelp, du får det sikkert ikke verre når hun får det bedre.

Bortsett fra at du blir så grusomt irritert da, synes du fremstiller deg selv som særs misunnelig og skikkelig smålig.Men, det er jo hedigvis ditt problem.

[*dum&deiLig*™]

Dette er fryktelig utydelig for meg. Mener du at så lenge du har hatt en samtale og noen prøver offentlig så kan du ikke utføre selve operasjonen privat? Hele poenget med private sykehus er jo at de ikke tar prøver osv, de får inn pasienter som er diagnosert og henvist, og utfører bare selve inngrepet og har oppfølging etter operasjonen.

[Brunost]

Knotete forklart. Ventetiden på det offentlige sykehuset er 1,5 år. Hvis jeg skal gjøre det privat koster det meg en pen sum penger, men jeg får det gjort innen 3 uker.

 

For at jeg skal få det dekket av det offentlige(på privat sykehus) må det skje et fristbrudd fra det offentlige. Altså den datoen jeg har fått fra det offentlige sykehuset skal overholdes, ellers kan jeg søke gjennom nav og få operasjon dekker på privat sykehus kjappt. For meg som har ventet 1 år allerede og kommen inn til første samtale(steg 1 av 7) så er denne garantien om behandling innfridd. Dvs at nå tar det den tiden det tar før det blir operasjon(har fått forespeilet 1,5 års venting til). For meg er det uholdbart, men hun på fritt sykehusvalg mente jeg bare måtte vente for slik var systemet.

 

For å oppklare litt.

 

Så jeg ønsker å få denne operasjonen utført privat for egen lomme(eller i dette tilfellet, håpe jeg jo på mine foreldre som kausjoniste i det minste). Men vi får se. Har inne en søknad i vår bank så har enda håp. Ville bare ha de i bakhånd som en reserveløsning.