Min elskede sønn.

[Anonym bruker]

Til HI; kjempekoselig å lese!

Til alle de med sarkastiske og negative svar; kanskje det kommer av ørlitegrann misunnelse, fordi sønnen til HI er så søt og flink og grei å ha med å gjøre? Redsel for at folk skal tro, at dere ikke gjør en like bra "være-en-god-mor"-jobb? Jamen, det gjør dere da helt sikkert! Utgangspunktet kan jo være litt forskjellig...

Sønnen min har aldri vært "søt", han kan være nokså bøs, i bhg. er han stemplet som "problembarn". Vi har blitt foreslått PPtjenesten to ganger. Noen andre barn er redde for han. Han har aldri utmerket seg som spesielt "flink".

Men jeg er utrolig stolt av han, og elsker han uendelig høyt!

Når han er flink, omtenksom, kjærlig og søt, blir jeg helt mo i knærene. Og jeg ser at han kommer til å bli en kjempeflott person. Kanskje ikke en konge, han kommer til å bli min flotte, staute viking-sønn!

[Anonym bruker]

Åh, så koselig tråd Slenger meg på her jeg!!

Ingen er perfekte, men i mine øyne er både mannen min og dattera mi HELT perfekte, de er akkurat som jeg vil ha dem, og jeg elsker dem av hele mitt hjerte

 

Livet er godt <3

 

 

[Anonym bruker]

He he... Ikke fortvil, dere som deler hus med små "bøllefrø". Det gjør jeg og. Og når min lille bøllegutt leker ivrig, men pent og forsiktig, med sin lille, spede, sarte kusine, eller børster familiens hund pent og rolig, fordi han har begynt å skjønne hvordan han skal oppføre seg for å få en positiv kontakt, DA blir jeg stolt da!!

Når det kjennes litt langt mellom de gode øyeblikkene, blir de ekstra sterke når de er der!

[Anonym bruker]

Så koselig å lese at andre å vil dele sin historie

Det er så herlig å se de små ta etter oss voksne, og de lærer så fort.

 

Blir så glad av å lese hyggelige innlegg Gjorde Søndagen min bra at det er flere som vil dele sin historie )

 

Ha en fin søndag

 

Hi

[Bebis i April:)]

Rørt Tårer i øya her.