Må skryte litt av sønnen min.

[Anonym bruker]

Jeg fikk også litt vondt i magen av dette innlegget. Hadde gutten min stilt meg det samme spørsmålet hadde jeg heller svart: "Jeg har sovet litt lite i det siste og er veldig trøtt, og da blir jeg i dårlig humør. Det har ingenting med deg å gjøre, og det kommer til å gå over snart, men det hadde hjulpet veldig om jeg fikk en klem av deg!"

 

Istedenfor å legge på en liten gutt ansvaret med å være "flink" for å gjøre sin mor glad. Hva innebærer det å være flink, da? Å spise opp maten sin er ikke å være flink er i huset, iallfall, men å spise seg mett er et mål.

[Anonym bruker]

Hørt om ordet "etterpåklokskap"?

 

Det er så lett å sitte her og lese hva hun sa, og si hva VI hadde sagt, når vi kan ta den tiden vi trenger til å tenke over det.

 

 

Ingen av dere er så perfekt at dere gir barna deres "det perfekte svar" hver gang de spør dere om noe.

Ingen!

[Anonym bruker]

Hvilke fem år gamle gutter er IKKE snille, da?

 

Jeg blir kvalm av voksne som skal karakterisere unger som snille eller be dem være snille. Så snart de er født hagler spørsmålene: Er ungen snill, da? (Underforstått: Sover han om natta, gråter han lite etc) Og når foreldrene si ha det i barnehagen, er siste ord: Nå må du være snill i dag, da!

 

ALLE unger er snille. INGEN unger er slemme.

[Anonym bruker]

Etterpåklokskap?

 

Jeg ville aldri bedt barnet mitt være "snill", sånn genererelt, så jeg skulle bli blid, fordi jeg har sovet for lite. Og det er enkelt og greit fordi jeg har et prinsipp om at barnet aldri skal ta ansvar for mine følelser.

 

Dessuten hadde hun plenty av tid til å tenke over hva hun hadde sagt og gjort (mens ungen spiste opp all maten, ryddet bordet, ryddet rommet og kledde på seg), før hun etterpå igjen poengterte at han hadde vært flink - så nå var hun blid (den store belønningen, liksom).

 

Ja, han hadde vært flink til å rydde, flink til å kle på seg - og det trenger han å høre. Men det han ikke trenger å høre, er at han skal være fordi mamma skal bli blid.

[Miss Misantrop]

I min verden er det flott å lære og ta hensyn. Det trengs i samfunnet forøvrig også. Når mor var syk husker jeg da godt at jeg likte å gjøre små ting for henne, tror kanskje til og med hun ba meg om å være flink jente. Huff og huff.. ...

[Anonym bruker]

Husker fremdeles veldig godt at jeg og søsteren min spurte mamma om hva hun ønsket seg til jul.

"Snille barn" var svaret. Hvert år.

 

Fysj, for ei mor!

 

Vi hadde ikke mere vett, vi, enn at vi lo av henne, og maste enda verre. Var jo ikke fornøyd med DET svaret.

Følte oss ikke spesielt slemme....

[Anonym bruker]

Jeg har ganske store barn. Og lider av migrene. Noen ganger ber barna om å være ekstra greie og stille, sånn at jeg får hvilt meg, og sove.

Tror ikke barna mine tar skade av det, eller føler at de tar skade av at jeg sier det på denne måten.

 

 

[Anonym bruker]

Skulle stå "Noen ganger ber JEG barna om å være ekstra greie og stille, sånn at jeg får hvilt meg, og sove"

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de som synes det er litt feil å legge slikt ansvar over på en 5 åring.

Barn er så lojale med oss foreldre...