Gå til innhold

Må skryte litt av sønnen min.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har hatt problemer med å sove i det siste. Vet ikke hva det er. Men våkner alltid midt på natten, uten å få sove igjen. Så er kjempe sliten og trøtt når jeg står opp tidlig for å følge gutten i bhg og selv dra på jobb. Så humøret mitt har ikke akkurat vært helt topp de siste dagene.

 

Så i dag satt vi og spiste middag. Jeg hadde ikke særlig matlyst, så jeg satt bare og pirket i maten. Var kjempe sliten. Og det merket sønnen min. Så han spurte: mamma, hva er det? Han er 5 år. Jeg fortalte at jeg var litt sliten, og ikke i helt god humør. Da spurte han hvordan han kunne trøste meg :) Jeg sa at han bare trengte å være en flink gutt, så komme jeg nok til å føle meg bedre.

 

Da spiste han opp maten sin, ryddet opp etter seg. Gikk inn på rommet og ryddet rommet sitt, gikk og skiftet til pysjamas...alt dette uten å mase på meg, som han ellers pleier å gjøre. Det var så deilig å kunne få disse ekstra minuttene på kjøkkenet, mens han gikk og gjorde andre ting.

 

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Det skal du ta på din kappe.

 

 

Du, mamman hans, har lært han opp til å bli en god, flink, omsorgsfull og tapper gutt.

Skrevet

Ja, han er virkelig en omsorgsfult gutt :D

 

Jeg er virkelig stolt av han.

 

Jeg ble faktisk i bedre humør da vi sto og pusset tennene hans. Leste en god og lang historie for han, og hadde en rolig og avslappet lesestund. Kjempe deilig.

 

Takk for fine ord 21.26. Akkurat hva jeg trengte, etter en sånn uke. Har følt meg litt nedfor de siste dagene.

 

Skrevet

Så god gutt:) De skjønner ganske mye de små. Min gutt på 3 år sier av og til "mamma , er det noe i veien?" Se her, du får låne koseløven min, så blir det bra";)

Skrevet

Det hørtes fantastisk ut! Ikke minst fordi han faktisk tok deg på alvor og skjønte at han kunne være ekstra grei med mamma idag.

Han blir nok en flott ektemann og far en dag.

Vær stolt av både ham og din egen prestasjon med å bidra til å forme ham til et omsorgsfullt menneske:)

Skrevet

Ja, de små skjønner nok kanskje mer enn det vi vet.

 

Hehe, du har en ganske god gutt du og :)

Skrevet

Så fine ord 21:26!! :)

 

For en flott gutt du har HI, håper at du takket han, og at du forklarte han at dette hjalp deg?

Barn har så godt av å høre at vi kan ubbskylde oss, takke dem osv. Tror ofte folk glemmer det...

Ny anonym

Skrevet

Å ja :)

 

Da vi sto og pusset tennene hans, spurte han meg om jeg følte meg bedre. Om han klarte å muntre meg opp. Jeg bare smilte og ga han en god klem og sa tusen takk for den trøsten. Da jeg var ferdig med å lese, så satt vi og pratet. Jeg sa til han at jeg ble i bedre humør, og det hjalp veldig å få disse minuttene på kjøkkenet, mens han var så flink til å rydde rommet sitt. Da smilte han bredt. Tror han ble ganske stolt av seg selv og :)

 

Takk for fine ord. Fikk litt tårer i øyene nå *kremt*

 

HI

Skrevet

Åhhhh så utrolig søtt av han. En ordentlig sympatisk gutt!

 

Skrevet

Så bra da! ;)

Ikke bare god gutt, men heldig gutt som har en god mamma som deg!

 

"Ny anonym" igjen

Skrevet

søtt ja.... men jeg tror ikke jeg ville ha lagt det over på mitt lille barn å skulle føle at han skulle få meg i godt humør. hva om du ikke hadde klart å ta deg sammen eller ikke hadde blitt i bedre humør da? kanskje han hadde kommet til føle nederlag, skuffelse over seg selv, redd for at du skulle bli skuffet....

jeg er klar over at du rent faktisk ikke la det over på ham og at du bare var ærlig, og jeg skriver ikke dette for å kverulere eller såre. men jeg tror man skal være littt forsiktig med å legge den formen for ansvar over på små barn.

jeg tror jeg også hadde sagt at jeg var sliten og i dårlig humør, det er lov for alle,, men kansje samtidig fortalt ham at jeg var så glad for at han var der og at jeg ble i bedre humør bare av å se ham og å være nær ham . da styrker man selvtilliten og bekrefter ham i at han er god nok som han er og at han ikke behøver å jobbe for anerkjennelsen til mamma.

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener anonym over her, og din måte er også god, men HI hadde selvsagt aldri "poddet" videre....

Du sier "hva om du ikke hadde klart å ta deg sammen eller ikke hadde blitt i bedre humør da?"

Du hører jo på hvordan HI fomulerer seg at hun ALDRI hadde latt sønnen ta det på sin kappe...

"Ny anonym"

Skrevet

Skjerp deg, 2203.

hun la ikke ansvaret over på han, din kverulant.., han tok det ansvaret på seg selv helt alene.

 

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener, 22.02.

 

Men sønnen min vet at han trenger ikke å jobbe for å få anerkjennelse fra meg. Det får han uansett. Men fikk litt ekstra idag :)

Skrevet

22.08 HI.

 

Glemte å skrive det på svaret mitt.

Skrevet

22:07:

jeg synes ikke jeg skrev svaret mitt kverulerende og synes derfor ikke det er det overveldende behovet for å skjerpe meg. :-) jeg var bare litt uenig i hvor søtt det var.

det må være lov å være uenig innimellom?

Skrevet

er litt enig med anoonym som var litt uenig i fremgangsmåten.

hi skriver : "Jeg sa at han bare trengte å være en flink gutt, så komme jeg nok til å føle meg bedre."..... jeg synes også det er å legge litt mye ansvar over på en liten gutt...

Skrevet

Ja, dere har jo rett til å ha deres egne meninger. Og dere tolker selvfølgelig på den måten dere vil.

 

HI.

Skrevet

Men gutten spurte jo om det var noe han kunne gjøre for henne! Så svarte hun at han bare skulle være snill gutt - som hun sikkert ber ham om å være uansett.

Så fant han selv ut hvordan han kunne glede henne utover det. Jeg syns det var veldig omtenksomt iallefall. Så det!

 

Skrevet

22:31, har du hatt en rævva dag i dag? Har du bare baby, kanskje?

 

Det måtte selvsagt inn en negativ person her også. Ikke lov å være glad for at barnet gjør noe godt for mora si, nei! Spesielt ikke om mamma sier at hun ønsker ungen skal være flink.

 

Herlighet for et samfunn vi har fått. Ingen krav, bare dulledallesullasalledussedassenussepussepåungensindagenlang! ♥ ♥ ♥

 

 

Hi hadde en flink og snill gutt, og hun sa ikke noe galt. Og gutten var flink, og skal ha skryt. Og mora har lov til å være sliten.

 

 

Hilsen første anonym som svarte.

 

 

 

Skrevet

jeg synes ikke nødvendigvis det er et så fint personlighetstrekk å "være snill". foreldre som hele tiden skryter av hvor snille barna deres er (jeg sier ikke at du gjør det hi, jeg snakker litt mere generelt) får det til å krympe seg inni meg. stakkars barn som må leve opp til det. når det er nesten det eneste ordet som blir brukt, så blir det litt for fattig for meg....

 

utover det synes jeg det var en søt liten historie om din sønn som er så følsom for dine behov.

Skrevet

enig! det er kun lov til å svare rosende på tråder. man må ikke stille spm ved noenting, bare være enig og klappe på skulderen. hurra til deg "første anonym som svarte." for at du passer på. stå på !

 

Skrevet

Spydighet er noe av det minst sjarmerende trekk ved menneskeheten, anonym 22:46.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...