Gå til innhold

Hadde du tatt abort hvis du visste at barnet du bar på hadde downs?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nei, det hadde jeg ikke gjort. Jeg hadde beholdt. Finnes da verre ting i livet enn å føde et barn med downs.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, da jeg ventet Daniel og var 17år og gravid.

NÅ?

Jeg vet ikke, etter jeg har jobbet med downs.. Tror jeg og samboeren måtte gått noen runder sammen.

 

Skrevet

ja det tror jeg

Skrevet

Nå er mitt ærlige svar ja. Hvis jeg virkelig sto oppi en situasjon der jeg måtte ta valget, så vet jeg jo egentlig ikke. Og hvis jeg føder en unge med downs nå, så har jeg ikke peiling hvordan jeg kommer til å reagere på det.

Skrevet

Du vet folk adopterer downsbarn? Hvis du ikke greier å beholde barnet selv, men ikke makter å ta abort, altså.

Skrevet

Nei, det tror jeg ikke. For at jeg skulle kunne ta abort måtte det være noe som var livstruende for barnet og/eller ville føre til et smertefullt, kortvarig og veldig begrensende liv for barnet.

Skrevet

I have a voice.

 

 

I am somebodys child.

 

 

My mother did not abort me.

 

 

 

 

Skrevet

3:55: nydelig jente. Skjønn unge!

Skrevet

Jeg vet ikke. Jeg ønsker å tro at jeg ikke ville gjort det, men aner ikke hvordan jeg tenkt om jeg stått mitt oppi det.

Skrevet

Ja...Spørs egentlig hvor langt ute i svangerskapet vi hadde funnet det ut..ikke seinere enn uke 12.

Barn med downs har ofte også hjertefeil etc, en bør tenke grundig i gjennom om en er i stand til å ha et barn med downs. En må slutte jobben sin, og du har en som er avhengig av all hjelp resten av livet.

Tror ikke jeg hadde greid det, men hadde det vært seint å ta abort ville jeg uansett gitt alt for denne babyen. Slik kan man ikke alltid velge, og kan gjøre det beste ut av det.

De som er gravide og under risikoalder vil ikke få tilbud om å få sjekket om barnet har downs...Dette er jo også fordi at jo eldre mor en blir, desto høyere risiko er det for at barnet kan ha downs...syns alle burde fått tilbud om denne testen. Jeg spurte om kontroll av nakkefold etc men fikk beskjed om at det var forseint! :S

 

Skrevet

Kanskje. FOrdi jeg kjenner flere med Downs som fungerer kjempebra, men jeg vet av de familier hvor Downs har vært det mest normale med ungen. For å si det sånn.. Og se og høre at barnet lider 24/7, mer eller mindre. Det får liggesår,, musklekramper, epileptiske anfall og pustestopp flere ganger i uka er forferdelig. Ikke fordi man som foreldre blir sliten (det blir man, men man får uante krefter når man stiller opp for egne barn) men fordi man ser barnet har det vondt.

 

Disse følge"feil" er ofte mer eller mindre umulig og oppdage før ungen er født og man ser utviklingen. Det er litt som å spille lotto,- jeg VET ungen har Downs, men hva mer? Jeg hadde fint greid et barn med "bare downs",- men tror ikke jeg hadde greit då leve med et barn som levde i smertehelvete..SOm alltid var redd for å så anfall av (barna utvikler nemmelig ofte en redsel for anfallene sine)et eller annet slag. Som forstod mye som ble sagt, men aldir greide og gjøre seg forstått...

 

Spesielle barn har like mye rett til liv som alle andre, men hva slags liv kan vi tilby de? Så lenge de kan være smertefri synes jeg mye er akseptabel, men et liv i smerter OG redsel (for anfall som kan være skumle på mange måter for et lite barn), vil vi barna så vondt? Det er "humant" å la dyr som lider få slippe mer smerter, mens mennesker skal vi på død og liv holde liv i..Jeg lurer noen gang på om det er for enkeltindividet sin del, eller for at legevitenskapen skal få "briljere" med sin evne til å holde liv i hva og hvem det skulle være.....

Skrevet

Ja det hadde jeg gjort. Det var derfor jeg også valgte å ta fostervannsprøve i alle svangerskapene mine.

Skrevet

Nei. Hos oss blir alle barn ønsket velkommen, uansett. Liker ikke sorteringssamfunn. Dette er en av risikoene man tar når man bestemmer seg for å bli gravid.

Skrevet

Jeg er veldig usikker, men tror ikke det.

Jeg er et veldig følelsesmenneske, og har det med å gjøre ting som føles rett for meg.

Jeg tror kanskje at jeg ville beholdt barnet, fordi jeg hadde vært redd for at jeg skulle angre meg i ettertid.

 

Mange med Downs idag lever fullverdige liv - ikke på lik linje med jevnaldrede voksne - men til en viss grad kan man legge til rette for at de skal ha det bra.

 

Det er mulighet å få ekstra oppfølging eller støttekontankt når de blir eldre og begynner i barnehage eller skole. det er fritidstilbud hvor de kan få møte andre med Downs, omsorgsboliger, og de har muligheter for å få arbeid.

 

Men ville nok vært litt lei meg med tanke på det barnet hadde gått glipp av ii forhold til sine jevnaldrede.

Skrevet

Ja, men ikke med lett hjerte.

Skrevet

Det tror jeg, men man vet ikke før man er i den situasjonen.. Ser bare hvor krevende et friskt barn er. Men svarer nok ja på den...

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg ville ha gjort det, er gravid i uke 12 og dette skremmer meg veldig.

 

Men ville ha sagt ja hvis det er alvorlig.

Skrevet

et fryktelig valg. uff.. nei jeg ville ikke ha gjort det!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...