hun dreper ekteskapet mitt

[ana_fi_hob_]

jeg giftet meg for 8 mndr siden med verdens herligste mann. han er snill , ærlig , søt , tar vare på meg og jeg vet han elsker meg utrolig mye. tingen er, vi bor nå i et land der de er muslimer og i islam er forholdet til mor ekstremt viktig. vi bor i en leilighet over mammaen hans ( pappaen er gått vekk )

problemet er , hun nekter å gi slipp på han , hun har fra dag en blandet seg inn i alt jeg gjør, fra å kle på meg , til hvor lenge jeg over, hvordan jeg vasker opp, hva jeg lager av mat osv osv osv. hun kommer i enhver situasjon med sin mening, å den er den rett uansett hva andre sier. hun kommer også med varm melk, suppe ol tidlig å seint til mannen. for han må jo ha melken sin. og hun sprader inn i leiligheten vår i alle fall en ti ganger om dagen , banker ikke på , begynner å vaske, gå igjennom klesskapene våre, rydde, pplassere ting der hun vil ha dem, henge opp bilder, ordne sengen vår, kommer å tar over da jeg lager mat . osv osv osv. hun roper også mannen min ned til seg for å handle et brød for henne, melk, sukker , epler, poteter etc. mange ganger om dagen. å det da hun har en sønn til , uten jobb eller annet og en datter uten jobb eller annet. begge de to er konstant hjemme uten noe å finne på, mannen min jobber 7 timer om dagen , i en veldig fysisk krevende jobb. så han er sliten da han kommer hjem.siden vi giftet oss har vi ikke hatt ledig tid sammen uten forstyrrelser annet enn tre dager på bryllupsreise , som skulle vært fem, men den merra , unnskyld, ringte å sa han måtte komme hjem, hun hadde forstua ankelen sin. å han måtte komme, søstra som har sykepleier utdanning var ikke nok. så det var den reisen. jeg aner ikke helt hvordan jeg skal få det ned hvor mye dette plager meg , og det er en god del krangel pga dette. i natt har jeg sittet oppe hele natten ,spist en herlig lasagne alene , pga en krangel om akuratt henne. for det ble krav om at hele familien skulle spise sammen. jeg vil jo bare ha en kveld alene. jeg kjennner gråten kommer å jeg bobler av sinne nå. hun eier ikke respekt for meg eller han eller ekteskapet vårt. jeg vet ikke hvor lenge jeg kan orke dette

er så frustrert å lei meg.

[Dronningen!]

Er han muslim og dere bor i hans hjemland?

[1881]

Mmm ikke enkelt. Kan du ikke be om at dere må ta en felles samtale du , din mann og svigermor?

Var du ikke klar over dette før dere inngikk ekteskap?

Hva med og flytte til Norge da så slipper du svigermor og dere kan få litt privatliv?

Har ikke så mange gode råd og komme med, men hadde ikke funnet meg i dette, derfor ønsker jeg heller aldri og finne meg en mann som er fra en annen religion og ting fungerer annerledes.

Men nå har jeg jo verdens beste mann da!

[petite fleur]

Å herregud! For et liv! Men hva sier mannen din da? Tør han ikke be kjerringa kutte ut? Hvis ikke mannen din ser problemet her, kommer det aldri til å slutte. Mitt beste råd for å redde ekteskapet deres er å flytte fra moren. LANGT.

[Let's hear it for the boys!]

Du har altså funnet den en mama's boy? Ikke enkelt.

[ana_fi_hob_]

altså, mannen er muslim , men vi har ingen problemer med det. kun dette med moren, ja vi har tatt felles samtale, men det forværret seg rett å slett. han ser problemet. men vik ikke såre henne. jeg elsker jo mannen min. så utrolig høyt. å tingen er. vi har det bare så utrolig bra sammen da vi er alene. men kommer det ord om henne, eller hun roper eller noe slikt. blir stemninga ødelagt så klart. jeg kjenner jeg blir kvalm da jeg hører stemmen hennes. greit, du skal være gla i morra di å hun i deg. men dama virker rett å slett forelska i han, sjalu som jeg var ei dame som tok mannen hennes, ikke sønnen. jeg er bare så lei av å krangle om henne. å gråte, å måtte utsette ting vi har planlagt pga henne, jeg orker bare ikke mer. men tanken påå være uten han svir sykt. og vi kan ikke flytte på grunn av andre ting. så vi er stuck. jeg kjenner jeg får lyst å kaste såpe i trappa da hu skal gå der. det er ille.men hun går meg på nærvene. ikke engang sexlivet kan gå uforstyrret. låser døra, men vanskelig å fortsette å nyte det da hu står å skriker navnet hans liksom. er sykt frustrert å lei meg. men mest sliten,kjenner meg rett å slett psykisk utslitt.

[ana_fi_hob_]

vi har hatt felles samtale. å nei , visste ikke det at hun var slik, bodde her 2 mndr før vi giftet oss. hun var ikke slik da. men den dagen vi giftet oss å flyttet opp i annen leilighet. mannen er verdens beste han , men det er den merra der, sorry, som er problemet. synes synd ihan å, jeg

[pandabjørn]

Synd å si det, men du kunne kanskje ha regnet med det når du gifter deg med en muslim etter 2 mnd? var ikke det litt kort tid?

hadde jeg vært deg så hadde jeg reist hjem til Norge, det må da finnes en annen bedre mann som ikke har en sånn mamma som mannen din har....

[mozell]

Vet du, jeg tror eneste løsningen er at dere flytter til Norge. Kulturen i muslimske samfunn er slik at man har stor respekt for foreldrene sine, derfor tror jeg ikke han kommer til å 'stå opp mot' moren sin, samme hvor mye han/dere ønsker det innerst inne. Lykke til videre, skjønner at det er en fortvilt situasjon.

[ana_fi_hob_]

hvem sa jeg giftet meg etter bare to måneder? sa vi bodde hos henne to mnd, . å jeg elsker han jo, så å dra fra han er ikke et alternativ enda i alle fall, vil heller finne en løsning.

[Verdens tøffeste mamma]

Du kan jo prøve noen ting:

 

- Få mannen med deg på å sette grenser for henne.

- Sette deg rolig ned med henne selv og fortell henne at du opplever det hun gjør som problematisk.

 

OM ingen av disse tingene hjelper, har du desverre bare to valg ( om dere IKKE kan reise til Norge):

 

1. Godta at situasjonen er slik

2. Gå fra ham.

[ana_fi_hob_]

kan som sagt ikke flytte til norge pga noe privat. jeg kan, men ikke han. ( ingen polti problemer, eller slikt, men annet privat)

å joda, man skal respektere foreldrene, men her finnes da en grense? respekt eller dyrking liksom ? takk forretsen.

[ana baroma]

Kan dere se om dere finner en leilighet litt lenger unna svigermor?

Tror du enten må flytte eller lære å leve med det nemlig...

Lykke til:)

[Frk.TreningsGlad med 2 KidZ]

Kan jeg spørre hvilket land dere bor i?

Er det ikke mulig å flytte fra den leiligheten til en annen da? Må da være flere bosteder et stykke vekk fra denne gale svigermora..

 

Hadde jeg vært deg så hadde det tørna, jeg fikser ikke min svigermor og skulle hu attpåtil ha bodd i leiligheten under meg...kan ikke forestille meg det.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Er det ikke bare til å først snakke med henne at dette ikke er akseptabelt, så låse døren og lukke ørene om hun står å skriker bak døra.

 

Rett og slett ikke bry dere, hva skjer når hun står å skriker på mannen din under sex akten? Avbryter han hele akten og løper ned til henne? Da er det ikke rart hun skriker, hun vet hun får viljen sin. Hun vet hun har kontroll over han og ja hun er sjalu på deg.

 

Men prøv å ikke bry deg, lås døren når du vil være alene hjemme. Jeg låser min dør med en gang jeg kommer hjem jeg.

[Iselilja]

Oppfatter mannen din situasjonen som problematisk?

 

Du kan jo ikke leve slik over tid. Synes det var et godt råd å flytte, gjerne til den andre kanten av byen. Hun ødelegger jo hele samlivet deres! Har dere barn sammen? Du får si til ham at du ikke kan fortsette å ha det på dette viset, gjør det tydelig for ham hvor mye det plager deg. Det er jo drastisk å stille ultimatum hvor han må velge mellom henne og deg, men han må i alle fall velge en annen fordeling mellom dere; det er du og eventuelle barn som må være førsteprioritet nå som dere er gift, så får svigermor heller godta å vente, i alle fall til dere er ferdige på soverommet

 

Lykke til!

[Gjest]

Jeg har selv vokst opp i et land hvor flertallet er muslimer. Det en venninne av meg måtte gjøre for å berge ekteskapet var å overtale mannen til å kjøpe en leilighet et stykke unna svigermor. Fordelen var at hun fikk litt mer fred i hverdagen. Ulempen var at mannen måtte tilbringe en god del borte hos svigermor likevel ettersom han er eneste sønn og derfor er den som må ordne alt for sin mor. Men det berget ekteskapet.

 

Et annet alternativ er at du begynner å jobbe. Da er du også borte litt i løpet av dagen og får litt mer fred. Hvis det er vanskelig å arbeide kan du engasjere deg i noe frivillig. Ta en tur på nærmeste moske med kvinneavdeling rett etter fredagsbønnen og hør om det ikke er noe du kan engasjere deg i :-)

 

Lykke til. Og trøst deg med at man trenger ikke ha en muslim til mann for å føle at svigermor blir for mye innimellom.

 

Ps. Jeg har ikke lest svarene fordi jeg bare var innom her en snartur for å finne en oppskrift. Send heller pm hvis du vil skravle mer og utveksle eraringer :-D

[Bunnies by night]

Signerer kaklehøna. For muslimer er moren veldig viktig. Det blir sagt at det er kun gjennom moren man kan nå paradis, altså skal man være snill mot og ta seg av moren. Problemet oppstår jo i det man finner ut at moren er... jah... av den sjalutypen!

 

Jeg har selv en muslimsk svigermor, verdens herligste menneske og hun er veldig klar på at hun ikke skal buse inn dørene våre til enhver tid, og at vi trenger privatliv - som hun sier - det trenger hun også Så jeg misunner deg ikke denne situasjonen...

[ana_fi_hob_]

vi har ingen barn enda, å jeg tør ikke tenke påå få det når det er slik, hvordan kommer det til å blir, er redd det kan bli helvette.å jeg har gjort det veldig tydelig for han. men han beskytter henne å sier jeg er urimelig osv.

[ana_fi_hob_]

har snakket med henne, men ble bare værre etter det. å vi låser døra, men hun står åskriker å banker på til det kommer svar. å da vi har sex å hun står der å roper så svarerhan, han går ikke ned eller noe. men svarer å bla bla , litt vanskelig for meg å nyte det med stemmen hennes i hodet liksom. hun får viljen sin veldig ofte. å det er ting hun ikke trenger, virker som hun gjør dt bare for å sabotere en hver situasjon vi prøver å ha det fint sammen i vi hadde en kjempekrangel rundt dette i går. jeg hadde laga herlig middag og han ville ta det med ned dit fordi dem ikke hadde laga mat enda. å morra jeg sa , i kveld vil jeg være alene med deg. å da komemr det at du hater familien min , osv osv osv, jeg forklarte på en rolig måte saken. endte opp med at han ikke ville ha maten, jeg spiste alene og ahn bare la seg. vi sovi kke sammen i natt. å hana bare stakk ut da han våknet uten et ord til meg, uten mobil eller noe. å har enda ikke kommet hjem. å ikke rørt maten eller noe. er så utrolig sliten. sitter å gråter mens jeg skriver av fry\ustrasjon.

[Gjest]

Det er da ikke svigermoren din som er problemet?!

Hun gjør akkurat det ethvert barn feks ville gjort.

Bortskjemte unger oppfører seg jo på akkurat samme måten.

Problemet her er mannen din som danser etter hennes pipe til enhver tid og attpåtil ikke ser at dette er et problem. Før du får lyset til å gå opp fr ham har du ingen sjanse til å tekkes svigermonsteret.

[ana_fi_hob_]

det er jo HUN som er grunnen til alt her. hun oppfører seg ikke normalt. det er ikke normalt å gjøre slik med sønnen sin. glem det. sier ikke at han er feilfri . men det er den ekkle kjerringa der som er grunnen til alt her.

[Miss Foster]

Der mener jeg du tar feil. Det er ikke svigermors om er problemet men mannen din. Svigermor lever og forventer ting av sine barn som muslimer gjør. Mannen din kom i fra den kulturen og giftet seg, vel vitende, med ei fra Nord-Europa med en helt annen kultur. Den eneste som visste hvilke kulturkollisjoner og -problemer som kunne dukke opp i dette er faktisk din mann.

 

Tror heller ikke at mannen din kommer til å forandre seg, og heller ikke svigermor, så løsningen blir enten for deg å flytte tilbake til Norge, få med mannen din på å finne ei leilighet et godt stykke unna svigermor, begynne å jobbe igjen, få en vennekrets og godta at det faktisk er slik.

 

Og for all del, ikke tenk på å få barn mens dere har disse problemene )

 

Tror også at du må endre innstilling til svigermor, det hjelper så visst ikke at du tenker på henne som den ekle kjerringa.... du giftet deg faktisk ikke med kun mannen din, men med hele hans muslimske familie.....

 

Lykke til )

[ana_fi_hob_]

jeg likte henne til p begynne med jeg , hjalp henne , laga mat til dem, holdt henne med selskap. men hun starte denn oppførselen da ringen var på fingeren.greit du forventer ting av sønnen din , men du skal vel også respektere at han er gift nå. å ikke bruke han som løpegutt da hun har to andre i huset som enkelt kan gjøre dette for henne. å det at hun faktisk rett ut har sagt at han er favorittsønnen hennes sier meg ltt

[mai mammaen til to]

høres ikke kjekt ut.....ville for ALT I VERDEN ikke fått barn med han nå....

 

jeg hadde gitt han et dilemma. enten så må han si ifra til moren sin om at hun ikke kan rope på han hele dagen.

 

Du kan jo foreslå at han kan ha en time eller noe om dagen der han hjelper henne med det hun trenger hjelp til...hun kan skrive ned hva han skal hjelpe henne med så gjør han det da....så kan dere avtale at dere henger en privat på døren når dere ikke vil ha besøk.....