Når jeg giftet meg, var det ikke bare for de gode dagene.

[Anonym bruker]

Jeg blir egentlig litt lei meg når jeg leser slike ting som overskriften på denne tråden. Betyr det at dere tror vi som er skilt giftet oss med en ide om at samliv var bare rosa skyer, og gikk da vi fant ut at det ikke stemmer?

 

Jeg visste at det kom til å bli tøft da jeg giftet meg. Vi var så ulike, og hadde mange konflikter, men jeg ønsket å vise at jeg ville satse med alt jeg hadde. Og det gjorde jeg. Han, deimot, gjorde ikke det. Da han forsto hvor viktig det var for meg å prøve å finne løsninger, lot han meg gjøre hele jobben. Sa og gjorde de styggeste ting, og overlot til meg å finne en måte å fortsette samlivet på etterpå. Jeg ga og ga og ga, men stite jeg et eneste krav var helvete løs. Da jeg omsider gikk, var jeg et nervevrak. I ettertid ser jeg at jeg fant meg i alt for mye, jeg skulle ha gått mye før. Men jeg tenkte også som HI, at vi giftet oss jo også for de dårlige dagene. Vel, jeg gjorde det. Ikke han.

 

Fint at dere ikke gir opp med det første. Virkelig. Men vær så snill, husk at en som er skilt også kan ha prøvd alt det hun maktet.

[Anonym bruker]

Det er ikke et angrep. Men du er vel enig i at det er for mange som går fra hverandre, når over 50% av alle ekteskap går i vasken?

Det involverer mange barn.

 

Og enda flere forhold ryker når det er det andre samboerskapet/ekteskapet, 3., 4. osv.

Prosenten øker ved hvert forhold, så hvorfor ikke gi det første all mulig sjanse først?

 

 

Jeg har et brudd bak meg, og vet det ikke er enkelt bestandig. Noen ganger er det ikke til å unngå. Men fakta er at mange gir opp for lett i dag. Det går ikke an å diskutere det bort engang.

 

[Anonym bruker]

Jeg tok det egentlig ikke som et angrep, men kjente at jeg blir lei meg allikevel. Blir så feil, i forhold til det jeg faktisk måtte ofre fordi jeg ønsket at barna mine skulle få bo med begge foreldrene sine.

 

Jeg vet ikke om folk gir opp for lett. Jeg tror ikke det er noe ideal at 100% skal holde sammen. Synes det er en tristere statistikk, ettersom det må bety at det finnes mange veldig ulykkelige mennesker i de forholdene. Hvordan tror du mange par levde sammen den gangen ingen skilte seg? Kvinnene som levde med menn som slo?

 

Jeg kjenner mange par som har gått fra hverandre, av veldig ulike grunner. Men ingen av dem tok lett på det. Tror ikke egentlig at man skal mene så veldig mye om andre menneskers forhold, for man har ikke peiling på hvordan de egentlig er, uansett.

 

Dette er skrevet uten sinne eller sarkasme fra min side. Synes bare ikke man skal se seg blind på det at lykken er å holde sammen, uansett. Jeg vet at dersom jeg hadde blitt hos eksmannen min, hadde jeg vært et ødelagt menneske i dag. Det tok sine runder hos psykolog å få selvtilliten tilbake.

[Anonym bruker]

Det er ikke det denne tråden handler om, det du snakker om. Den handler ikke om å holde sammen for enhver pris.

 

 

Håper du har det bedre nå. Fint du kom deg bort fra den mannen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg er kanskje litt på siden av temaet, gjorde meg vel noen tanker ut i fra egne erfaringer.

 

Og takk skal du ha. Ja, jeg har det mye bedre nå.

[Anonym bruker]

Fin diskusjon. Har selv vært i samme forhold nå i over 9 år og vet at det er langt fra bare gode dager. Et forhold er hardt arbeid,c men er også herlig!

 

Men jeg ville skrive noe som jeg opplevde i en tidligere jobb i hjemmesykepleien.

Jeg var ofte hjemme hos et gammelt ektepar. De var rundt 90 år faktisk. Mannen var den som trengte pleie 2 ganger daglig. Dama var utrlig sprek for alderen og jobbet og styrte for den mannen. Hun måtte faktisk ordne tilsyn til han hvis hun skulle noen steder.

 

En dag var jeg der, og merket at kona var sliten. Jeg snakket med henne og hun falt sammen i gråt på badet.. Hun gråt og sa at hun var så lei og sliten. Og hun kunne bare si, at alle trodde alltid at de to hadde hatt en perfekt ekteskap, men hun kunne fortelle at det hadde vært langt fra perfekt. Hun hadde styrt for han i alle år og i tilegg nå som hun var låst til hjemmet på grunn av han. Men hadde ikke samvittighet til å sende han på et hjem.

Han bare forlangte og forlangte og tenkte ikke på hva HUN ville. Og aldri sa han takk for det hun gjorde - verken nå, eller før..

 

 

Jeg tenker at grunnen i dag til at mange flere går fra hverandre er fordi det er mer akseptert fordi det er mer fokus på å leve sitt eget liv - ikke mannens liv. Før var det mer slik at kvinnen skulle føye mannen, enten hun ville det eller ikke. I dag trenger man heldigvis ikke det, og man slipper å ende opp som 90 åring å tenke på at livet ikke har vært så godt som en slulle ønske.

MEN derimot så tror jeg også at terskelen for mange i dag er ofte FOR liten når det gjelder å gå fra hverandre. Vi er blitt mer oppmerksomme på oss selv, men kanskje det bikker over til egoisme og forventingen om å bare få, ikke gi....

 

Bare noen tanker....

[Anonym bruker]

For ordens skyld, så er jeg ikke kona til Ari.

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke dette innlegget var myntet på mennesker som er skilt, men på gifte som sliter.

 

Jeg er selv gift og jeg hadde utrolig godt av å lese denne tråden. Å vite at det ikke bare er jeg og mannen som sliter i ekteskapet, at ekteskapet ikke er en dans på roser og at problemene av og til kan virke ugjennomtrengelige.

 

Det er sånn når man lever med et annet menneske, at man må gi og ta. Men man må også ofre. Dette gikk aldri opp for meg før jeg selv var gift med barn. Det er masse jeg har vært nødt til å ofre. Jeg har mange venner som har spurt meg om hvorfor. Til slutt har jeg kommet frem til at det jeg ofret, ikke var så viktig for meg allikevel.

 

Jeg har ikke vært gift lenge. Bare et år. Og allerede befinner vi oss i daler for så å komme til himmelen. Når problemene står på som værst, tenker jeg med meg selv at vi aldri kommer til å klare det. Men tråder som denne får meg til å forstå at det er faktisk det vi kommer til å gjøre!

 

Tusen takk HI for en kjempe fin tråd.

[Anonym bruker]

De sier vel at de første 7 årene er verst. Klarer man syvårskrisen, skal det gå bra.

[Anonym bruker]

Dunder: denne signerer jeg. I gode og onde dager ja, men ikke enveiskjøring og ikke for en hver pris.

[Anonym bruker]

ha ha ha ha, det var en god kommenta:-)

 

Mange fine tanker og refleksjoner i denne tråden. Vi har gråværsdager og sure dager. Men mest solskinnsdager og noen travle hverdager. Men det vi er flinke til er å være fysisk nære hverandre. Ingen går ut av døra uten et kyss. Vi spiller spill på kveldene og tar noen ganger et glass vi etter ungene har lagt seg. Vi er ganske høffelige ovenfor hverandre, mye mer enn hva som er vanlig, tror jeg. Og vi er veldig oppmerksomme på hverandres humør og hverdag. Vi unner hverandre ting, og prøver å unngå konkurranse om hvem som er mest sliten, hvem sin tur det er til å stå opp o.l. Og ingen av oss er sjalu og mistenksom på den andre. I tillegg bidrar mannen min MYE med ungene og huset!

Vi er ganske ulike. Og noen ganger kan han irritere vettet av meg. Vi er ikke spesielt flink til å prate om alt mulig. Men vi er flinke til å si unnskyld. Vi sier ofte at vi elsker hverandre.. Og vi tuller om de tingene vi krangler om og "ufarlig-gjør" de på en måte.

Vi har et stabilt liv uten turbulens og store konflikter. Vi er kanskje kjedelige i manges øyne.

 

Av og til setter vi av kjæreste-tid. Men jeg synes at de små tingene vi gjør for hverandre i hverdagen som er det som bærer oss framover. Som gir lykke i hverdagen. og som gjør at jeg gleder meg til å komme hjem fra jobb og til å være sammen med han. Vi har vært sammen i 13 år. Og det er deilig å kjenne hjertet fortsatt bobbler og bruser for verdens fineste mann:-)

 

(Ps: nei, jeg har ikke drukket! ;-)

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

The most selfish 1 letter word - I - avoid it.

 

The most satisfying 2 letter word - We - use it.

 

The most poisonous 3 letter word - Ego - kill it.

 

The most used 4 letter word - Love - value it.

 

The most pleasing 5 letter word - Smile - keep it.

 

The fastest spreading 6 letter word - Rumour - ignore it.

 

The hardest working 7 letter word - Success - achieve it.

 

The most enviable 8 letter word - Jealousy - distance it.

 

The most powerful 9 letter word - Knowledge - acquire it.

 

The most essential 10 letter word - Confidence - trust it.