Når jeg giftet meg, var det ikke bare for de gode dagene.

[Anonym bruker]

Men også for de vanskelige og de onde.

 

Akkurat nå har vi det tøft og vanskelig. Så vanskelig at de fleste helt sikkert hadde satt kroken på døra for lengst.

 

Jeg vet at det er viktig å kjempe. Vi har barn sammen, og vi er glade i hverandre. Noen ganger synes jeg at det beste er å kaste han på dør, og bo alene med barna. Men så vet jeg at vi kommer oss gjennom denne stormen også, og at etter regn kommer sol, og at vi har det bra tross vanskelighetene vi er oppi akkurat nå.

 

Vi har kjent hverandre i mange år, og vet hva den andre tenker.

Det er ikke utroskap vi strever oss gjennom nå. Det hadde jeg ikke taklet. Men jeg merker at det vi sliter med er så vanskelig at jeg er nær ved å gi opp, og at skuta er i ferd med å synke de dagene stormen herjer som verst.

 

Men så skimter jeg håp når lysstrålene streifer gjennom en og annen mørk sky, og jeg ser håpet langt borte. Og da strekker jeg meg etter det.

Vi lovte jo hverandre en gang foran presten at vi skulle kjempe sammen. Også i onde dager.

 

Et løfte er et løfte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjertesukk i natta fra ei sliten kone, som lurer på om den sovende mannen noen gang tenker de samme tankene som henne.............

 

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en god klem.

[Anonym bruker]

♥ tusen takk

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Har mang en gang tenkt de samme tankene og det samme har "mannen" min.

Vi er samboere, ikke gift enda, men føler vi ga hverandre det samme løftet da vi startet familie sammen.

Og det er rart med det, etter stormen har lagt seg er det jo oss to. Vi finner alltid ut av det, men jeg har mange ganger tenkt at hvis den ene eller andre ikke hadde "kjempet" så hardt eller gitt opp slik som mange rundt oss har gjort, så hadde vi virkelig gått glipp av noe stort!

For etter hver storm kommer stille, herlige dager med masse sol, latter og glede. Gleden av å finne sammen igjen, lange prater om hva vi vil, hva vi elsker med den andre og fnisende deilig elskov...

 

Ja, det er verdt det! Og mannen din tenker sikkert på mye av de samme tingene til tider og det er som du sier for gode OG onde dager.

 

Heller opp og nedturer enn en flat mellomting med sånn passe...

 

[Anonym bruker]

De som har holdt sammen i mange år og blitt gamle sammen, de sier jo også at det har vært begge deler, men at de er glade for at de holdt sammen tross alt. Mange turtelduer blandt eldre mennesker som har vært gift i 50-60 år.

 

Og de hadde det ikke lett bestandig.

 

 

Å ha småbarn sammen er faktisk den tøffeste tiden for et par. Det er da flest par går fra hverandre. Det er tøffe tider med våkennetter og skriking, søvnløshet og mye slit og mas. Men hvis man holder ut er det virkelig verd det.

 

Kjærligheten gror når den får næring. Og næringen er klemmer, gode ord, kjærlige blikk, små lapper med gode ord til kona eller mannen, hengende på kjøleskapet en onsdags morgen. Eller et kort i bilen med "jeg elsker deg" som han finner når han skal på jobb en dag du vet han er ekstra stresset.

 

 

Jeg tror vi har laget et samfunn i dag hvor mange tror at vi skal være forelsket og føle noe hele tiden. Noe godt og søtt, og at alt handler om å få.

Hva skjedde med å gi?

 

Jeg leste et sted at når du er i et parforhold er det ikke 50/50 men 100/100!

 

 

Samfunnet rakner når foreldre går fra hverandre og barna blir kasteballer.

Jeg vil ikke være med på dette lengre!

 

 

[Anonym bruker]

Unnskyld

og

Tilgi meg

 

Er viktige ord som nesten ikke blir brukt i dagens forhold.

[Anonym bruker]

Det er så godt å vite for meg som kommer til å gå fra min kone i morgen at det finnes sånne damer som deg! Jeg trodde virkelig på ekteskapet og har kjempet og hele tiden har jeg prøvd å tro at min kone også har kjempet! Bare for å finne et kjærlighetsbrev hun hadde skrevet til eksen sin i kveld. Der skrev hun så mye flott om han og hvor mye hun hadde savnet han hele tiden. Hun skrev om fremtiden de to kunne få sammen... Jeg vekket henne i sinne og hun innrømte å ha truffet han flere ganger.... Så nå er det slutt... Dette jeg trodde på og kjempet for å opprettholde - det er slutt for alltid.. Jeg er bare så ufattelig trist!

[Anonym bruker]

Huff, så vondt jeg fikk av deg :-(

Har opplevd utroskap selv, og vet det er grusomt. Du får så hardt et slag i ansiktet at du aldri tror du klarer å reise deg igjen. Men det gjør du!

 

Det må to til for at et ekteskap skal fungere. Hvis den ene driter i følelsene til den andre, går det aldri i verden bra.

 

Jeg håper du finner ei som fortjener deg, og som er trofast, anonyme mann 03:19!

 

[Dunder]

Jeg er veldig enig med deg i mye. Jeg tror de forholdene som varer lengst er de hvor partene har realistiske forventninger, samt en innebygd sterk moralfølelse av at å gå fra hverandre er absolutt siste løsning.

 

Samtidig er det viktig at begge parter har denne innstillingen. Begge parter skal bære de tunge dagene, begge skal kjenpe for å komme gjennom dem.

 

Hvis man blir overkjørt i forholdet så er man et dårlig forbilde for barna sine. Og det er ikke noe å være stolt av.

 

 

[Anonym bruker]

Dunder, det finnes jo ike noe mer realistisk enn å vite at et forhold kommer til å få "onde dager" også. Vanskeligheter er jo noe alle før eller siden kommer til å ramle borti.

 

Ingen snakker om å bli overkjørt bare fordi man må gå igjennom noen stormer i ekteskapet. Da snakker vi heller om å gå samlet som familie og komme styrket ut av det på den andre siden.

 

Barn tar slett ikke skade av å se at mor og far kjemper en kamp og vinner den, så lenge det ikke er snakk om fysisk og psykisk slossing. Det er jo ikke det det er snakk om, bare fordi man snakker om vanskeligheter.

 

Vanskeligheter kan være økonomiske vanskeligheter, en forelskelse i fks en kollega på jobben (som går over!), kroniske smerter, ulykker, sykdom osv.

 

Nei, overkjøring er ikke sunt og ikke bra. Og slett ikke basert på kjærlighet!

[Anonym bruker]

Tusen takk for en flott vinkling og dagens (ukas? månedens?) beste tema her inne i den hjernedøde BIM-verdenen.

 

[Anonym bruker]

Takk for den tilbakemeldingen

 

Mamma brukte å synge "Alltid freidig når du går" for meg hver kveld når jeg var liten. Det var en av godnattsangene våre. Jeg tenker mye på "Kjemp for alt som du har kjært" når jeg står midt oppi noe vanskelig. Vanskelig å forklare, men det hjelper meg å tenke på den strofen.

 

HI

[Anonym bruker]

Den skal jeg jammen huske på.

 

Livet er en dans på veldig tornete roser.

 

Lykke til med kampen din - en dag skinner sola igjen!

[Dunder]

Nei, når begge er med å kjempe så er det bra, og som du påpeker: en naturlig del av et forhold..

 

Det jeg mente er når den ene parten er misfornøyd med noe, mens den andre egentlig blåser i det, eller ikke anser det for sitt problem. Da skal man ikke holde ut for en hver pris. Det er ikke sånn at en person skal lide seg gjennom vanskelige perioder mens den andre bare lever som om ingenting har skjedd.

 

Det er ikke det som menes med "i gode og onde dager". Det skal gjelde for begge to, ikke bare den ene.

[Anonym bruker]

Det har du rett i. Hvis kun den ene kjemper, går det ikke så bra i lengden. Men noen ganger må den ene kjempe for begge to, hvis den ene er for svak til å kjempe.

Skjønner du hva jeg mener?

 

Det hender iblandt at det er behov for at den ene har en sterk nok rygg til å bære byrdene for begge to i en periode. Men i lengden går det selvsagt ikke.

 

 

 

[Anonym bruker]

The Most Important Words In A Marriage

 

People mistakenly think that the most important words in a marriage are “I love you”. It would make sense that these words are the most important however, “I love you” may start a marriage but it won’t keep it going.

 

The most important words for a successful marriage are ones that admit wrongdoing and offer an apology i.e. “I am sorry”, “I was wrong”, “You were right”.

 

Admitting wrongdoing is extremely hard but doing so along with an apology may sometimes be the most important thing for a spouse to hear.

 

The problem with newlyweds is that it’s difficult to adjust to the new lifestyle. Because of their male ego, men have a hard time admitting that they are wrong and women stubbornly think that they can change their husbands in just a matter of months (ha! not even years!).

 

I can safely say that I am a different person now than when I first got married. This isn’t my own observation as much as it is my wife’s. When I first got married, everything was everyone else’s fault. In traffic, it was the fault of the car in front of me, the ‘stupid’ bus, or the annoying traffic light that was always out of sync with the one before and after it. When one turned green, the other turned red. It wasn’t my fault if I drove like an idiot it was their fault.

 

Admitting Fault

I recall an incident one time when I was driving with my wife to the mall. While we were driving through the parking lot, I wasn’t being careful and had to stop suddenly when a family left the mall and crossed the parking lot right in front of me. My response was automatic. I got mad at these people for getting in my way. However, inside I knew I was wrong. I could also tell that my wife was annoyed with my immature response. About ten seconds later, while looking for somewhere to park, I simply said, “It was my fault”. Hearing that, my wife turned to me and said, “I am proud of you for saying that”. It was hard to admit that I was wrong but when I did it felt good.

 

Saying ‘Sorry’ may not be enough

While its important to say “I’m sorry,” this statement falls short of accepting responsibility for your actions and admitting that you were wrong. If you say it often enough it quickly becomes a thoughtless and heartless comment – “Sorry dear”, “Honey, I’m sorry”.

 

Here’s the scenario:

 

Husband does something stupid (again), wife gets upset.

 

Husband: “I’m sorry”

 

Wife: “yeah right”

 

Husband: “I am”

 

Wife with an angry look on her face: “I can’t believe you did that”

 

Husband: “I’m… sorry”

 

Wife shakes her head and walks away

 

Husband shouts: “What do you want from me? I said I was sorry!”

 

Wife stops and turns around

 

Wife: “What you did was wrong!”

 

Husband: “Ok! I said I was sorry. How many times do you want me to say it?”

 

Wife: “Saying ‘sorry’ isn’t enough! I want you to admit that what you did was wrong!”

 

Husband: “Ok, I’m sorry”

 

Wife gives up (again) and walks away.

 

 

 

 

 

Many marriages don’t make it past the first year because either the husband or wife is just too stubborn to change. Admitting that you’re wrong takes a lot, but it also says a lot about who you are and how you have matured over the years.

 

This post has been submitted to the July 23 issue of the Carnival of Family Life hosted over at the so called me

[Anonym bruker]

I recently came across this great article from the Marriage and Love blog at Holsterss.com (no I wasn’t looking to buy a gun holster as I don’t own a gun) and decided that I should definitely feature it here.

 

E Lawrence Welch writes “7 Ways to Ruin a Marriage” and while I have written about a few of these points in previous posts ( A Little Gratitude Makes a Big Impression, The Three Most Important Words in a Marriage, and Compliment, Don’t Complain), he brings together the flip side of these points plus a few others to show how marriages get ruined.

 

 

1) Be disrespectful toward your spouse every chance you get. Put he/she down in front of others. Never give your spouse a compliment and never say encouraging things to one another. Be sure to treat your spouse as if you’re a superior being – after all, you probably are, right?

 

 

2) Be as negative as you can around your spouse. After all, you’ve had a hard day, you’ve been done wrong, you don’t feel well – make sure you’re spouse knows you’re in a bad mood and take it out on he/she. It’s your right isn’t it?

 

 

3) Make sure you stay in touch with your old boyfriends and girlfriends – after all, they’re just friends. While you’re at it – make new friends with the opposite sex – these relationships are healthy – you need to have a lot of friendships with members of the opposite sex in order to have a healthy marriage. And be sure to talk about these “friends” to your spouse as much as possible.

 

 

4) When you have a disagreement with your spouse – don’t attack the problem – focus the blame directly on your spouse. Bring up everything you can think of to back up your point. Think back years and years – use little instances in the past to further prove to your spouse that you’re right. After all, since you’re right about this disagreement – you should win the argument.

 

 

5) Since you might not want to have sex when your spouse does – make sure you get your way. Don’t let him/her have the pleasure of sexual fulfillment in your marriage. After all, you’re tired, you’ve been working all day, you should only have sex when you want it, right? And never do anything sexual that you don’t want to do – regardless of how much it means to your spouse – it’s all about you, right?

 

 

6) Spend more time with your friends than with your spouse. If your friend wants to do something fun – leave your spouse at home – he/she probably wouldn’t enjoy the outing anyway.

 

 

7) Hold things in – don’t communicate with your spouse about “issues” in your marriage. Wait until that tiny problem has grown into a big problem – then start a fight about it.

 

 

 

 

Hvis du følger disse 7 rådene, kommer garantert forholdet ditt til å gå rett i dass!

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tatt fra

http://www.husbandhood.net/the-most-important-words-in-a-marriage/

http://www.husbandhood.net/7-ways-to-ruin-a-marriage/

[simba>>>3gutter]

Når vi giftet oss for noen år siden sa presten noe sånt " livet er ikke bare godt det kommer noe ondt også, så ta godt vare på de gode dagene for de onde også". Det er sant har hatt mange dårlige perioder hvor jeg har tenkt at nå flytter jeg ut, men da har jeg prøvd og tenkt på atlt det gode vi har sammen. presten snakket også om at man må sette av litt tid til å pleie forholde, sette bort ungene en natt, så en få tid til hverandre selv om det bare er å sitte i sofaen og styke hverandre på ryggen.

De fleste gangene vi har hatt barnenfri har vi sittet hjemme og kost oss og ikke mast om å gå ut eller i selskap.

 

 

Dette er en ac de beste diskusjonene jeg har lest her på bim i løpet av de årene(gangene) jeg har vært her inne:-)))))))))))))))))

[Anonym bruker]

Verdt en dytt!

Enig med simba>>2gutter+ettfrø!!!

 

Kanskje vi "strevere" kan oppmuntre hverandre i denne tråden. Man blir jo sterkere etter kamp. Helt klart.

 

 

[Anonym bruker]

Dytt!

[Anonym bruker]

Ser denne blir dyttet. Hva er ditt beste kjærlighetstips? Eller råd for at forholdet blir sterkere? Skriv det her.

 

Mitt beste råd tror jeg er å glede den andre når han eller hun minst venter det. Midt i hverdagen.

 

 

 

HI

[simba>>>3gutter]

Mitt beste kjærlighattips er litt kløing/stryking på ryggen eller nakkemassage midt i en hektisk hverdag med jobb og småbarn. Og ta vare på de små øyeblikkene.

Det viktigste er vel å fortelle at man elsker hverandre om dagen og et kyss eller to.

[Anonym bruker]

Jeg klemte nettopp mannen min hardt, og sa at jeg savner han. Han vet hva jeg mener........

Håper vi finner tilbake til hverandre snart.

[Anonym bruker]

Jeg fant noe på nettet som virkelig var fint å lese, som jeg vil dele med dere som er interessert

 

http://www.gudergod.no/artikler.asp?action=view&id=193

 

 

En mann gikk inn på en arbeidsplass og så to menn kjøre stein i hvert sitt trillebår.

– Hva driver dere med? spurte han.

– Ser du ikke at vi kjører stein, svarte den første.

– Vi bygger en katedral! sa den andre.

 

 

 

Jeg og mannen min bygger en katedral. Prøver iallefall å bygge en, men så langt er vi bare ferdige med grunnmuren. Hehe