Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #26 Skrevet 25. september 2009 0032 Hm, veldig rart at de pedofile du har kjennskap til har samboere, ja. De må virkelig være tolerante...Det hadde jeg aldri akseptert. Hadde barnet mitt vært pedofil hadde jeg ikke klart å være glad i han, TROR jeg.
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #27 Skrevet 25. september 2009 JEg tror pedofili kan være arvelig.. - på samme måte som andre legninger kan være arvelig. Helt uten sammenligning forøvrig, har det vist seg at homofili ofte er arvelig. Men, når det er sagt, viser det seg ofte også at pedofili kan ha med oppvekstmiljø og gjøre. (at en opplever det selv, osv)
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #28 Skrevet 25. september 2009 Jo, du antydet arvelighet i det at oldefar begikk overgrep. Seksuell legning er ikke arvelig, selv om det er pedofili eller nekrofili eller hva som helst heslig.
Anonym bruker Skrevet 25. september 2009 #29 Skrevet 25. september 2009 Veldig bastant å påstå at legning ikke er arvelig - det er ikke bevist at det er arvelig., men det kan være ting som tyder på det. De fleste jeg kjenner som er homofile, har et søskenbarn, en onkel eller et søsken som også er homofilt. Da tenker jeg at det kanskje ligger i genene, som det meste gjør.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #30 Skrevet 26. september 2009 Man vil alltid være glad i barna sine, men det betyr jo ikke at man støtter alt de gjør. Jeg vill blitt veldig skuffet, fortvilet og kanskje til og med kuttet kontakten? Men glad i han ville jeg bestandig vært.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #31 Skrevet 26. september 2009 Min kjærlighet til barna er helt ubetinget, uansett. Men jeg ville blitt rasende, redd, fryktelig lei meg...og følt at jeg hadde feilet. Men hate ham kunne jeg aldri ha gjort. Og om det var min oppdagelse så hadde jeg anmeldt ham til politiet selv også. Jeg kjenner forøvrig noen som har vært i ligende situasjon, helt forferdelig for vedkommende, der var det hennes far, som aldri hadde gjort henne noe, men forgrepet seg på andre barn. Hun er fortsatt glad i ham, men forholdet er anstrengt og vondt pga det han har gjort.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #32 Skrevet 26. september 2009 ikke lett å sette seg inn i den situasjonen. men jeg er sikker på at jeg fortsatt ville vært like glad i sønnen min, men klart hadde ikke godtatt at han drev med sånt. hadde kansje gjort hva jeg kunne for å skaffe han hjelp. jegvet ikke jeg er vanskelig å forstille for meg da min eldste sønn nå er 3 år og fortsatt en søt liten god gutt.
Anonym bruker Skrevet 26. september 2009 #33 Skrevet 26. september 2009 Da hadde jeg avskrevet han...
Gjest Skrevet 26. september 2009 #34 Skrevet 26. september 2009 Vi kjenner en dame som har en sønn som er dømt for både det ene og det andre. Ikke pedofili, men andre alvorlige ting. Hun har grått mang en tåre over sønnens handlinger men hun er faktisk veldig glad i ham for det. Foreldre flest tror jeg ikke kan hjelpe å være glade i barna sine og barn flest er glad i foreldrene sine samme hvor grusomme de måtte være.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå