Hadde du vært glad i sønnen din dersom...

[Anonym bruker]

du hadde funnet ut at han var pedofil? (Eks. funnet ut at han forgriper seg på småjentene/småguttene i nabolaget, og / eller ser barneporno på nettet). Hvordan hadde du reagert og hva hadde du gjort ?

 

 

[Anonym bruker]

Nå er mine sønner relativt små, og jeg tror ikke det er lett å sette seg inn i slik situasjon. Hvorfor lurer du på det egentlig? Et så alvorlig tema spøker man ikke med..

[Anonym bruker]

Uff, det var virkelig et vanskelig spørsmål. På en måte vil jeg si at jeg fremdeles ville vært glad i han, i og med at han hadde vært min sønn, men på en annen får jeg brekninger bare av å tenke tanken på at noe sånt skulle skje.. Uff, nå følte jeg meg som ei dårlig mor! Riktig svar ville vel vært at selvsagt ville jeg elsket ham. Men pedofile er det verste jeg vet da...!

[Anonym bruker]

tror ikke det er spøk hi prøver på heller..

 

Umulig å si.., men alle pedofile har mødre.. må være en grusom ting å forholde seg til, uansett..

 

En er vel alltids glad i sine barn, uansett hvor mye de skuffer deg..

[Anonym bruker]

Det er nok fryktelig vanskelig for disse foreldre. Men kjærlighet til sine barn og barns (voksne barns) handlinger og legning tror jeg ikke kan blandes sammen. Altså, jeg tror ikke man bare kan slutte å være glad i ham, men man kan ta avstand fra sønnens handlinger.

 

Jeg hadde nok reagert med kvalme, avsky og en vannvittig stor sorg tror jeg. Kvalme og avsky fordi jeg såklart forakter pedofili/overgrep, Sorg fordi jeg garantert fortsatt var glad i barnet mitt, men overhodet ikke er i stand til å støtte opp om ham, og er nødt til å ta avstand til den han "egentlig er".

 

Hva jeg hadde gjort er helt umulig å si.

[Anonym bruker]

Det er noe med at en er glad i noen for den de er, ikke hva de gjør......

[Anonym bruker]

Jeg har ingen sønn, men uansett så er dette umulig for meg å vite noe sikkert om...

 

Jeg tror jeg ville vært glad i sønnen min for den jeg hadde sett vokst opp, men ville hata verdiene/legningen hans og sikkert sagt det jeg mente om det til han!

Jeg ville nok også brukt mye tid på å klandra meg selv for hva har jeg gjort galt, selv om det ikke trenger å være sant!

 

Unner ingen å oppleve denne problemstillinga!

[Anonym bruker]

Dette er definitivt ikke et spørsmål jeg stiller for å drive gjøn. Ser ikke humoren i det hele tatt??! Dette spørsmålet stiller jeg fordi det er noe jeg oppriktig lurer på. Har selv vært utsatt for overgrep da jeg var 9 år. Nå venter jeg en sønn, og min største frykt er naturligvis at min sønn skal bli som oldefaren sin.

 

hi

[Miss Misantrop]

Jeg hadde vært akkurat like glad i ham. Hadde selvfølgelig sørget for at han fikk hjelp og prøvd så langt det lot seg gjøre å holde han unna barn. Dvs. jeg hadde tipset politiet om det jeg viste.

[Anonym bruker]

Man er jo glad i mennesker som skuffer oss veldig også.

 

 

Jeg er glad i mannen min, selv om han har skuffet meg dypt og inderlig. Ikke på den måten du snakker om, men andre måter. Kjærligheten slutter ikke selv om du finner ut noe fælt om en person.

Men skuffelsen er dyp og vond. Og det føles som om hjertet blir skjært i tusen millioner biter med en skarp kniv.

 

 

 

[Anonym bruker]

At en mor "er nødt til å ta avstand til den han "egentlig er"." - mon det? er det sånn at hans pedofili er den egentlige kjernen i hans personlighet?

 

Jeg tror faktisk også pedofile har flere trekk ved sin personlighet enn bare "overgriper"-identiteten... og i følge psykologer så kan også "normale" greie menn begå overgrep under spesielle omstendigheter. Noen nevner f eks samlivsbrudd som et eksempel. At en fortvila, ynkelig og følelsesmessig berøvet mann søker egoistisk trøst hos ett av sine barn, for eksempel, og går over streken. Det er vanskelig å forstå eller tilgi noe sånt, men det er jo ikke personens egentlige identitet eller hele sannheten om vedkommende. Enkeltstående umoralske handlinger er ikke hele personen.

[Anonym bruker]

HVORFOR HØRER VI SÅ SJELDENT OM PEDOFILE KVINNER?

Begår pedofile kvinner sjeldnere overgrep mot barn enn pedofile menn?

[Let's hear it for the boys!]

Hele "greia" med morskjærlighet er jo at den skal være betingelsesløs. Uansett hva et menneske gjør vil en mor stort sett alltid se babyen sin et sted inni der.

[Anonym bruker]

Jeg skrev i anførselstegn fordi man ofte omtaler en pedofil som kun det. Et monster. En overgriper. En jævel osv osv. Mange klarer ikke se at en pedofil har andre trekk og, de kan gjerne være sjarmerende, snille og hjelpsomme. Og har mange forskjellige personlighetstrekk som alle andre. Både positive og negative. Og for uteforstående er det jo klart at alle disse andre trekkene ikke spiller noen rolle. Og det gjør det ikke for meg heller, egentlig. Det at en person kan gjøre noe så grusomt mot et uskyldig barn overskygger allverdens med gode kvaliteter.

[Let's hear it for the boys!]

I tillegg tror jeg ikke at et menneske er 100% god eller 100% ond, og om det finnes noen som kan se det gode i et "monster" må det være hun som fødte vedkommende.

[Anonym bruker]

Nei de gjør nok ikke det, men det er ikke så mange av dem som menn. Dessuten er det fortsatt veldig tabu for menn å stå frem som offere for misbruk, så derfor er det mye større mørketall for kvinnelige overgripere.

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke. tror jeg da... Det vet man vel ikke før man evt befinner seg i den situasjonen. Men jeg tenker umiddelbart nei fordi jeg selv har blitt utsatt for overgrep. Jeg forstår virkelig frykten din HI

[Anonym bruker]

Det er et spørsmål som jeg ikke tror man kan svare på før man faktisk befinner seg i den situasjonen.

 

Umiddelbart så tenker jeg nei, jeg ville ikke lenger ha vært glad i sønnen min dersom han var pedofil, men dette kan jeg ikke vite med sikkerhet.

 

Det kommer også litt an på situasjonen rundt.

 

Jeg kunne aldri, aldri tilgitt ham ugjerningen. Det ville for alltid ha vært en stor fortvilelse for meg, og jeg ville ha vært nervøs for at han kunne finne på noe slikt igjen. Jeg hadde aldri klart å stole fullt og helt på han igjen. Det er noe jeg er helt sikker på.

 

Men en mors kjærlighet til barnet sitt sies å overgå alt, så da hadde jeg nok fremdeles vært glad i han... men ikke respektert og godkjent hans ugjerninger!

[Miss Misantrop]

Lurer litt på hvorfor du har fått det for deg at en pedofil legning kan være arvelig? Det er ingen ting som tyder på at seksuelle legninger er arvelige. Oddsen for at du skulle få en sønn som er overgriper er lav og at han i tillegg skulle være en pedofil overgriper svinnende liten. Hva om du får en jente som tar livet av babyen sin? Mange flere kvinner enn menn som tar livet av barnet sitt. Poenget er at du kan ikke gå rundt å forbrede deg på tsunamier, vulkaner og jordskjelv. Jeg håper du får hjelp av en psykolog til å jobbe deg gjennom traumene dine, slik at du kan se det uskyldige, rene og vakre i gutten din når han blir født. Han fortjener blanke ark og fargestifter, ikke mors fortvilede tanker om arvesynd.

[Anonym bruker]

Miss Misantrop

 

Jeg har vel aldri antydet at jeg tror at pedofili er arvelig? Det er jeg fullstendig klar over at det ikke er. Det er klart det er en absurd tanke, derfor lufter jeg den he. For å få den ut av hodet en gang for alle. Jeg har fått den hjelpen jeg trenger for å komme meg over det som skjedde i min barndom. Dette er ikke noe som plager meg i det daglige lenger. Heldigvis! Du har helt rett i at det er absurd å gå rundt med slike tanker, men som sakt - det er ikke hver dag jeg tenker på dette. Selvfølgelig skal jeg la mitt uskyldige barn få starte livet med blanke ark og min fulle tillit. hi

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok vert like glad i barnet mitt. Men jeg hadde verken akseptert h*n eller likt h*n. En ting er å være glad i noen, men å like hvordan de er, er en annen sak.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Hadde vært glad i barna mine uansett hva de hadde gjort. Morskjærlighet forsvinner ikke fra mitt hjertet iallefall.

[Anonym bruker]

I min jobb har vi klienter som er pedofile. Som regel får de god støtte fra mødre, ihvertfall har mange av dem god kontakt med mødrene sine. Det merkeligste er at de har samboere som stiller opp som pinne for dem. Lurer mest på hvorfor de har samboer, når de tenner på små barn???

Tror det kan være vanskelig å forestille seg noen man er glad i som pedofil, om man ikke har sett det selv med egne øyne.

Og barna sine er man nok ubetinget glad i uansett.

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært like glad i mine sønner uansett hva de hadde funnet på. Unntaket hadde kanskje vært om de hadde torturert meg over lengre tid. Men ja, jeg hadde vært glad i sønnene mine selv om de forgrep seg på barn, men jeg ville blitt fryktelig skuffet og lei meg.

[Anonym bruker]

Sønnen min er så liten ennå, så klare ikke helt å se for meg at han sitter foran pc og sufer etter barneporno. Håper det ikke skjer heller, selv om jeg vet at jeg vil være glad i sønnen min uansett. Men tror hvis han blir pedofil når han blir voksen, så komme det nok til å bli litt mer vanskelig å være glad i han.