Hadde dere blitt skuffet?

[Anonym bruker]

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde ikke blitt skuffet. Blir desverre ikke så fort skuffet, skal nok mer til.

[Anonym bruker]

Men vi kvinner bryr oss mer om det enn det menn gjør. Og siden dere har et barn fra før av, hvorfor sånn j....mas om da? Han spurte ikke, sikkert fordi han vil vente til du selv var klar til å fortelle det.

 

Herregud HI. Skjerp deg litt da.

[Anonym bruker]

Hvorfor sånn jævla mas? Fordi vi vil ha er barn til,er det så vanskelig og fortstå?? Skjerp deg litt selv

[Dronningen!]

Jeg vet akkurat hvordan tanken din er HI og det er fordi jeg har vært i gjennom barne*ønske'mølla selv.

 

Hvor mange av dere med negative svar har vært igjennom det samme som HI?

 

Det er tidkrevende, sårende, selvutslettende og lite oppløftende å gå igjennom prosessen før IVF/ICSI eller andre alternativer for å få barn og da er mannens støtte alfa omega, har man ikke den kan man like gjerne legge barneønsket på hylla!

 

Man er to om å lage barn under normale omstendigheter, vi som må ha hjelp har en hel sykehusavdeling på ryggen og da er det greit med støtte fra mannen.

 

Litt empati er ikke vanskelig vel?

 

 

Ps: Jeg tror jeg bare ville fortalt mannen om legetimen og hva den innebar:o)

[Anonym bruker]

Takk Dronningen

 

Har fortalt det nå,og var ikke sur på han. Han hadde glemt det,så jeg er skuffet,men lager ikke noe sak ut av det

 

[Dronningen!]

Bare hyggelig Anonym:o)

 

Skulle dere inn til spesialist i fertilitet eller på formøtet hos IVF- avd?

[Anonym bruker]

Ble henvist til en gynekolog som var spesialist på dette.. Jeg skal sjekkes først,også mannen etterhvert ettersom jeg forsto.

Blir spennende!

 

Legen min sa at han selv hadde liten peiling på sånt. Så føler ikke jeg har fått alt for mye info.

[Dronningen!]

Da har du nok kommet til en spesialist i fertilitet ja:o)

 

Mannens små svømmere må også sjekkes for å se hvilken behandlingsmetode som passer dere og da tar det ikke så lang tid etter det før dere er i gang tenker jeg... gled deg, det er spennende!

 

Lykke til

 

Hilsen fra en prøverørsmor

[Anonym bruker]

Hvis det var noe mannen skulle være med på, det er jo like ofte det er noe feil ved mannen som ved kvinnen, hadde jeg nok blitt både skuffet og irritert. Om det var en time som bare jeg skulle på hadde jeg sett det som min oppgave å huske og min oppgave og oppdatere ham etterpå.

[Anonym bruker]

Tusen takk igjen,Dronningen Det skulle heldigvis ikke være lang ventetid på time sa han

[Anonym bruker]

Jeg anser ikke 1 år som veldig streving, for å si det som det er.

 

Og det kan være at han bare glemte det, eller det kan ha med mannlig stolthet å gjøre. Det KAN faktisk være at han er redd for at der er noe feil hos ham. Og ikke alle menn takler dette så bra. Da hindrer redselen for dette i å finne det ut. At det er bedre å leve i troen og uvitenheten, enn å finne ut at en faktisk ikke er "ordentlig mann", om du forstår.

[Anonym bruker]

Herregud HI.

 

Nå har jeg lest gjennom innlegget, og må si at du er litt overhysterisk her.

 

Du kom med et spm. og folk svarte deg. Noen var kanskje en smule frekke, men hva hadde du forventet her inne? Har du skrevet et innlegg her inne, så må du nok nesten forventer å få litt skuffende svar tilbake. IKKE alle er enige med deg, og ikke alle blir like skuffa som du blir. Du spurte og folk svarte (selv om jeg syns noen kunne ha svart litt mer hyggelig).

 

Så om du ikke tåler det, så få du bare finne et annet sted å poste innlegget ditt.

[Dronningen!]

NN 21:15

 

HVor lang tid tok det fra du sluttet med prev. til du ble gravid?

 

For oss som ikke blir gravide i løpet av 1 år er ventetiden lang, jeg for min del hadde 25 pp og det var en lang ferd mot lykken men om du ikke har vært igjennom det så vet du fkatisk ikke hva du prater om!

 

Tror du virkelig menn tenker slik i dag? " om ikke sæden min virker så er jeg ikke ordentlig mann"

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

Jeg har vært gjennom samme mølle som deg, og jeg tror nok jeg ville blitt veldig skuffet. Grunnen er ene og alene den at "prosjekt baby" ikke er et sololøp for mitt vedkommende. Jeg forventer faktisk at mannen min skal stille opp og engasjere seg for noe som åpenbart er viktig for oss!

 

Det er ikke mange man kan snakke med om legetimer, utredninger og alt det andre som følger med sp om mannen min ikke hadde engasjert seg mer hadde jeg blitt skuffa...og må ærlig innrømme at jeg ville blitt litt sint også!

 

Dere som ikke hadde blitt skuffa over en liten "bagatell", hvor lenge prøvde dere å bli gravide? Ignorante tullinger.

 

Lykke til med utredning HI.

[Anonym bruker]

Takk for det

 

Jeg forventer såklart ikke kun hyggelige svar,og heller ikke at alle er enige. Men alikvel reagerer jeg på måten noen skriver,spesielt med at jeg har jo allerede ett barn,så hvorfor dette jævla maset osv.

Mulig ett år ikke er lenge,men for meg føles det som en eeeeevighet!

 

Men ja,jeg burde vel visst da jeg gikk til da jeg la ut noe sånt på anonym-forumet