hvordan forhold har du til mammaen din?

[thea - M har gull i gulping]

 

Elsker mammaen min.. Hun er en flott mor, men hun har alltid ''klaget'' over vekten min. Jeg er ikke overvektig eller noe sånt, bare ikke like høy og slank som mine to søsken.

Hun kan begynne å snakke om slanking og vekt ofte og skal komme med tips på hvordan jeg kan bli slankere..

Og hun skryter sjeldent av meg, men kan ringe meg for å fortelle stolt om noe søstern eller broren min har gjort.

En dag gikk vi forbi en jente som hadde kanskje litt ekstra på kroppen, da sa hun: Thea om du hadde sett sånn ut hadde jeg vært flau over å kalle deg for min datter..

En dag skulle jeg prøve en kjole og hun sa at om jeg var flink og sto på nå, ville kjolen se finere ut om et par uker (skulle i bryllup). Hun som jobbet der stod å hørte på, og det ble ganske ubehagelig for meg og da sa jeg: Jeg har akkurat født, mamma, hva er din unnskyldning!

 

Det verste er at hun ikke skjønner at nok er nok! Har aldri sagt noe til henne at det faktisk sårer..

Noe hun kanskje burde skjønt..

 

Sånn som dette kommer jeg aldri til å gjøre mot min datter. Og jeg skal skryte av henne så ofte jeg kan og rose henne høyt opp i skyene når hun gjør noe bra.

 

Flere her som har en mor som meg? kanskje ikke akkurat med samme type problem!

 

[Sånn kan det gå]

Jeg kuttet all kontakt med moren min for flere år siden.

[Lita tulle & stor gutt <3]

Jeg har kjempegod kontakt med mamma, og vi snakkes flere ganger i uka!

[vi har verdens fineste gull]

Jeg har et veldig nært og godt forhold til mamma:)

[partyoffive]

Min mor gikk bort for 2 år siden.

 

Hun var verdens snilleste mor, og en ordentlig 'mor/mamma' hvis du vet hva jeg mener. Passet alltid på at vi hadde hva vi trengte, var alltid tilgjengelig.

 

Men, vi hadde ikke noe nært forhold, og vi kunne ikke snakke om ting sammen. Kun vær og vind liksom. Hun var ikke så involvert i mitt liv ettersom jeg ble eldre. Noe hun mente var min skyld. Men hun var snill.

 

med din mor, hòres det ut som du har 2 valg: For alltid tie og svelge kommentarene eller sette henne ned og snakke fra hjertet!

 

Hun hòres ut som hun er ganske 'rett fram i snakkemåten'. Helt greit det, noen er slik. og da er det ofte det eneste 'språket' de forstår selv. Så vær like 'rett fram' til henne og fortell at kommentarene sårer.

 

Rimelig sikker på at hun ikke mener og såre deg. Tror du ikke? Hòres ikke ut som hun vil deg vondt, bare at hun ikke 'skjònner' at kommentarene sårer.

[moota m storebror&lillebror]

Det er snart 1 år siden jeg har sett henne. Hun sendte mail til meg for en stund siden. Hun ringte når storesøster hadde bursdag, men sendte sms til både lillebror og meg.

 

Det er snart 6 mnd siden jeg har snakket med henne i tlf.

 

 

Foreldrene mine har vært skilt i mange år. Jeg snakker med far nesten daglig.

 

[bittelill]

Jeg har et veldig godt forhold til mamma, vi snakker i telefonen 1-2 ganger i uken (bor langt unna) men jeg skal flytte til hjembyen snart så da får vi ha mer kontakt.

 

MEN min mor har litt samme tendensene som din mor. Hun kommenterer det med EN gang hvis jeg f.eks har fått kviser (noe jeg gjør bl.a når jeg er gravid) og dette er noe jeg har sagt ifra om mange ganger at hun ikke trenger å gjøre, for jeg vet veeeeeldig godt at de er der. Hun pleier å si at jeg og søsknene mine er hårsåre når vi reagerer på slike kommentarer, og jeg tror egentlig det bare er fordi hun er vant til at en kan kommentere alt mulig på hverandre bare for at man er i familie. Så hun mener ikke noe ondt med det, men det sårer.

 

Jeg tenker også at jeg skal være flinkere til å oppmuntre mine barn, og fortelle dem at the sky is the limit. Og som du, skryte av dem når de er flinke.

[bambi på isen]

Har ikke så kjempe godt forhold til mamma, hun er en meget kontrollerende dame og tror at hun kan kontrollere meg og min familie når jeg er 34 år gift og har 3 barn.

 

Snakker ikke så ofte med henne på telefon lenger, vi bor også laaaaaaaangt fra hverandre. De gangene jeg snakker med henne klager hun og syter over at hun har det travelt på jobb (dama er som regel mer sykemeldt en hun er på jobb), de neste tingene hun klager over er at hun har vondt her og vondt der osv. Takler henne kun i små doser. Så når vi er på faslandet om sommeren så er vi der max 3 døgn, før vi reiser tilbake til svigers. Men skulle igrunnen ønske at jeg hadde litt bedre forhold til henne, misunner alle som har godt forhold til sin mor!!

[Pirkeanonym]

Jeg har kjempegodt forhold til både min mor og min far, men de kan ha samme tendensene som din mor. Jeg har jojo vekt og etter at jeg snakket med henne om dette (for nte gang), så har hun nå begynt å kommentere KUN når jeg er på vei nedover på vekten. Men hun vil da kunne si: "Å så fin du er nå, nå ser jeg at du har tatt av. Du var jo ganske på grensen nå før du begynte å slanke deg."

 

Jeg får også høre at jeg er hårsår.

[lille sprelle]

Verdens beste!

Støtter meg alltid og stiller alltid opp om hun har mulighet. - snur rundt på jobbing osv dersom jeg trenger hjelp!!

Morsom å prate med, blir aldri kjedelig!

[Verdens tøffeste mamma]

Har et veldig nært og godt orhold til min mamma.

Vi snakker sammen daglig. HUn er en super mormor.

 

HUn er snill og god, men veldig kritisk. HUn kom oftere med slike kommentarer du beskriver hi, før, men dette er blitt mye mye bedre etter at jeg lærte meg å si i fra..

 

 

[♥3nydeligebarn♥]

verdens beste prater sammen flere ganger i uken og kan prate om alt. ikke alltid enig i hvordan jg gjør ting,men legger seg heller ikke oppi d )

[Gjest]

Jeg er glad i mammaen min og hun er nok det i meg og.

 

Leste denne artikkelen av Jesper Juul:

http://www.dagbladet.no/2009/09/04/magasinet/jesper_juul/samliv/helse/7952320/

 

Syntes den beskriver min situasjon greit og gir et fokus på hva man selv kan jobbe med.

 

Perfekt mor er jeg ikke selv, håper jeg vil være åpen for tilbakemeldingene mine barn v il gi meg når de blir voksne.

 

Ha en fin dag

 

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Jeg er veldig heldig og har en fantastisk mamma!!!

Hun er ett flott menneske og vi kan prate om alt.

Hun setter alltid andre før seg selv men litt for mye i mine og andres øyne vil jeg tro...

Hun slipper alt hun har i hendene hvis de 2 barnebarna hun har trenger hjelp etc..

Jeg har en mann som jobber offshore og en krevende og aktiv eldstejente så uten mamma så hadde jeg ikke klart meg like bra!

Er veldig heldig med familien genrerellt...har verdens beste svigerforeldre også

 

[Gjest]

Jeg har en fantastisk mor OG far, de støtter meg gjennom alt og får meg alltid til å føle meg bra. Jeg snakker med de stort sett hver dag+sender sms flere ganger om dagen. De bor 3 min med bil unna og det er bare positivt, vi respekterer hverandres grenser:) Vi er sammen minst en gang i uka. Snakker faktisk med foreldrene mine om det meste. Hadde ikke byttet mot noen i verden:)

 

Lykke til med utfordringene med moren din HI, synes du er veldig raus mot henne. Hun høres ut som hun kan være provoserende og sårende til tider.

[Gjest]

Jeg har ikke no forhold til min mor, for jeg har ingen.

[ツ]

Blir nesten litt trist jeg, om å høre om mor/datter forhold..(

dere som har dårlig/ingen kontakt....

 

Det må jo være litt vondt? Innerst inne?

 

Jeg selv har et kjempebra forhold til min mor (og far og), vi snakker sammen nesten hver dag. Vi gjør masse "aplegøyer" sammen ;0)

 

(senest i dag, da hun og et par venninner skulle sykle et par mil - og rett forbi huset mitt. Og der stod jeg )

Ut mot gata: og hadde "salg" av kaffe ( eller kaffe og baileys, det var visst det som gikk ), saft, kjeks, vann, bilder, piller etc etc..)

Kun for morsoskyld )

Flagg hadde jeg og.

 

Hehe... hun visste om det, da hun sendte meg en melding i det de sykla. ;0) Bare for å ha det litt gøy lissom;))

 

Jo, jeg er veldig glad vi har et kjempeforhold!!!

 

(må og si: da jeg var "ung" (= tenåring ) - var hun veldig streng. Kom jeg ikke hjem til tiden, kom hun og hentet meg!!

(flaut...)

Men, jeg har takket henne masse etterpå, da de fleste av mine daverende venner fikk rusproblemer....

Jeg er faktisk glad hun var streng! Men, hun var og åpen. Hun lyttet til meg. Hun var der!! Og jeg respekterte henne tilbake.

 

Og jeg tror det er det som er "kluet" i et forelder/barn-forhold!

Respektere hverandre, lytte, forstå...etc...

 

Trist når familieforhold opphører;(

(men, kan likevel forstå at det må til innemellom..)

 

 

 

[Vilja<3]

Min mor er ikke en typisk mor når det gjelder f.eks å alltid være tilgjengelig, barnevakt, hjelpe til med ting og tang osv. Hun lever sitt eget liv og har ganske mange baller i luften. Sjelden hun inviterer oss på middag, tilbyr seg å være barnevakt og den slags. Tidligere var jeg mye lei meg for det, men nå har jeg godtatt at slik er hun.

 

Vi har et kjempenært følelsesmessig forhold. Hun er veldig opptatt av hvordan vi barna har det og har aldri vært opptatt av at vi skal prestere noe eller at vi må være på en bestemt måte for å få kjærlighet, og det synes jeg er kjempefint. Hun er ikke særlig opptatt av status og lignende men veldig opptatt av følelser, noen ganger litt for myyyye:) Hun støtter oss i de valgene vi tar og det har alltid vært utrolig godt å snakke med henne om vi har problemer med noe.

 

Jeg hadde også blitt veldig såret om min mor hadde fortalt meg det din gjorde, synes hun høres ganske overfladisk ut.

[Alba44]

Veldig veldig bra forhold.

Ei fantastisk dame mamman min!!! <3

[cherry coke]

Har et veldig bra forhold til både mamma og pappa. Snakker med de en gang pr dag. De er støttende, snille, omsorgsfulle, sterke og de gjør alt for barna sine og barnebarnet sitt. Er utrolig glad i dem begge to=)

 

Synes du skal si i fra til mammaen din, jeg. Jeg har ett såpass nært forhold til min mor at vi sier fra til hverandre (på en fin måte) om det er noe. Har aldri kranglet (etter jeg ble voksen såklart=)).

[Tommage♀♂]

Vi prates omtrent daglig, siden hun jobber på avdelingen til sønnen min i bhg. Hun tar ungene med hjem etter jobb om det passer sånn, eller jeg jobber sent. Låner dem en formidagg i helgene, eller kanskje på en overnatting. Vi prater mye, går litt tur sammen osv.

 

Men vi prater aldri om følelser eller personlige ting. Det går i ungene, jobben, felles kjente osv.

Før jeg fikk barn bodde jge borte, og jeg kom aldri på å ringe hjem om det ikke var noe spesielt jeg lurte på. Mamma ringte meg av og til og lurte på om jeg var i live, uff...

 

Men etter at jeg fikk barn og flyttet hjem er det veldig ofte kontakt, og vi er der mye. Men som sagt, det er platonisk.

 

Hjemmefra har vi aldri vært av typen "glad i deg" kos og klem osv.

Det vil jeg gjerne være med mine barn, og forteller dem mange ganger daglig hvor glad jeg er i dem, og koser alt for mye med dem.

[Tante Blås Squaw]

Thea - så leit å lese om hvordan moren din kritiserer deg. Det aller tristeste er vel at hun neppe forstår hva det gjør med deg. *klemme* Håper det blir lettere for deg etterhvert!

 

Selv har jeg ingen kontakt med min mor, som er alvorlig psykisk syk og aldri burde hatt ansvar for barn. Jeg har hatt en vond oppvekst, og klarte ikke tilgi henne før jeg var rundt 28 år. Idag ønsker jeg henne alt godt, men jeg kan ikke ha henne i livet mitt.

[Tante Blås Squaw]

..og jeg må legge til; jeg har verdens beste svigermor som mer enn godt nok fyller plassen til min biologiske mor )

[Gjest]

Til HI: Så forferdelig vondt å lese om hvordan din mor behandler deg avogtil. Hun mener det kanskje ikke vondt, men har vanskelig for å ordlegge seg rett?

Du burde sette henne ned og prate med henne, og si akkurat hva du mener..

 

Selv har jeg et veldig godt forhold til min mor. Vi prater sammen nesten hver dag, enten på telefon eller via sms

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Det er rart hvor forskjellig dette kan være. Jeg får kjeft av moren min hvis jeg prøver å slanke meg, men så er jeg ikke spesielt tykk heller. Hun er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Tenkte senest i dag at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre når hun en gang går bort. Hvem skal jeg gå til når jeg trenger trøst da? (Ja, mannen min, men det er liksom ikke det samme!)

 

Jeg er nok litt bortskjemt på omsorg, og mamma og pappa stiller alltid opp for meg og søsknene mine! Ikke minst er de flinke besteforeldre.

 

Veldig vondt å høre om dere som ikke har et bra forhold til foreldrene deres, jeg håper dere har mye støtte og omsorg hos venner og familie ellers. Man trenger det!