Nå er jeg litt barnslig...

[Norwegian by injection]

Min lillesøster fyller 26år idag, hun bor i USA, jeg pleier alltid å sende kort og gave...men i år gjorde jeg ikke det siden hun har verken ringt eller sendt gave til min 2åring som hadde bursdag den 27.aug. Gi meg gode grunner på hvorfor jeg bør ringe og gratulere henne, for jeg har virkelig ikke lyst ;-(

[Dotten]

For om mulig gi henne dårlig samvittighet.

Bare husk å minn henne på tanteungen sin

[Tøysetipp]

Ja, det synes jeg var litt barnslig. Min lillebror er ungkar og husker heller ikke ungene sine bursdager. Storesøster husker derimot bursdagen hans og same as every year ønsker han seg penger.

 

En grunn er jo at two wrongs doesn't make a right.

[Norwegian by injection]

Dette vet jeg så godt Tøysetipp...men nå er jeg så lei, jeg er eldst av 4 barn og jeg husker alle hvert år, både bdager og jul++ har til og med spandert flybilletter (til b.la Norge) og hotell o.l. Synes det var helt greit før da de var studenter o.l., men nå er de faktisk voksne helegjengen, eier hus og bil. Blir så lei og har virkelig lyst å si ifra, men synes kanskje det er dumt å krangle over slike ting. Blir bare lei meg på vegne av mine 3 barn.

[Norwegian by injection]

Ja, det var en god grunn, he he

[Gjest]

Da sender du en gave fra deg som vanlig og en liten ekstra fra tantebarnet. Få barnet til å tegne på kortet, eller klisse med maling om det er lettere.

[Gjest]

oops, litt kjapp der. så jo nå at det var om du skulle ringe, ja. joda, fortell at dere snakker om at tante har bursdag i dag, sist var det barnet ditt og at barnet er opptatt av at det er nesten samtidig (alt som er "nesten" er ihvertfall populært hos min 2åring)

[OsloMor]

Svigermor hverken ringte eller sendte melding på lillemors bursdag, og hun bor ikke i USA.

Skjønner m.a.o.at du ikke sendte kort ja.

[RødRev]

For å si det sånn: min far glemte ettårsdagen til gutten min. Det gjorde meg litt trist, men det er også ganske typisk han. Vet at han er glad i meg og småen, så da er det ikke så farlig. Når småen blir større må jeg vel minne farfar på bursdagen, slik at ikke det lillemann blir lei seg.

 

Jeg ville ikke tatt så veldig på vei!

[Tøysetipp]

Har ikke noe til overs for å ta hevn eller annet tull. Hva med å si til henne at du ble lei deg for at hun ikke husket bursdagen til din 2- åring. Det er jo sannheten. Og at dine føleser ble såret, også.

[Dotten]

En liten kommentar til Tøysetipp...

 

Synes ikke det er noe unnskyldning om man er "ungkar og spillemann". Man bør ha nok ansvar til å huske bursdager o.l. til sine nærmeste!!!! Og spes når man er såkalt voksen (18 år og opp).

 

Men det er nå min mening da

[Dotten]

En liten kommentar til Tøysetipp...

 

Synes ikke det er noe unnskyldning om man er "ungkar og spillemann". Man bør ha nok ansvar til å huske bursdager o.l. til sine nærmeste!!!! Og spes når man er såkalt voksen (18 år og opp).

 

Men det er nå min mening da

[Dotten]

Og der kom meldingen to ganger.... ??? Hmmm.

[Norwegian by injection]

Jeg vil ikke "hevne" meg altså, men jeg synes det er litt vanskelig å prate om slike ting med familien min. Jeg orker rett og slett ikke å prate med henne. Jeg får se hva jeg gjør.

[Norwegian by injection]

Nei, så ille da, sitt eget barnebarn? Disgraceful!

[Norwegian by injection]

Uff, skjønner ikke at det går an å glemme barnebarnet sitt! Trist.

[Pirkeanonym]

Jeg synes at dette var litt barnslig. Min manns bror har aldri husket på en eneste dato i hele sitt liv. Damene på kontoret minner ham på bryllupsdagen, og flere år har de gått til innkjøp av gave til fruen i forkant;-) Litt drøyt, men vi er alle forskjellige...

 

Din sønn ble heldigivs bare 2 år, og merket ingenting av tantens forglemmelse.. Kanskje du neste år kan si: "håper at du ikke glemmer mini's bursdag i år også"

[Tøysetipp]

Det er din mening Dotten. Og ikke min min.

 

Min stemor kjøper bestandig en gave fra ham, men han husker ikke dagen selv. Heller ikke min.

 

Han viser på så mange andre måter at han bryr seg om dem. Tar de med i kiosken og kjøper is, bader i kjedsommelige timer og tar de med utflukter med båten. Han er en ivrig friluftsgutt og har kjøpt fiskestenger til begge. Tar de med på fisketurer og leser eventyr på sengekanten. Jeg synes han er en ordentlig fin gutt. Om han ikke husker bursdagene så lager jeg ikke noe oppstyr rundt det. Og hadde det plaget meg hadde jeg tatt det opp med ham. For jeg orker ikke gå og være skuffet eller eli meg, da er det bedre, synes jeg, å klare luften og være venner og forlikte.

[skorpionfruen]

Jeg har en lillebror som nå er 23. Han forundrer meg veldig med sin tankegang. Han er så opphengt i denne kjæresten han har fått at det er ikke noe annet som teller. Onkelbarnet ble 5 i juli, han har enda ikke vært her. (vi bor på samme sted) Så har han fått et nytt onkelbarn og der har han heller ikke kommet innom sykehus eller hjemme (nå er han bare 2 uker da) men å få med seg bursdager til kjærestens oldemor det greier han. Ringer liksom bare når det er noe han trenger.

 

Nå er han 23, føler det er på tide å bli voksen snart. Men mulig det er teit tenkt av meg.

[Norwegian by injection]

Jeg skjønner tankegangen din Tøyse, men mine barn ser tanta si maks 1 engang i året, that's it!

 

Blir bare lei meg for slik tenker jeg: Outta sight, outta mind.

[Norwegian by injection]

Nei, absolutt IKKE teit tenkt!

 

Da jeg var 26 var jeg mor til 2, søstra mi oppfører seg forsatt som en bortskjemt drittunge! På tida å bli voksen synes jeg absolutt.

[partyoffive]

Hey you,

 

Uff, kjip situasjon. Godt han blir 2 og ikke 4. Da hadde han blitt lei seg.

 

Alt jeg kan si er at når man er i 20 årene og ikke har barn selv, så tanker man ofte i de baner at en 2 års dag er viktig. Nå fikk jeg barn rett etter min bror, men jeg vet at jeg ikke markerete 1 9rs dagen fòr 1 uke etterpå med en telefon. og den er jo for mange stor. Jeg hang heller ikke med på venniners bursdager fòr jeg fikk barn selv.

 

Når man har små selv så er man flinkere med barne bursdager. Tante barn eller ikke.

 

En annen ting er jo at hun bor jo så langt unna. En ung dame i hennes alder, det kan jo bare være at hun har 'al lot going on right now'? Boyfirend trouble, work, too much partying....all of the above..?

 

Du var mor ung selv. Jeg hadde ingens barnebursdager i hodet når jeg fyllte 26, det er helt sikkert, LOL!☺

[partyoffive]

he-he...så tenker man ikke i de baner....

[Norwegian by injection]

True that party, men du vet alt som jeg har gjort for henne (ordnet jobb, hun bodde hos meg her i Norge ovs.) Synes du virkelig that I'm expecting too much? God, I wish I could get away with shit like that LOL!

[*Little Miss Sunshine*]

Jeg er sånn som glemmer bursdager, tenker på det mange ganger dagen før typisk, men glemmer det på selve dagen, og ender med å ringe dagen etter Jeg er blitt litt bedre med årene da (er snart 30), og uansett så er jeg veldig glad i hele familien min... Min bror og jeg har for vane å gi hverandre gaver flere måneder etter bursdager, men han har gitt barna noen av de fineste gaver, selvom de av og til dukker opp litt sent, og er veldig glad i de

Der er andre ting som er viktigere end å huske bursdager