Katten angrep barnet på nesten 1 år

[Anonym bruker]

Jeg får vel huden full av mennesker som mener jeg er gal fordi jeg ikke avliver eller omplasserer katten.

 

Men jeg vil ikke gjøre noe drastisk eller omplassere før jeg har forsøkt alt for at det skal gå. I går holdt samboeren min barnet på fanget og katten hoppet på dem, tydelig med sikt mot barnet. H*n fikk et lite klor på armen, men det kunne jo ha gått så mye verre.

 

Nå er jeg bare lei meg. Jeg må jo passe på barnet som en hauk frem til vi finner en løsning. Katten er snill og god, men har blitt fryktelig sjalu etter at vi fikk barn.

 

Noen med gode ideer?

[Anonym bruker]

Jeg var veldig redd for at katten min skulle bli sjalu da jeg fikk barn, og var obs på å kose masse med pusen selv om barnet var kommet. Pus fikk ett fant og barnet det andre. Og når barnet sov så koste jeg med katten, slik at den fikk alene tid med meg.

Den katten var vel aldri sjalu. Passet på barnet som en hauk. De skulle helst sove sammen i en stol i sua. Og da barnet begynte å krabbe, og krabbet rett over pus ble det kun noen små bitt som man såvidt kunne se. barnet kikket bare dumt på pus for så å krabbe vidre.

 

Tror nok pus er ganske lik som storesøsken kan bli når det kommer en baby i hus, de krever sin oppmerksomhet. Min pus som var 18år da det kom en baby i hus tok det bra, men kan nok hende det hadde litt med det vi gjorde. Den har aldri likt andre barn, og har andre prøvd å holde den har den stikki s fort som mulig.

[Gjest Tale30]

Takk for svar

 

Vi har virkelig gjort masse for at katten skal føle seg prioritert, men det er tydeligvis ikke nok. Han er innekatt, og det kan være grunn til at han reagerer så kraftig på en ny i huset - dette er tross alt hans territorie, og det eneste han kjenner.

 

Vi skal forsøke å få en katt til da vi har fått råd om at dette kanskje vil hjelpe. Det kan gå to veier. Enten får katten det selskapet han trenger, og han blir mer harmonisk. Eller han klikker i vinkel på den nye katten, og jeg må være hauk for både barnet og den nye katten. Da er nok enden på visa dessverre at vi må omplassere ham, for vi kan ikke risikere at han en dag virkelig skader barnet vårt.

 

Det er forresten ikke noe poeng i at jeg er anonym. Jeg pleier jo aldri å være det, men jeg var nesten litt skamfull fordi jeg ikke har tatt affære allerede når katten så tydelig misliker barnet vårt. Jeg føler vel bare at vi allerede har et ansvar overfor den katten vi har fått, for ham er jo vi hans foreldre på en måte. Vi gjør derfor alt vi kan for at dette skal funke, så får vi pansre jenta litt i mellomtiden.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Viss du ser i kattens perspektiv så er det vanlig at katten får "juling" om han gjør noe gale(f.eks. av en annen katt ute på gaten, av mamman sin når han var liten osv.)

 

Katten trenger kansje å vite hvem som er sjefen her? Vi fikk katt når jenta vår var 5 mnd, og da brukte vi en sprayflaske med vann som straff om han gjorde noen gale. Det tok ikke lang tid før han skjønte poenget.

Vi måtte bruke sprayflaska en god del i begynnelsen fordi katten skulle leke med babyen, men jeg vil si at det er det lureste vi noensinne har gjort. Om babyen går bort til katten og plager han, så går katten vekk i stedet for å ta igjen.

 

Sprayflaske med vann blir jo ikke det samme som kattemoren ville gjort, men det er effektivt og ufarlig for katten:)

[Anonym bruker]

Huff det er ikke så enkelt det der med dyra. Det er nok enda litt værre siden katten deres bare er inne. da må den jo forholde seg til barnet hele tiden.

 

Jeg har er gravid og bekymrer meg litt for hvordan mine to hunder kommer til å reagere når barnet kommer. Men tror og håper ikke dette kommer til å bli så stort problem siden de står ute store deler om dagen!

 

Jeg synes kanskje dere kan forsøke å kose enda mer med katten, eller kanskje å få en katt til. Det beste hadde nok vært om katten hadde kunnet begynne å gå ute litt om dagen, men det kommer jo helt ann på hvor gammel den er og om hvor vandt den er til å være inne. kan jo ikke kaste en hardbarket innekatt ut...

 

Lykke til, håper du slipper å omplassere

[Gjest Tale30]

Vi har en straff som vi har lært av noen som kan mye om katt. Vi tar ham i nakkeskinnet og legger hodet hans ned til bakken. Dette gjøres ikke hardt, men det er det moren ville ha gjort. Han holdes så nede i et fast men forsiktig grep til han har roet seg ned, men det hjelper ikke.

 

Angrepet i går kom når vi kom hjem etter å ha vært borte en mnd. Mannen min har vært her, og katten har nok blitt vant til babyfri sone igjen.

 

Vi skal forsøke å få en katt til, og håper det er løsningen. Vi bor nå idt i byen og det er dessverre ikke noe alternativ å ha ham ute. Når vi flytter ut av byen skal vi definitivt gjøre det vi kan for at katten (eventuelt kattene) kan begynne å gå ute.

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg gikk eldste så hadde jeg to innekatter (men stikkordet er kanskje to?) og var kjemperedd for sjalu katter.

Kattene fikk all min oppmerksomhet når baby sov og i matsituasjoner så delte den ene katten ammeputa med babyen.

I tillegg så ga jeg dem alltid litt "nam" hvis det ble mye babykos og lite kattekos.

Ingen av dem ble sjalu, heldigvis.

 

Men bortsett fra åpenbare ting som mye kos til pus, så kan du prøve å gi pus en babyfri sone - gi pus et sted baby ikke har lov til/klarer å komme seg til.

 

Dessuten kan det hende at pus rett og slett uttrykte sin misnøye med at du hadde vært borte og attpåtil tok med deg den fæle babyen hjem igjen, hehe.

 

 

Og til sist; når pus gjør slike ting så må du ta ham hardt! Hvis hvem som er sjefen.

Det er annerledes når pus klorer etter å ha blitt provosert (feks, baby drar i halen - pus knurrer - baby fortsetter - pus freser - baby fortsetter - pus klorer), men uprovosert så må pus straffes! Ta ham i nakkeskinnet og fjern ham fra situasjonen.

 

Lykke til!

[AO3]

Vi har tre innekatter, og det har gått veldig greit. Knerten har fått seg noen klor i ny og ne, men det har alltid vært pga (gjensidig) lek - ikke angrep fra kattenes side. En av dem holder for det meste avstand, en kommer for å kose med meg når jeg sitter på gulvet med sønnen min, og den siste synes det er kjempegøy å leke med knerten på 11 mnd! De koser seg veldig sammen, de to, og knerten stråler opp når han ser kattene.

 

Jeg har ikke noen gode råd å gi deg - du må nesten se situasjonen an selv. Du sa at katten hoppet, tydelig med sikte på barnet - hva var det katten ville? Var det et angrep, eller var det ment som forsøk på å få kontakt, sitte på fanget eller lignende?

[Gjest Tale30]

Det var nok ikke noe vennlig hopp meg80. Han la seg i angrepsposisjon og hoppet. Når hun har fått klor er det jo tydelig at han ikke ville leke, da bruker han å ha klørne inne.

 

Det samboeren min gjorde feil var at han så at katten la seg til angrep, og utfordret katten ved å se på ham og spørre hva han ville med streng stemme. Det han skulle ha gjort var å reise seg og gå derfra.

 

Katten var rett og slett sjalu fordi vi ikke brukte mer tid på ham når vi akkurat hadde kommet hjem fra tur, men at vi hadde frekkheten å sitte der og kose med den ekle lille babyen Jeg tror at denne sjalusien kan dempes litt ved at han får en liten venn og fokusere på. Han vil da også få lekt seg lei med denne nye katten slik at han ikke har så mye jaktinstinkt i seg som må få utløp på oss. Men, det kan jo gå begge veier. Vi forsøker likevel ALT.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke så mange gode råd, det er det sikkert mang en katteekspert som vil bidra med. Jeg vil bare trøste deg med at det neppe er verre enn å ha en sjalu toåring i hus. Han skulle gjerne kloret ut øynene på den lille i starten skal jeg si deg ...

[Gjest Tale30]

Å hjelpe meg! Det blir neste utfordring

 

Det som gjerne er positivt med mennesker er at man kan snakke dem til fornuft eller bestikke dem. Det er kanskje litt tidlig å forsøke på det med en toåring? Lykke til til deg i alle fall

[Tigerpote]

Jeg er så spent selv jeg på hvordan pusen vår vil takle babyen. Jeg snakker alltid med "kattestemme" til ham, men om han en sjelden gang gjør noe galt, endrer jeg stemmeleie til ganske mørk stemme, og sier "nei" eller "fy". Da slutter han med en gang. Jeg synes det er riktig av deg å ikke tenke i baner å skulle drepe katten! Det kunne jeg aldri ha gjort. Det vil helst gå seg til, bare gi katten masse positiv oppmerksomhet, og ikke la den føle seg forsømt. Bare la katten få en sjanse eller hundre, og pass på babyen.

[Gjest Tale30]

Ja, tigerpote, jeg gjør virkelig alt jeg kan for at dette skal gå bra, og samboeren min er enda verre enn meg. I natt sov han sammen med katten på gjesterommet fordi han mente han trengte det etter at vi hadde vært borte en stund, hehe. Marerittet er jo at jeg skal vente for lenge da, slik at barnet plutselig blir skadet. Jeg passer jo ekstremt godt på da, men situasjoner som det i går gjør at jeg blir lit nervøs(noe katten igjen snapper opp)

 

Dersom du nå lar katten sove på soverommet ditt, og du har planer om å stenge ham ute derfra når babyen kommer så anbefaler jeg deg å begynne å stenge ham ute allerede nå. Vi gjorde dette for sent, og det er en av grunnene til at han hater babyen.. hun kom liksom og stjal sovestedet hans.

 

I dag satt jeg i sofaen med jenta på fanget og da kom pus bort og gned snuten inn mot bena hennes. Det er i alle fall et godt tegn da det betyr at han anerkjenner henne.

[Tigerpote]

Hehe! Dakar pusen. Så snill samboer du har! Huff ja, jeg har tenkt på det, men jeg har ikke hatt hjerte til å stenge ham ute fra soverommet enda... Når han sover med oss, sover han på min side, gjerne som en diger pølse rundt hodet mitt hehe...I sommermånedene har han imidlertid vært mye ute, og de få gangene han vil være inne har han også lagt seg på stua. Kanskje han værer noe? Han er ekstremt fordsiktig med magen min! Vil helst ikke gå på magen eller legge seg der, legger seg helst halvveis oppå med, på sida. Og er desperat kosete.

 

Jeg svarte deg på den andre tråden også, tror du ikke at katten vil bli dobbelt sjalu med en katt til?

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg er veldig spent på hvordan dette skal gå, da jeg har en veldig sjalu jentepus, som er virkelig mammadalt. Mange advarer jo mot både virus, at de er varmesøkende osv....Jeg har alltid elsket katter, og er veldig skeptisk til åp eventuelt måtte gi henne fra meg. Samtidig er jeg redd for å ha henne her når barnet kommer ,da faren har lett for å glemme, og raskt kan glemme og ta igjen døren til soverommet osv.... Jeg håper virkelig at jeg finner en løsning på dette jeg kan leve med, for det ER viktig og ivareta pusens interesser....Hun kommer som oftest bare til meg, og følger etter meg. Hadde en kattunge til tidligere, men det ble et helvette for pusen, da det er HENNES territorie. Hun trivdes ikke i det heletatt, og var sur i laaaang tid.

[Gjest Tale30]

Tigerpote: Dette vet man aldri, det kan gå begge veier når vi får inn en ny pus. For oss er det en siste løsning føler vi. De sa i alle fall på dyrebeskyttelsen at de aldri gir bort en katt alene dersom noen ser etter innekatt. Kattene kan rett og slett bli litt gæerne av å være alene hjemme når eierne er borte på jobb. Jeg tror det kommer til å bli noen beintøffe uker fremover når vi skal venne kattene til hverandre, men vi har bestemt oss for å bruke all ledig tid på å få det til. Dersom katten vår til slutt finner gleden i den nye katten så tror jeg at han vil bli mye mer harmonisk!

 

Anonym 00:13

 

Masse lykke til når babyen kommer. Så vidt jeg har forstått så er det ganske sjelden at katter reagerer så mye som det vår har gjort. Ta alle grp på forhånd slik at katten er litt forberedt på å ikke være den eneste prinsessen i heimen. Som sagt før, kast henne ut av soverommet, min samboer (som er veldig snill ja tigerpote ) sov sammen med katten på stua i en overgangsfase på noen dager. Det er ikke lett, men det er bedre at det gjøres før babyen kommer hjem og katten linker barnet til det å bli utestengt.

[Anonym bruker]

Anbefaler å kjøpe Feliway.

http://www.vetshop.no/storefront.php?c1=127&c2=191&c3=194

 

Skal du få tak i en ny katt i tillegg bør du sørge for at ting går glatt.

 

Og gjerne en kattunge, ikke noen voksne.

Det kan bare gjøre situasjonen vanskeligere for den gamle katten. Da er det to å måtte kjempe om, ifh til territoriumet.

 

Kjøp Feliway noen dager (og sett den inn i kontakten) før den nye kommer, slik at begge merker den duften.

 

[Gjest Tale30]

Takk for tips om Feliway. Jeg skal ta en tur til dyrebutikken. Jeg har hørt om disse som utskiller ferromoner som gjør at kattene slapper av.

 

Det blir en kattunge vi får ja. Dyrebeskyttelsen gir ikke ut eldre katter som innekatter da de fleste er funnet ute og da allerede er vant til å være ute. Vi får håpe at pusen vår finner frem til farsinnstinktene sine..

[Anonym bruker]

Det hadde blitt kort vei til veterinæren. Det spiller ingen rolle om katten er god og snill på bunnen om den angriper barnet mitt. NEXT.

[Miss Misantrop]

0133, den var forøvrig fra meg. Jeg er faktisk en dyrevenn og vet at det av og til skjærer seg mellom mennesker og dyr- men går dyret til uprovosert angrep på barnet mitt er valget svært enkelt.

[Gjest Tale30]

Jeg er egentlig overrasket over at ingen har sagt det samme som deg før anonym 01:33.

 

Da han angrep henne i går ble hun ikke skadet fordi vi hele tiden er på alerten i forhold til katt og barn. Det er veldig mye jobb, men jeg må bare forsøke alt før jeg gir opp og i den tiden det tar slipper jeg aldri barnet med øynene. Jeg var hjemmefra en mnd nå, og den friheten jeg hadde i forhold til å bare kunne la jenta ligge på gulvet og leke uten å sitte rett ved siden av var for eksempel utrolig deilig. Hjelper det ikke å få en liten katt til så blir det omplassering.

 

Jeg syns det er synd at du først og fremst tenker veterinær da, og ikke omplassering. Og jeg tror du burde ha sagt NEVER AGAIN fremfor NEXT hvis du syns det er så enkelt å kvitte seg med katten.

[Anonym bruker]

Nei, overhode ikke enkelt å kvitte seg med et dyr man er glad i. Alle dyr er heldigvis ikke like og kanskje finner du et som passer bedre sammen med barnet ditt. Omplassering kan kanskje fungere for et så ungt dyr, men av og til mistenker jeg at omplassering er mere for ekseiernes skyld en for kattens. En død katt har det i allefall ikke vondt. Tenk om du er uoppmerksom et sekund, alt som trengs for at babyen blir redd for katter for alltid er et klor. Den skrekken vil for alltid være din skyld.

[Miss Misantrop]

Jeg tror det finnes et halsbånd du får kjøpt hos veterinæren som virker beroligende på dyr, kanskje det kunne være noe i en overgangsfase? Jeg hadde en liten hund jeg måtte passe på som en smed, men tok heldigvis til fornuft.

[Gjest Tale30]

Han er heldigvis ikke aggressiv hele tiden. I dag har han vært helt rolig og har som sagt over dristet seg til å kose med jenta. Så kommer det jo da et tilbakefall av galskap en gang iblant.

 

Det er en fæl situasjon, for jeg er i bunnen av meg enig med dem som sier at man skal kvitte seg med enhver trussel mot barnet - sporenstreks. Men så er det da en levende skapning som vi er så glad i og som er glad i oss.

 

Vi gir det nok noen uker til hvor fokus skal være på å introdusere denne nye katten og å få pusen vår til å slappe av rundt jenta. Worst case scenario er jo at det ikke funker å få en ny katt, og at vi da bare har dradd inn enda en pus i elendigheten.

 

Når det kommer til omplassering så blir ikke det noe problem da katten vår er rasekatt. Saken har til og med vært oppe i møte på foreningen for denne rasen, hehe. Han vil få et godt hjem hos noen som kan alt om denne rasen. Men det er klart at han har jo oss som sine "foreldre"..

[Anonym bruker]

Det halsbåndet er for hunder. Det er DAP.

Katter skal ha feliway.