Lommepenger og plikter for 12 åringer..

[Anonym bruker]

Jeg har stor tro på at det er flere veier til rom, men dine innlegg (du med sønnene, som har alle oppgavene) er urovekkende. Disiplin kan være vel og bra for både voksene og barn, men alt med måte. Jeg er også bekymret for barnedine, men faktisk også deg. Det virker som om du ikke klarer å nyte livet og at du konstant tenker rasjonellt. Håper noen kjenner deg igjen irl og kan hjelpe deg litt.

[Anonym bruker]

http://www.barnetmitt.com/forum/messagelist/4920

 

Jeg føler litt på at du som skriver disse innleggene føler at du må prestere. Du er verdt å elske selv om du ikke følger timeplanen din, vet du. Du er verdt å elske selv om du ikke er generalmajor for egen familie.

[Anonym bruker]

Vår tiåring får 50 kr og har følgende oppgaver:

- tømme kattedoen

- passe på at pusene har mat

- gå ut med søpla

- ta ut av oppvaskmaskina

 

Ellers så tar hun inn klærne fra tørkestativet og legger de på plass, rydder sommet sitt, gjør lekser osv. Men dette er en selvfølge og det før hun ingen penger for.

 

[Anonym bruker]

Stakkars 7 klassegutten som får 120kr... Føler du ikke noen gang at han er hushjelpen din??? Listen var jo så lang som et vondt år!!

 

Og på toppen av det hele skulle visst disse pengene holde til sykkeldeler, og til sunne hobbyer som han hadde.... Ærlig talt!

 

Nei, la barn være barn. Jeg mener at at barn bør få 100 kr i uka for å holde rommet sitt ryddig og gennerelt gjøre det foreldrene ber om, men dette er enkle ting som å ta ut søpla og vaske opp noen ganger!

Disse pengene er til det barnet selv vil ha og godteri i helgene. Foreldrene betaler nødvendige ting for barnet sitt.

 

Dersom barnet skal noe sted som ikke den er så ofte, ved ferier, skoleturer ++++ så får h*n mer penger.

[Cat.68]

Moderator er informert ja, men han bryr seg ikke. Jeg ser jo hvem som står bak disse lange innleggene og det kommer ikke akkurat som en overasskelse på meg dette heller når det kommer fra det hållet.

Men jeg klarer ikke å ta det seriøst. Det er så aldeles for fjernt til at det kan være sant, og når til og med moderator mener at den sk "brannøvelsen" ikke er noe å ta på vei for , så blir jeg enda mer overbevisst om at dette er "stunt" med moderators godkjennenende. Sikkert for å få opp aktiviteten på barnetmitt.Men man vet jo aldrig.Det som gjør det så kjipt. Jaja, jeg har engasjert meg i hennes innlegg en gang for mye, så skal ikke gå i fella enda en gang.

[Anonym bruker]

Får sjokkere deg litt mer da, 14:44!

 

Gutten får aldeles ikke kr 120 "for den jobben" som du uttrykker det. Han får KR 0 "for den jobben"! Dette er oppgaver vi forventer at han bidrar med, fordi han har evne til det, uten at fritida lider, slik vi ser det (tvert imot mener vi dette gir en passende balanse mellom "plikttid" og "fritid" for ham), helt og aldeles uten betaling! Og den som har evne til bidra med slike oppgaver er aldeles ikke "stakkars". De er derimot stolte (i ordets positive forstand) og trygge barn og ungdommer som vet de DUGER til noe!

 

Derimot får gutten kr 120 pr uke til dekning av "personlige utgifter" HELT og ALDELES uavhengig av hvilken evne har til å bidra hjemme denne uka. Nettopp fordi vi mener det har han BEHOV for. Og fordi han er bedre tjent med å ha ansvaret for å oppfylle disse behovene gjennom egne innkjøp enn ved at vi gjør innkjøpene og "velger" for gutten hvordan disse pengee skal forvaltes. DEN oppgava er han nemlig fullt ut i stand til å ta seg av selv i dag, og har vært det i flere år. Nettopp fordi han er rimelig trygg på evnen til å ta egne fornuftige valg og fordi han har lært å forvalte penger.

[Anonym bruker]

Helt misforstått, "kakemonstermosedamen". En typisk lørdag for ham ser slik ut:

 

Frokost kl 0700 (som han altså annenhver uke forbereder)

Med på handletur ca kl 0815 (en tur han sikkert ville sett på mer som straff om han IKKE fikk være med på, den gir jo også HAN anledning til "transport" for å gjøre SINE ærend), hjemme rundt kl 1030-1100.

Så oppgaver hjemme (på samme måte som VI har andre oppgaver av tilsvarende type): romrydding, vask, plenklipping, bilvask, kjellerstue/garasje/gårdsplass, holde egne ting i orden, arbeid på familebedriften, etc til sen ettermiddag, avbrutt av middag og/eller tur i marka (tar vi tur i marka, dropper vi ofte middagen og tar med oss niste, evt til å lage til over et bål). Ellers har vi ansvar for ei barnebibelgruppe som møtes hjemme hos oss hver 3. lørdag 1630, han deltar jo selvsagt her, enten den møtes hos oss eller hos de andre (altså 2 av 3 lørdager totalt).

Og "helg" til ca kl 1800, om mulig før. Har vi barnebibelgruppa er det jo nesten nødvendig om vi begge skal kunne delta, det prioriterer vi høyt. Etter det samles vi hjemme, kanskje får vi besøk, oftest ikke på en lørdagskveld. Det regnes nemlig som "familiens kveld" i området her. Og det pleier å bli hyggelige kvelder. Til slike kvelder kan guttene gjerne (etter avtale, det hender vi vil ta opp private ting slike kvelder) invitere venner hjem (om han finner noe,jfr "familiens kveld), akkurat som oss, da gjelder "hvem meldte seg først"-regelen. For den som inviterer da, inviterer til familien! Og gutten vet jo at vi har ansvar for ei ungdomsgruppe hver 3. lørdag kl 1830. Ei gruppe han nå deltar i, han er stor nok til det etter å ha startet i 7. klasse. Lillebror er mer med "på kjøtt og flesk" når det passer og han selv har lyst. Slik han selv var fram til i høst.

 

Og altså, den "vanvittige lista" tar ikke SÅ mange timer å utføre for en som har trening og rutine og "får arbeidet fra hendene". Gutten har begge deler og får faktisk ting gjort rimelig fort og effektivt. Selv om han ikke er HELT ulært mht effektivitet ennå. Så det forteller kanskje egentlig hvor LITE tid mange bruker på hus/hjem/hage i dag, og bare "trekker" få timers effektivt arbeid ut til å fylle hele dagen?

 

Tid til venner har gutten hver eneste dag etter middag kl 1600 (kanskje etter 20-30 minutters "restarbeid" om han ikke rakk alle plikter/lekser før middagen). Da leverer han "skriflig arbeid" i skolen slik at vi kan se over det (gutten vil gjerne at vi ser over, vi ønsker det samme, da han var mindre var det et krav) og så gjør han akkurat hva han vil fram til han har "innetid" kl 1900 (noen dager velger han selv "jobb" på bedriften, langt flere dager ikke). Og han må gjerne ta med en venn hjem etter "innetid" om det er OK for foreldrene til vennen. Bare vennen kan klare seg alene i 10-15 min mens vi hører i leksa og kommenterer skriftlig arbeid før kveldsmaten kl 2000. Gjerne sammen med vennen om han har lov til å være så lenge. Og så etterpå "egentid" og tid sammen med oss fram til leggetid. Senest kl 2130, men gutten legger seg som regel litt før, helt av seg selv. Han er jo A-menneske, som oss andre, og han vet når han må legge seg for å våkne av seg selv om morgenen.

 

Og søndag er fridag for oss alle, hvor vi gjør så lite arbeid som overhodet mulig. Mennesket fikk nemlig seks dager til å arbeide og en dag til å hvile (noen i dag tror visst det er motsatt)! Da bruker vi delvis tid sammen, i familien og sammen med venner, men gutten har rikelig tid slik HAN vil også. Akkurat som oss. Derfor er han f eks nettopp gått til en venn nå. Tilbake til kl 1845 (gjerne sammen med vennen, det antar jeg vil skje i kveld), da er det kveldsmat på en søndag. Søndagsmøtet begynner kl 1930......

 

Så "fritid" har han, mener vi, passe mye av. Nok til at han selv velger å bruke noe av den til arbeid (betalt arbeid og frivillig gratisarbeid). Og "tid" har han til det han selv prioriterer å ha tid til. Hans døgn, som andres døgn har nemlig også 24 timer.... Det til sjuende og sist bare et spørsmål om å bruke de timene fornuftig!

[Gjest]

Godt vi er forskjellige, jeg priser meg lykkelig over at min og min families uke ikke er som deres. Jeg ble ikke overrasket da du skrev at dere er "spesielt interessert" i en eller annen kristen retning heller.

 

At du hele veien bruker ord som "plikter", "personlige ærend", "ansvar" gjør at det hele høres ut som en liten kostskole med småsoldater kontra en familie, det høres ikke sunt ut og jeg funderer på hvordan dine sønners reaksjon blir i slutten av tenåra. Eneste som mangler er vel at de går i finskjorta og misjonerer på dørene i nabolaget.

Det er nok ikke slik og det er nok bare din måte å formulere deg på som er litt spesiell, men det hele høres rart ut, selv om jeg har misforstått...

Ha et fint søndagsmøte.

[Anonym bruker]

Nei, "kakemonstermosedamen", det livssyn vi har vil jo prege den enkeltes oppdragelse, selv om faktisk den enkeltes generelle livsholdning vil prege den mer. Og siden vår livsholdning er at livet består av "plikter" og "ansvar" er dette naturlige ord for meg å bruke. At vi var ""spesielt interessert i en eller annen kristen retning.." har jeg derimot IKKE skrevet. Vi tilhører en forsamling, pga vår kristne tro, men ALT Guds folk er vårt folk og vi er akkurat like interessert i alle sanne troende, ikke spesielt dem som tilhører en "kristen retning"!

 

Jeg lever godt med at du ønsker et annet liv enn meg og oss, og jeg funderer (i motsetning til deg) lite over hvordan evt barn du/dere selv har vil reagere på deres egen oppdragelse. Det spørsmålet anser jeg nemlig for å være en sak mellom den som oppdrar og den som blir oppdradd. Og det eneste jeg i så måte er spent på er den tilbakemeldingen gutten vil gi når han er dobbelt så gammel som i dag og selv skal vurdere sin egen oppdragelse. Nettopp derfor legger vi vekt på lytte til hva gutten har å si, så mye som mulig, nå. For det han sier og mener har faktisk stor betydning for oss og hvordan vi legger "oppdragelsesveien" videre. Og vi vet vi har viktige år foran oss. Derfor er et åpent forhold viktig for oss. Hvor gutten blir tatt med som så likeverdig part som mulig ut fra sin modenhet.

 

Og ikke tro det er slik at gutten er en gutt som ikke tør motsi oss, han gir (heldigvis) høflig, men utvetydig beskjed når han er uenig i noe eller synes vi er urimelige, både mot ham selv og mot andre. Ikke ofte vi hører noe, men iblant. Og det tar vi høyst alvorlig, og tar ham da ofte med som "partner" i en diskusjon hvordan vi bør løse dette. For han har (stort sett) fornuftige og velbegrunnede meninger. Noen ganger har han helt rett, noen ganger må ting ses i et videre perspektiv, og da er det vår sak å få perspektivet til gutten utvidet.

 

Men jeg tror i grunnen det blir ei god ungdomstid, selv om den ikke blir problemfri. Først og fremst fordi han faktisk ikke vil trenge, som så mange, å "bråkjekke" seg for å få vist sin eksistens og "plass på jorden" som "voksen", ikke som "mor og fars lille gutt". Den får han vise allerede nå, uten å måtte kjempe seg til det. Ved at vi, så langt det er mulig, allerede nå behandler ham som en gutt som kan tenke selv, som fortjener å bli behandlet deretter, og som vi har vist TILLIT til ved å gi ansvar! Og jeg har sett endel eksempler på at det er DA ungdomstida går rimelig stille og rolig (og ofte blir litt kort, det var ikke så mange slag som skulle kjempes og hormoner som skulle nedkjempes...) før det trer fram en ganske MODEN ung voksen i en alder av 17 - 18 år. Klar for å leve sitt eget liv (og med foreldre som er rede til "slippe taket"!), men forhåpentligvis slik at han selv oppsøker oss som rådgivere også senere i livet. Fordi han mener vi kan gi ham GODE råd som mer erfarne voksne enn han selv er.

 

Men HELT uten at han skal "teste grenser" går det nok knapt....

 

Ellers: Om han velger slik vi TROR han kommer til å velge nå mht arbeid, å gå inn i familiebedriften, kommer han nok til å bruke skjorte som dagligantrekk. Kanskje også slips, det får han avgjøre selv. Og vi aner jo egentlig ikke OM han velger slik i det hele tatt. Mye kan skje på 5-6-7-8 år.

 

Men den kristne misjonsiveren (som vi håper også blir hans, mye ser bra ut så langt...), tror vi nok ikke kommer til å utspille seg som misjonær fra hus til hus, men på helt annen måte. For både vi og gutten VET at "tvang til tro er dårers tale"! Tro er nemlig en hjertesak, og det er ikke VI som setter hjerter i brann.... Og å tvinge til "tro" er derfor helt uaktuelt. Men ja, gutten har betjent sin tro, det har han. Først hjemme hos oss (at han valgte DET ser vi på som at vi har hans tillit, vi vet en del som har valgt å bekjenne sin tro til andre enn foreldrene først), uten at VI visste på forhånd hva han hadde på hjertet den lørdagskvelden. Så i forsamlingen neste dag. Ikke ved ord, men ved handling.

 

At det var noe annet og mer enn et "blaff" er noe både samtalen da og tida som har gått etterpå har vist.

 

Men nå er det tid for å dra til møte, alle andre er klar. Jeg tror det blir et fint møte! Av flere grunner......

[Anonym bruker]

Oi... HI her... HAr ikke hatt tid å skikke innom før nå..

 

Må si det ble en heftig diskusjon av innlegget spørsmålet mitt;) hehe

 

Jo, jeg er forsåvidt enig med de som synes "hun med de lange innleggene" krever for mye av sønnene sine. Selvfølgelig skal barna hjelpe til i huset, det er slik man lærer seg å bidra i samfunnet også.. Men hallo... Har ikke gutten venner han heller vil tilbringe lørdagen med. Feks i stedet for å være med på tur i skogen med familien?

Tror ikke jeg hadde fått min 12 åring med på tur i 2-4 timer hver lørdag.. Hadde forsåvidt ikke fått han opp til klokka 7 heller;) Man må jo få hvile seg litt i helgene. De har ganske heftige dager de også med skole og lekser..

 

Jeg var i grunnen bare nysgjerring på hva andre forventet og hvor mye ungene får i lømmepenger. Dette fordi jeg holder på å revurdere avtalen vår her.. Hehe.. Ganske likt noen over her hadde.

 

Tømmer oppvaskmaskinen og setter inn opphopninger.. Går ut med søpple etter behov, holde lillebror med selskap mens jeg lager middag ol. Rydde rommet sitt etter behov og støvsuge rommet sitt + gangen ved behov. Og ellers små ærender og ting jeg ber han om. Er veldig lett å spørre:)

 

For dette har han fått 50 kr uka, men jeg synes det blir litt lite jeg. Ikke fordi han gjør så mye, men dersom han feks skalkjøpe Domald, så har jo nesten 35 kr gåt allerede...

[Anonym bruker]

er visst trøtt... masse skrivefeil;) hehe

 

HI