Gå til innhold

Hvilken "menensketype" liker du minst?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Fullt klar over at man ikke skal kategorisere mennesker, men tror innerst inne de fleste har noen "typer" de ikke liker.

 

Selv kan jeg ikke utstå typen jeg kaller "selvutvikleren". Det er mennesker som tenker alternativt og er på evig søken etter å finne seg selv. De har som formål nr. 1 å realisere seg selv, og blåser i om det går på bekostning av andre. De er svevende og mangler bakkekontakt. De tror absolutt alt har en dypere mening og er kort oppsummert bare irriterende:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Arrogante mennesker som med den største selvfølgelighet uttaler seg om ting de ikke har greie på.

 

Jeg sliter også med "martyrene" - de selvopptatte menneskene som oppfatter seg selv som ofre for alt mulig, de får allle situasjoner til å handle om seg selv, og de blir aldri fornøyd med noe.

Skrevet

Nei, Gud forby alternativer. Den uforstandige forlater flokken.

Skrevet

Hmm, denne "selvutvikleren" har jeg nok ingen bekjentskap med, heldigvis;) For min del synes jeg mennesker som er veldig frampå, direkte, høylytt og som i tillegg ofte prater dritt om andre er skikkelig irriterende. Jeg kjenner noen slike og det er umulig å komme til orde selv og hvis man gjør det blir man bare sett dumt på.

Skrevet

Folk som gir inntrykk av å være bedre enn andre, gjerne rakker ned på folk som har valgt å leve på en annen måte enn dem selv.. skrytepaver uten bakkekontakt som synes det viktigste i verden er å virke vellykket utenfra. Folk som gjørr narr av andre som ikke er like vellykkede som dem selv, kommer med små syrlige kommetarer osv.

Skrevet

"Menneskekjennerne"! De som alltid vet hva man egentlig vil og ønsker, tror og tenker. Av og til beskriver de seg selv som det også. Spy.

Skrevet

Folk som uttaler seg bastant om ting de ikke har peiling på er UTROLIG iriterende!

Skrevet

Arrogante, selvgode mennesker som aldri lar andre snakke og bare kristiserer.

Skrevet

jeg er ikke noe glad i mennesker som ikke en gang prøver å tilegne seg kunnskap på noe som helst måte.

sånn typen

 

"jeg har en jobb der jeg slipper å tenk, jeg leser ikke bøker og jeg stemmer på det valgomaten sier at jeg burde stemme på om jeg gidder å stemme. og selvsakt er jeg mot invandring"

 

 

 

 

Skrevet

De liker ikke jeg heller:)

 

Folk som ikke eier en eneste bok må gjøre mye før jeg er overbevist om at de ikke er helt tomme i topplokket.

Skrevet

liker ikke de som er kritiske og krasse og som "tar mye plass" og som gjør mye ut av seg.. Blir for voldsomt for meg..

Skrevet

Jeg takler svært dårlig "nek".

 

Jeg har ingen problemer med mennesker som er dårligere utrusta enn andre fra naturens side, og av den grunn muligens framstår som litt "korte", men jenter som gjør seg dumme, eller blir dumme fordi de tror at det eneste som teller er å være fin på håret har jeg styggdårlig tålmodighet med. Spesielt hvis jeg møter dem i et yrke hvor de skal yte service, og de er mer opptatt av å elte tyggis, taste på mobilen eller himle med øynene over at noe på over 40 tør vise seg offentlig. Når de da i tillegg ikke kan svare på de enkleste spørsmål eller greier å innse at de tar feil når det er så åpenbart at de gjør det ( som å hevde at alle kunder må betale for minst en bærepose selv om de ikke skal ha det!), så blir jeg litt matt...

Skrevet

Jeg har størst problem med maryrene og andre som aldri sier ifra, aldri tørr å stå for det de mener og spessielt de som aldri mener noe hvis det kan bli bare en liten smule ubehaglig.

Skrevet

Jeg irriterer meg over mange jeg:

- de som bare har negativt å komme med

- de som vet alt - særlig om meg og hvordan jeg burde ha gjort ting (f.eks min mor...)

- de som plent skal opplyse alle om hvor mye de trener på facebook

- de som er overpositive (livet er da drit i blant også...)

- de som er tafatte og late

- og "selvutvikleren" hehe

 

Uff...dette ble jo nesten alle - går vel litt på dagsformen... :)

Skrevet

Folk som liker å baksnakke andre er det verste jeg vet.

 

Skrevet

Arrogante, bedrevitere er det verste jeg vet. De som har et svar på alt, og ikke er lydhør for andres svar og forslag.

 

Ellers liker jeg ikke folk som er overdrevet, krampeaktig positiv. Fint å være blid og postiv, men jeg blir sprø når jeg selv vil ha ut litt frustrajson, så kommer det bare sånne bedagelige, positive kommentarer tilbake.

 

Mennesker som absolutt være ærlig om alt. Jeg setter pris på ærlige mennesker, men når det blir en sånn type ærlighet hvor det går mot grensen til frekt. Bare fordi de MÅ kommentere alt. Jeg kan ikke helt forklare hva jeg mener, men det slike folk som skal være sånn "tøff-ærlig", bare for å skjule en egentlig dårlig selvtillitt. Finnes en balansegang.

 

Det er egentlig mange mennesketyper jeg ikke liker, men de fleste mennesker har litt av hver egenskap, men når det blir en type negativ egenskap av de overnevnte som er ekstremt fremtredende, da blir jeg irritabel.

 

 

Skrevet

Overblide mennesker

Martyrer

Verdensmestre, som tror de vet mest, men egentlig ikke vet noe som helst

Skrevet

Høylytte kjekkaser.

 

Sånne som virker veldig sympatiske og som jatter med når du forteller noe og sier at alt er koselig og flott, ja helt enig. Så får man høre av andre at de ikke var enig i det du sa.

Skrevet

Overfladiske mennesker som smiler, snakker og gir klem til folk de ikke liker. Vet aldri hvor en har de.

Skrevet

Nevrotikere er som hår i suppen mener jeg...

Skrevet

Liker ikke brautete folk. De som ler veldig høyt, snakker som en foss, er veldig utadvendte og frempå hele tiden. Jeg blir så utrolig sliten av slike folk. Syns de er litt dumme. De tenker ofte heller ikke før de snakker. Og jeg føler de ikke er til å stole på. Sladrete er de også ofte.

 

Jeg har også problemer med mennesker som er "svake". Narkomane, martyrer, uselvstendige kvinner som ikke kan dra ut en stikkkontakt selv eller at å kjøre bil noen mil er for skummelt, kvinner uten utdanning som ikke har mål i livet men lar alt være opp til mannen når det gjelder familiens økonomi osv. mens de selv bare går der som en tjener for alle.

 

Og jeg hater folk som er hysteriske ang sukker, mat osv. De klarer jeg ikke omgås med. Jeg liker å spise en sjokolade en gang i blant og syns det er slitsomt med folk man føler man ikke kan være seg selv med. Hvor man ikke kan sette kaffekos frem fordi ungene på 2-3 år for all del ikke må få i seg litt kake. Og hvor man nesten ikke tør spørre ungene om de vil ha et glass saft eller en is fordi de aldri har fått det! Blir helt matt da. Liker å severe både stor og liten noen godt å spise når de kommer på besøk. Slike foreldre burde oppsøke psykolog istedet for å påføre barna sine spiseproblemer slik de selv tydelig må ha. Må da gå an å slappe litt av mener jeg!!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...