Da var det visst min tur til å bli forlatt...(langt)

[Lilith]

Mannen min var på fest sist helg, en fest jeg oppfordret ham til å dra på fordi han så sjelden går ut og morer seg. Bursdagsfest for en kollega. Han kom sent hjem, noe jeg ikke reagerte på. På lørdag oppførte han seg litt merkelig, så merkelig at jeg sjekket mobilen hans mens han var i dusjen (noe jeg aldri hadde gjort tidligere), og der fant jeg meld. mellom han og en kvinnelig kollega. De skrev at de savnet hverandre og elsket hverandre.

 

Jeg fikk helt sjokk, og konfronterte ham selvfølgelig. Det viser seg at de hadde hatt følelser for hverandre i to uker, og at de fant ut på denne festen at de elsket hverandre og ville være sammen. Han sier at de bare har kysset, og jeg tror ham faktisk, han har ikke for vane å lyve.

 

Etter mange og lange samtaler i helgen kom han fram til at han ville gå fra meg og flytte til henne. Han har visst vært ulykkelig i ekteskapet i flere måneder, uten å si noe til meg. Jeg ante INGENTING! Vi har alltid snakket sammen, og jeg spør ham ofte hvordan han har det, og han har alltid svart at alt er bra.

 

Nå flytter han ut til helgen, først til et annet sted, deretter inn til henne. Etter nesten 9 år sammen, åtte av dem som gift, gir han altså alt på båten for ei dame han har kjent i litt over TO uker. Jeg er knust og har masse motstridende følelser, men vi klarer å snakke sammen.

 

Han tar på seg all skyld, og skal hjelpe meg og sønnen vår så langt han har mulighet. Jeg beholder leiligheten, og han skal betale huslån, husleie og SFO i minst ett år (jeg jobber i et 50 % vikariat, men søker fulltidsstillinger nå), og når jeg tjener mer etter hvert skal vi dele på disse utgiftene.

 

Sønnen vår er 6 år, og vi har fortalt ham hva som skal skje. Så langt takler han det bra, men jeg tror ikke at det virkelig går opp for ham før mannen min flytter ut.

 

Mannen min sier at han skulle ha snakket med meg, og han tar fullt ansvar. Vi vil begge jobbe for å bevare vennskapet, og samarbeide om sønnen vår, som vi begge prioroterer på alle måter. Han er en god pappa, og jeg vil at han skal ha så mye kontakt med ham som mulig. Han har fortalt den andre kvinnen at gutten vår alltid vil komme først, at han er glad i meg fremdeles, og at han vil stille opp for meg praktisk.

 

Jeg har bedt ham fjerne ektesenga vår, og han tar med den til sitt nye hjem når han flytter dit. Dama har altså ingenting imot å sove i "vår" seng, i "vårt" sengetøy. Hun har to barn som er eldre enn vår gutt.

 

Alle vi kjenner, famile og venner, er i sjokk, spesielt over hvor fort ting skjer nå. Mannen min er klar over at han tar en risiko med å satse på henne etter så kort tid, og at han virkelig har ødelagt for seg selv hvis det forholdet ikke varer.

 

Vi skal til mekling om noen uker, men vi er enige om samvær. Jeg skal ha hoved ansvaret for gutten vår, og vi skal sette opp en avtale med vitner på de økonomiske pliktene han tar på seg det neste året.

 

Jeg er glad i mannen min, tross alt, selv om jeg ikke kan fatte hvordan han kan gjøre dette mot meg og gutten vår. Men, hva slags dame legger seg etter en mann hun vet er gift og har barn! Jeg har aldri hatet noen i hele mitt liv, men nå vet jeg hvordan den følelsen kjennes. Jeg har fortalt mannen min at jeg ikke vil treffe henne på LENGE, og at hun ikke er velkommen noensinne i det som nå blir mitt hjem. I det minste bytter han meg ikke ut med en yngre og penere modell, hun er 2 år eldre enn ham. Mager trøst kanskje, men en trøst allikevel.

 

Dette blir beintøffe uker fremover, men jeg må klare det for gutten vår sin skyld. Jeg trodde vi hadde et solid ekteskap som ville vare livet ut, men der tok jeg visst feil.

 

Takk hvis du har lest så langt, jeg måtte bare få det ut.

[Himmel og hav]

Uff, dette var ikke greit. Er han virkelig villig til å gi opp alt han har uten å prøve å jobbe for forholdet deres i det hele tatt, så synes jeg ikke at han har "gjort seg fortjent" til å dra. Føleleser kommer og går i et forhold, og noen labre månder er jo helt vanlig, men det er klarte at den beruselsen en forelskelse gir overdøver nok det meste.

 

Du klarer det du må. For inni deg bor det en styrke du ikke kjenner til enda, men ikke glem at du må gi deg tid til å sørge. La andre mennesker få anledning til å ta vare på deg litt, og hjelpe deg, for om du bruker opp alle krefter på å være "flink" så smeller det kanksje siden.

 

Hold fast ved tanken på at det venter nok noe enda bedre på deg i framtida!

 

 

[Lilith]

Tusen takk, "Himmel og hav"! De ordene varmet godt.

[Gjest]

Uff så trist da!

 

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg jeg,men synes det er veldig bra at dere skilles som venner for barnet sin skyld.

 

Jeg måtte forlate faren til Emma fordi han var utro,er jo ikke helt det samme som det du opplever da,men jeg var veldig bitter en stund,men greide heldigvis å ikke vise han den bitterheten,for jeg ville ikke han skulle se at jeg brukte energien min på han.

Man kommer over sjokket,men det tar tid. Så bruk god tid på å bearbeide dette,og ha gode venner rundt deg,er ikke lett å gjøre det slutt.

 

God trøsteklem fra meg

[Lille my ;)]

Huffameg!! Skjønner ikke at han drar så fort? 2 uker har han vært forelsket! Herregud! han kommer til å angre, og da er det kansje for sent!

Stakkars deg.Dette blir en tøff tid.

 

Sender deg masse gode klemmer og husk å ta vare på deg selv i denne tiden.

 

Klemklemklem

[Lilith]

Takk skal du ha :-) Gode ord å ta med seg.

[mozell]

Dette var vondt å høre... Mange trøsteklemmer til deg, og vær sikker på at du også finner lykken igjen en gang i fremtiden!

[Lilith]

Ja, jeg er også redd for at han kommer til å angre. Men det får bli hans problem. Takk for klemmer. Jeg har heldigvis venner og famile som skal stille opp. Svigers tar jo hans side. Jeg har ikke hørt fra dem ennå.

[Lilith]

Takk, mozell. Tror det vil ta lang tid før jeg stoler på en mann igjen, men man vet jo aldri.

[stjertløvetann]

Oj.. Så de har hatt følelser for hverandre i to hele uker?? Wow.. Han kommer til å angre. Det høres ikke spesielt veloverveid ut fra hans side. Jeg opplevde noe lignende, men min tok til vettet rett før han skulle flytte ut, og vi holder sammen ennå.

 

(Men jeg kjenner så altfor godt til den følelsen du sitter med overfor Henne; for ei møkkakjerring!)

 

Du høres sterk og fornuftig ut, lykke til!

[Gjest]

Fikk sjokk da jeg leste innlegget ditt. Det er som du beskriver det som skjedde med meg for 4 år siden. Mannen min gjorde akkurat det samme etter like lang tid sammen. Bortsett fra at vi hadde ikke barn. Kastet alt ut av vinduet for en han hadde kjent i en drøy uke.. Han angret seg etter 7 mnd, men da var det for sent. Jeg ville ikke satse på han igjen. Men fy søren som hjertet mitt var knust. Tror jeg aldri kommer over han. Stakkars deg, føler med deg. disse dumme gubbene som tenker m snoppen og hopper fra det ene redet til det andre. Pleier jo nesten aldri å gå bra det. Føler virkelig med deg. Det ordner seg til slutt men så utrolig tøft når det står til. Jeg får gråten i halsen når jeg tenker tilbake på den tiden. Var så lei meg og langt nede. Men livet er bra nå. Men måtte prøve å lime sammen mitt knuste hjerte bit for bit. Det er nesten helt igjen nå. Lykke til, du vil uansett ikke ha en mann som går fra deg og sønnen din for en han har kjent i 14 dager. Det er tross alt i gode og onde dager.

[Libido-]

Jeg tror det er forelskelsens rus som herjer han.. Når den har lagt seg tror jeg han kommer krypende tilbake. På meg virker det som han ikke vet hva han holder på med..

Synes det er kjempebra for deg selv og gutten deres at du tar det så "voksent".

[....mammatilto... :)))]

uff dette var vondt å lese..men som jentene sier her så får man en styrke man ikke viste man hadde..det man ikke dør av blir man sterkere av! Ikke at det var noen trøst! Men egentlig så tror jeg innerst inne at han bare er betatt av denne kvinnen og rusa så han klarer ikke å se klart. Viktig at familien og venner tar vare på deg:)

Trøsteklem:)

[2søtesmåh]

Han sier jo at han vært ulykkelig (??) i ekteskapet over legner tid..Det at han kunne få sterke følelser for en annen kvinne på så kort tid,-v ar for ham kanskje bare "tegnet" på at nå var det på tide og bryte ut?

 

Jeg tror kanskje ikke denne kvinnen er årsaken til at han drar slik du beskriver det,- men den utløsende faktor muligens.

 

Kanskje ER det det riktige for både han og deg,- kanskje angrer han seg..Alle forhold har jo sine nedturer, forelskelsen går over, for så og blusse opp igjen,- men livet står stort sett av "gammel vane" og rutiner som ikke bare er vanskelig og bryte ut av, men ofte også umulig da de er "Limet" som holder familien sammen og får ting til å fungere minst mulig knirkefritt... Slik vil det også bli i et evt nytt forhold, forelskelsen vil ikke vare evig,- men kansekj var det andre ting som ligger bak årsak til brudd,- og at "rutinene" i et nytt forhold dermed ikke vil ha noe si..

 

Det er vanskelig og si hva som kommer til å skje år frem i tid,- men akkurat nå må du innse sannheten- han flytter og det virker som han har tenkt gjennom det en del da..Synes han, tross alt"; er veldig "gentleman" i forhold til å hjelpe deg og sønnen..Han er nok glad i der,- bare ikke "På rette" måte...

 

Det er lov å bli lei seg, sint, frustrert og glad..FOr jeg tror følelsene dine vil være en berg-og-dalbane i tida fremover.. Men jeg er helt sikker på at det vil "gå seg til"..... Igjen, det virker som mannen din er villiig til å gjøre brudet så "Mykt" sommulig....Og det er bra...

[h2lita]

All ære til deg, som klarer å beholde ro'a!! Tror jeg hadde kommet til å klikka i vinkel, om mannen min hadde gjort noe så umodent og ansvarsløst!! Han må jo være fullstendig blendet av forelskelse! Stakkars han når han daler ned på bakkenivå igjen. Den smellen kommer til å slå hardt! Tøff dame er du, dette kommer du til å klare fint - han derimot, kommer til å angre som en hund!!

[Gjest]

Vet du, jeg synes du skal ta til deg alt det disse fornuftige damene sier over her.. Du har fått mange gode råd i en så sårbar situasjon.. Og jeg må innrømme at unner deg alt godt.

 

Er du klar for en glad-melding da?

 

Sier det likevel jeg.. Jeg har en bestevenn som opplevde noe ala det samme. Hans tidligere samboer møtte en annen fyr, og vips så hadde hun forlatt mann og barn til fordel for denne fyren - og verden raste sammen for ham. Siden hun hadde kjent denne fyren så kort, ville hun ikke kreve at deres felles datter skulle leve med ham hele tiden, så de ble enige om 50-50 ...

 

Etter 2 år med alene, og med eneste prioritet - jenta si - så møtte han ei hyggelig dame, som hadde tid til å bare være venn og støttespiller, de dagene han ikke hadde datteren, og som etterhvert også ble ei venninne han ville introdusere til sin datter også. Etter 7 måneder, og mange kvaler senere, fikk hun treffe datteren, og det ble kjærlighet ved første blikk! Datteren så at pappa endelig var lykkelig igjen, og pappa var igjen fått troen på at noen forhold kan vare..

 

Og nå, 6 år senere, og om 17 dager skal vi gifte oss!

 

Vi har hatt mange lange samtaler om hvordan hans evne til å legge det "sviket" bak seg, og hans evne til å fortsette samarbeidet med eksen - og ikke vise bitterhet ovenfor henne eller andre i omgangskretsen, har gjort ham til en sterk og vinnende part i dette. Omgivelsene dine VET og forstår at du har det tøft, så det eneste du trenger å gjøre er å strekke ut en hånd til dem og si at nå trenger jeg litt hjelp til å komme meg over på andre siden.. - Og jeg er sikker på at de vil stille opp for deg. Og forstå, uten at du må bruke ord, at du er skuffet og føler deg sviktet.

 

Poenget med å fortelle deg historien, er vel egentlig at selv om det kanskje er tungt og vanskelig nå, så vet du at det er mange nye muligheter for deg. Et kapittel er kanskje skrevet ferdig, men det gjenstår mange lykkelige kapitler for deg!

[Gjest]

Du må være et supermenneske som klarer å ta det hele med slik fatning. Jeg tror jeg hadde gått rett til bunns om noe lignende hadde skjedd med meg.

All ære til deg for at du klarer å sette sønnen din først, og at du klarer å ta deg av alt det praktiske som må ordnes.

Pass på at du finner deg noen å snakke med (gjerne en "proffesjonell") slik at du ikke faller helt sammen når hverdagen kommer og du ikke har så mye annet å "bruke hodet" på.

 

Ønsker deg all mulig lykke til!

 

[CMH]

Oi, så ufattelig trist!! Har aldri skjønt greia med utroskap, om man er ulykkelig i et forhold burde det da gå an å skilles FØR man går til andre, og bak ryggen på sin ektefelle! Uff, stakkars deg. Ihvertfall bra at han tar noe ansvar og hjelper dere litt. Håper ting ordner seg for deg og sønnen din.

 

- Trøsteklem -

[Odine!]

De har hatt følelser for hverandre i TO HELE UKER? Og nå har de funnet ut at de ELSKER hverandre? Og skal flytte sammen om kort tid...

 

Å være ulykkelig i et par måneder, men har ikke sagt noe til deg, var veldig tynn grunn til å gå(uten å prøve å ordne ting)

 

Jeg har ikke så veldig tro på at disse to kommer til å holde sammen til de blir gamle og grå.

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Oi.. Det var litt av en vending!

Skjønner ikke at mannfolk (og kvinnfolk) tør sånt jeg... Tror de virkelig det blir noe bedre med en ny? Skjønner hvis det er andre grunner bak (utroskap, osv) men hvis det bare er det at man vil "prøve en ny", så skjønner ikke jeg at folk gidder.. Vi mennesker er ikke biler, det er ikke bare å prøve oss, og levere oss tilbake..

Men vil han ikke prøve parterapi først? Annen terapi? Vil han liksom bare komme seg ut fortest mulig?

Huff, så utrolig trist =(

Ønsker deg lykke til!

Klem

[Mrs Bad enkelt og greit]

Du fortjener bedre enn dette. Alle gjør det. Skulle tro at man kunne respektere kjæresten nok til at man sier i fra når man ikke vil være i et forhold mer før man går videre til noen andre.

Bare stå på og gjør det som er best for deg og sønnen din så kommer det nok til å gå helt fint

 

klem

[Silja FullFres McQueen]

Er ikke så flink med ord, men ser du har fått mange gode svar fra de andre.

Så fra meg får du bare en *klem*. =) Du virker som et sterkt og godt menneske, og dette kommer du til å klare helt fint! =)

[cherry coke]

Nei, Lillith da. Dette var utrolig trist å lese=(

 

Det gjør så vondt å bli forlatt, og iallefall når det virker så meningsløst som det din mann gjør her.

Jeg tror nok at han vil innse at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden.

Men du virker sterk, og i slike situasjoner vil man ofte få uante krefter! Og iallefall når du har et barn du vil beskytte opp i det hele.

Kjente at magen min knyttet seg nå, for jeg har opplevd utroskap og det svir, big time!!

 

Prøv å holde hodet høyt, vær sterk for deg og barnet ditt, men husk at det er lov å rope, skrike, bli forbannet, lei og såret!

Har du noen gode veninner eller noen i familien som kan stille ekstra opp for deg i denne vanskelige tiden?

 

Jeg ønsker deg alt godt Lillith!! Du virker som ei sterk og flott dame, og når alt kommer til alt fortjener du mye bedre enn dette.

 

God klem fra cherry coke.

[Uro4]

Vil bare gi deg en klem....

[Mammasine]

Herre jemini, dette var grusomt å lese.

 

Vil bare understreke det himmel og hav sa, husk å avreagere og la andre mennesker hjelpe deg. Dette skjedde med moren til en venninne og hun utslettet seg selv og sine følelser for å komme gjennom alt for datteren sin skyld, og brukte ikke ett sekund på å brøle, skrike og gråte.

Lurt også å ha vitner til avtalene dere imellom og å ordne mest mulig skriftlig.

 

Stå på! Aner ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg kommer til å tenke på deg og virkelig ønske deg alt godt.