Jeg er kjempe bekymra for håret mitt.

[Anonym bruker]

Jeg mister utrolig mye hår. Når jeg dusjer, så er det nesten så jeg kan dra dotter av hår fra hodet mitt. Har lav stoffskifte, og vet at håravfall er en del av symptomer på denne sykdommen. Tar b-vitamin hver eneste dag, men hjelper ikke. Er livredd for å bli skalla.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

må bare spørre,ammer du?hvis du gjør kan det være en av årsakene til mye håravfall.

vet om mange som mister mye,altså dotter når de ammer,jeg inkludert.nå når jeg ikke ammer lengre kommer håret tilbake,så det ser ut som jeg har klippa kort lugg under luggen hehe det er det som ramlet av som kommer ut igjen

 

det er normalt å miste rundt 100 hårstrå i løpet av 1 dag..

tror nok ikke du blir skalla men..det er bra du tar b-vit i tillegg.

hør med legen din om han har noen gode råd ang dette.

[Hulda77]

Hei HI

 

Har same problem som deg. Fekk barn i august 2008, amma berre 2-3 mnd så var det stopp. Men kjære vene som eg har røyta og framleis gjer. Merkar ikkje så veldig til det om dagen pga. har det oppsett (håret er så tynt og stygt nå at eg ikkje maktar å ha det utslått). Ser det i dusjen, mistar farleg mykje, og så er hårtjukkelsen redusert til ca det halve. Triste greier... Har så absolutt ikkje fint hår lenger, snufs.

 

Er sjølv overtydd om at eg røyter meir enn andre som påstår at dei mistar hår pga amming. (Hallo! Det er jo månadsvis sidan eg amma...)

 

Så hypotyreosen har truleg skuld i både manglande mjølkeproduksjon og håravfall.

Trur ikkje b-vitamin vil hjelpe dersom det er meir grunnleggande problem relatert til den kroniske sjukdomen du har. Abefaler deg veldig å ta jernprøver, veit at ferritin ofte er for låg hos oss hypotyreote. Bør vera over 80-100. Min var 12, er nå 28....

 

Eg er i behandling for å få riktig dose stoffskiftehormon (langvarig prosess). Så har altså både underbehandla stoffskifte og låge ferritin-nivå.. Og snart må eg kjøpe parykk.

 

Les om hårtap som symptom på for lite stoffskiftemedisin (og jernmanel) her:

http://www.stopthethyroidmadness.com/losing-my-hair/

 

litt om får lågt ferritin-nivå, samt interessante linkar:

 

http://www.stopthethyroidmadness.com/ferritin/

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Takk for svar begge to

 

Nå er det jo en god stund siden jeg ammet, he he. Har et barn nå. 4 år (er inne på dinbaby. Skulle egentlig skifte over til barnetmitt, men men). Har slitet med stoffskifte sykdommen i 6 år. Går så utrolig mye opp og ned på blodprøvene. Noen ganger har jeg for høy, og noen ganger for lav. Sliter skikkelig med den rette doseringen av medisin.

 

Anyway, jeg vet at vi mister omtrentlig 100 hårstrå om dagen, men jeg føler at jeg mister mer. Føler at jeg mister hår hele tiden, og verste er når jeg dusjer. Blir helt skremt hver gang jeg ser hvor mye hår jeg mister i dusjen. Nesten så jeg ikke tør å vaske håret mitt pga det. Skjenner at jeg kaldsvetter bare jeg tenker på det *rødme*

 

Men det var et godt råd, Hulda77. Tror jeg skal ta kontakt med legen min og fortelle om problemet. Jeg skal lese gjennom linkene. Takk for det

 

HI.

[Anonym bruker]

Heisann, det er som å høre meg selv. Ett år etter jeg hadde født begynte jeg å miste hår, jeg ammet ikke noe særlig ( bare tre md) men jeg begynte på en 6 md diett der jeg gikk ned rundt tjue 4 kg.

Jeg begynte å misste veldig mye hår, jeg tok alle verdens prøver men ingenting var gale, jeg kunne se at jeg begynte å bli skallet. Ble helt deprimert av detog turde såvidt å komme meg ut blant folk...

 

Jeg fikk b-vitaminer på resept og tok alt annet som var av kosttilskudd, brukte mild shampo ( baby shampo, anbefalt av hudlegen min). Allikevel datt det fremdeles ut. Hudlegen min sa at hvis kroppen går gjennom en stor forandring som f.ex. graviditet, amming eller kraftig vektreduksjon kan håret reagere med å falle ut, siden håret gjenspeiler at det skjer noe drastisk i kroppen. Hun sa også at det tar ca tre måneder før man merker at det begynner å vokse tilbake og det stemte etter 4 md med hårtap kunne jeg merke at det stanset kraftig opp. Etter måneder etter det kunne jeg se stor forandring, nytt hår hadde begynt å vokse igjen.

 

Det vil mest sannsynlig ordne seg men jeg sjønner det er utrolig kjipt. Ønsker deg ihvertfall lykke til. Jeg er gravid igjen og håper ikke jeg mister like mye etter dette svangerskapet for da blir det gale.

[Anonym bruker]

Takk skal du ha

 

Jeg skjønner ikke hva det er som skjer. Da jeg veide meg for 2 mnd siden, hadde jeg gått opp 4 kg. Ble kjempe glad, for jeg er litt tynn. Litt for tynn, syns jeg. Er 1,60 og veier 42 kg. Gikk opp til 46, og ble kjempe fornøyd. Spiste kjempe godt en periode, men nå de siste ukene har jeg følt at matlysten bare daler. Jeg spiser når jeg er sulten, men da går det mest i brødskiver. For det er det eneste jeg klare å få i meg. Er også litt deppa om dagen.

 

Det er så deilig å prate med dette med noen som vet hva jeg snakker om. For det er ingen rundt meg som forstår hva jeg går gjennom. Ingen som skjønner hvorfor jeg bare plutselig blir deppa, eller at jeg noen ganger ikke har krefter til noe. Mamma er nok den eneste som forstår meg litt, og klare å holde ut med mine humørsvingninger.

 

Lykke til med svangerskapet ditt, 21.01. Du komme helt sikkert ikke til å gjøre det. Det går helt sikkert bra. Prøve å tenke positiv, hehe.

 

Stor klem til deg.

 

[Hulda77]

Uff, vondt å lesa om deg. Har slitt mykje med stoffskiftet sjølv også. Har du hashimotos (autoimmun tyroiditt) eller?

Eg gjekk også veldig opp og ned, men berre 1-2 år før kjertelen kræsja så godt som. Nå er den fullstendig kræsja og kroppen min må ha stoffskiftehormonet i tablettform. Det tek på psykisk å ikkje ha ein kropp som fungerer heilt, vondt å ikkje orke ting. Sjølv taklar eg nokså dårleg stress, mas og lydar - spesielt vifter osv.

 

Om du ikkje har ein veldig - kva skal eg seie - interessert, "breispektra" lege, ville eg satt meg svært godt inn i saka sjølv. Kanskje printa ut artiklar osv. til han/henne. Legar plar like artiklar med referansar.

 

Er du sikker på at du får god nok behandling for stoffskiftet ditt? Eg trudde eg fekk det... i nesten 5 år... Men neida, gjorde langt i frå det. Men nå, endeleg.

[Hulda77]

Men når det er sagt... (Blir ivrig her eg, visst. Deilig å kunne hjelpe andre med noko eg har vridd hjernen min med mykje i det siste!) :

 

Det skulle jo ikkje vera noko problem å få teke nokre relevante prøver hos legen din. Så kan du dosere med vitaminer etc. sjølv.

 

Reknar med at alle relevante stoffskifteprøver blir tekne jamleg, og at legen din ser på andre ting enn kun tsh-verdien..

Sørg også for å få teke desse:

ferritin

b-12

d-vitamin (her er det ein spesiell prøve du skal ta, ein som heiter noko med 25). Eg hadde seriøs mangel, også vanleg hos stoffskiftesjuke. Snart kjem det nye tilrådingar frå helsedirektoratet, verkar nemleg som dei fleste her til lands har alt for lite av dette vitaminet.

Det er svært godt mogleg at du burde ta ein høgdose. Eg kjøper mine vitamin d-3 piller hos iherb, merket er now foods.

[Anonym bruker]

Jeg setter veldig stor pris på engasjemanget ditt (sliten, så det kommer litt skrivefeil her), Hulda77.

 

Da jeg fikk diagnosen stoffskiftesykdom, var det høye stoffskifte. Husker ikke medisinen jeg tok, men tok også medisin som dempet hjerteslagene...siden dem kom aldri under 100 pr. min. Og kjertelen min hadde da blitt så stor, at den hadde begynt å klemme på stemmebåndet. Så jeg kom opp i stemmeskifte, og fikk litt pipende stemme. Har det ennå, føler jeg.

 

Pratet med legen om behandling med radioaktiv jod. Fikk for stor dose, slik at kjertelen krympet for mye. Så den er nå for liten til å kunne produsere nok thyroxin. Så da fikk jeg lav stoffskifte sykdom. Gikk på levaxin (gjør det ennå og må gjøre det resten av livet), 150 mg.

 

For ca. 3 mnd siden tok jeg blodprøve på sykehuset. Det ble påvist for høy stoffskifte. Har ikke verdiene her. Men jeg måtte ned til 125 mg. Nå skal jeg inn til ny blodprøve igjen snart. Men jeg skal ringe legen min i morgen, og få en time til å ta blodprøve og se slags vitaminer eller mineraler jeg mangler i blodet.

 

Hjelpe det å ta omega-3? Altså, ikke på sykdommen, men for å komme litt i form? Få matlysten tilbake? Vil ikke miste de kg jeg har klart å gå opp.

 

 

[Anonym bruker]

Bare en liten opplysning. Man mister ikke hår pga. amming, men pga. hormoner før og etter graviditeten. Så om man ammer eller ikke har ikke noe å si, det er bare at håravfallet skjer samtidig så mange tror det er derfor.

[Anonym bruker]

Nå blei jeg utrolig glad når jeg fant denne tråden her, jeg er nyoperert pga stoffskiftet og har er i innkjøringsfasen med medisin, og håret detter av

Har vært skikkelig bekymra for dette vil ingen ende ta, men har nå starta på d-vitamin og håper det hjelper.

 

Føler ikke at det er noen som bryr seg om hårtapet mitt, selv om jeg nevner det til alle leger og sykepleiere jeg møter på kontroller, det eneste de ser på er stoffskifte nivået mitt:(

 

Jeg måtte også kjempe lenge for å få diagnose, så er jo forsåvidt vandt til å måtte forske litt selv, men det tar på psykisk når man er så sliten fra før!!!

 

Jeg takler fortsatt dårlig stress og varme, og orker ikke vifta på fullt i bilen f.eks, så det var nevn over her, men har liksom ikke fått noe forklaring på hvorfor jeg regerer så rart på mange ting.

 

Hulda77, du har visst erfaring med stoffskifte over lenger tid hvis jeg har forstått deg rett?

Er det vanlig å være stressa, skvetten, ikke takle uventa ting når man sliter med stoffskiftet?

Hvor lenge varer sånnt da?

Og er det sånn at selv om stoffskiftetnivået er bra på papiret så trenger ikke det stemme med hvordan kroppen reagerer på ting, for jeg har nemlig på følelsen at legen min kun ser på tall og ikke tror meg når jeg sier jeg ikke føler meg bra til tross for hva prøvene måtte vise!

 

Mange og lange spørsmål her, men er godt å høre fra mennesker som faktisk vet hva det vil si å ha problemer med stoffskiftet!

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff...det verste er at legen ikke hører på deg.

 

Legen min på sykehuset (hun som har ansvaret med blodprøvene mine, og kontrolltimene mine), ser også bare på verdiene, uten å egentlig høre på meg.

 

Men fastlegen min lytter mer til meg.

 

Men det er noe jeg lurer på.

 

Har noen av dere fått utstående øyner? Altså...at øyene buler litt mer ut? Jeg har fått det. Hvertfall på det ene øyet. Venter på øyelokkop.

[Hulda77]

Høgt stoffskifte har eg ikkje peil på, men har høyrt andre også fortelja at dei har gått frå høgt til lågt som ein følgje av behandling. Er jo farlegare for kroppen å ha høgt, hjertet osv. Når kjertelen er heilt kaputt og ikkje produserer noko, er det for mange litt enklare å finne riktig dose som ein kan bli ståande på ei stund.

Eg har sjølv vore overdosert dei to åra eg nemnte over, før kjertelen min hadde brent heilt ut. Det var veldig ubehageleg!

 

Veit ikkje om omega 3 hjelper på plagene med apetitten, men er jo ikkje skadeleg da. Veit dog at b-vitaminar skal hjelpe på dårleg matlyst, vi prøvde også b-vit på vesle snuppis når ho hadde veldig dårleg vektoppgang (etter råd frå helsestasjon).

Kanskje ta eit slikt flytande tilskot som både har b-vit og jern? Fluradiks eller kva det heiter, har det på ica osv. Skal visst ikkje vera noko problem å overdosere heller med tanke på jern, meiner eg har lest dette. Inneheld også svært lite jern. Ikkje at eg er lege, eller har sett deg i levande livet, men med eit lite matinntak og stoffskiftesjukdom ville det vera nokså rart om du skulle vera av dei få som har for høgt jernnivå!

Omega 3 er også sunt.

 

Avokado, nøtter og eit bra proteinpulver er også sunn og fin mat for folk som vil opp i vekt

 

I graviditeten streva eg veldig for å gå opp i vekt. Gjekk til slutt opp nesten 7 kilo som er lite når du er slank frå før. Hugsar eg tylla nedpå med iskrem. Har slutta med det nå

 

Sjølv måler eg også 1.60 og veg 55-56 med normal beinbygnad og ok med muskelmasse. Brukar 150 mcg levaxin 5 dagar i veka og 225 mcg to dagar.

[Anonym bruker]

Hulda77: wow...enda mer enn meg jo. Trodde at 150mg var mye, men du sliter tydligvis mer enn meg. Blir litt flau av klagingen min...Men jeg prøver å komme opp til 50 kg. Er desverre allergisk mot avokado og nøtter. Men skal se om jeg finner en bra proteinpulve som jeg kan ta istedet.

[Anonym bruker]

Jeg har bytta fastlege nå da, så håper hun blir bedre, hun jeg hadde ville IKKE høre på meg i det hele tatt.

Trodde det ville endre seg når de fant ut av noe var alvorlig galt på sykehuset, men hun bare bagateliserte det alikevel selv om jeg følte jeg var døden nær før operasjonen

 

Nei jeg har ikke merka noe på øynene, ikke noe synlig i hverfall, men merka at jeg fort blei tørr og fikk fikk tårer i øynene, akkurat som om jeg var allergisk eller noe, kjennes bedre nå faktisk, men vet ikke om det hadde noe med stoffskiftet å gjøre?

 

Det værste er at jeg har kjempa mot utmattelsen og hjertebanken i mange år, trodd at det var noe psykisk galt med meg, man kjemper jo mot kroppen sin for å takle hverdagen, og det er ikke før nå jeg har innsett hvor syk jeg var og kan ikke skjønne hvordan jeg takla det!

 

Nesten så man får en slags reaksjon når ting roer seg ned,( selv om jeg ikke er helt bra enda) forstår at det faktisk var greit å være slapp, deprimert osv, for det var en grunn til det, men sånne ting innser hverken en selv eller de rundt deg før en diagnose er stilt

 

[Anonym bruker]

Øyene mine blir veldig fort tørre, og jeg har nesten tårer i øyene hele tiden. Hvertfall på øyet som buler litt ut. Ikke mye, men nok til at du ser hele irisen(?) Er det det heter? For med normale øyner, ser øyene ut som om de er avlange, ikke runde. Så vanskelig å forklare.

 

Men jeg bruker nå en salve hver natt, for at øyet ikke skal tørke ut om natten. Siden jeg sover med det øyet litt åpen, siden lukkemusklene ikke strekker til. Vanskelig å forkare der også.

 

Men legen på sykehuset, sa at øyet som bulet ut var pga sykdommen. Vet ikke hvorfor. Derfor sa hun at det var veldig viktig at jeg MÅTTE ta medisinen min hver dag, eller så kunne jeg bli blind.

 

Uff, det er så utrolig ubehagelig å ha hjertebank. Jeg får det av og til nå. Men så trist å høre at du gikk syk så lenge. Skjønner ikke hvordan du klarte å gå så lenge uten medisin. Må ha vært helt j....

[Anonym bruker]

Nå er det blitt ganske sent, så må gå og legge meg.

 

Men takk til alle dere som svarte. Utrolig godt å vite at jeg ikke er den eneste. Selvfølgelig vet jeg at jeg ikke er den eneste, men det var veldig godt å få pratet med noen som går gjennom ca. det samme som meg.

 

Jeg sliter veldig med sykdommen, og føler av og til at jeg komme til å bli sprø. Men prøver å tenke mest mulig positiv. Men det er vanskelig noen ganger, derfor er det godt å vite at det er andre her inne jeg kan prate med dette om. Godt å ha noen som kan lytte, og som forstår nøyaktig hva jeg går gjennom...når ingen andre rundt meg klare.

 

Takk for gode råd, tips og trøst. Var akkurat det jeg trengte i dag. Og en varm klem til dere som også sliter like mye som jeg gjør. Vi kommer oss gjennom dette Vi må bare over denne knausen først, før det forhåpenligvis blir bedre. Jeg håper hvertfall det. God natt.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg prøver å tenke at når jeg og dere andre har vært så langt nede som man blir av denne sykdommen, så kan det bare gå en veg og det er oppover:)

 

Selv om mange dager er tøffe så kommer man seg gjennom det, bare man får rett behandling.

Man må tydeligvis kjempe litt for å få hjelp til tider, men til slutt ordner det seg nok, bare litt tungt når det ikke er så mange man kjenner som virkelig forstår!

 

Da er det godt med en anonymside der man kan stille spørsmål til de som har samme erfaringene uten at man føler man bruker opp den dyrebare tiden til noen, som f,eks fastlegen som har tusen i kø utenfor døren

 

God natt!

 

[Anonym bruker]

HI,jeg har akkurat samme redsel og problem som deg. Mister så mye hår for tiden at det vises. Jeg som alltid har hatt masse tykt fint hår. Barnet mitt er på samme alder som ditt, og jeg skjønner ikke hva som er årsaken til håravfallet mitt.

 

Jeg skjønner ikke at jeg har hår på hodet lengre, så mange hårstrå som jeg mister hver eneste dag.

 

Lurer på om nye medisiner kan være årsaken. Jeg begynte med noen i sommer for blodtrykket. Men jeg skal snakke med legen min senere denne uka.

 

Forstår problemet og bekymringen iallefall.

 

 

klem fra ei i samme båt.

[Hulda77]

Så fint med denne tråden i går Var litt klar for senga på slutten, så fekk ikkje lese gjennom å svara.

 

Ser ut som det er eit par her med høgt stoffskifte. Dette med utståande augo trur eg at eg har høyrt om. Men er jo ikkje relevant for meg med mitt låge stoffskifte.

 

Denne sjukdomen er nok dritt! Hatar at eg ser rimeleg frisk ut og føler meg svært ofte skikkeleg shitty. I tillegg har eg begynt å jobbe igjen etter ulønna permisjon. Fekk sjukemelding, men har ikkje sjukepengerett. Etter to dagar på jobben har eg i dag vore heilt knust. Blir på gråten og smådeppa av dette.

 

Legen min sa at lågt stoffskifte påverkar alle organa i kroppen, faktisk nemnte han hjarte og hjartebank (til deg som lurte på dette). Sjølv har eg ikkje akkurat dette problemet faktisk

 

Nattaklem til alle med same problema

[Anonym bruker]

Syns det var fint å kunne prate om dette med andre i samme båt. Jeg forstår kjempe godt hva du går gjennom. Det med at du ser frisk ut, men føler deg helt shitty inni. Sånn har jeg også. Føler at noen ganger når jeg går ute, så er det som om hver bevegelse er en anstrengelse, og begynner å svette. Som om det heger jernkuler rundt ankelene mine.

 

Vi få bare trøste hverandre, og oppmuntre hverandre når andre trenger det.

 

Godt natt, sov godt

[Anonym bruker]

huff, så dumt at det er så tungt på jobb for deg

 

Jeg har også begynt å jobbe igjen etter langtidssykemld, men har en fleksibel jobb der jeg kan ta det etter mitt eget tempo med verdens beste sjef!

Men jeg vil så gjerne være som alle andre og presser meg nok litt vel langt mange ganger, og kommer hjem og er helt knust, må sove litt på sofan etter middag for å holde ut!

 

Man blir deprimert og på gråten når man føler at man ikke mestrer ting pga sykdom, det er så lite man får gjort med det også desverre!

 

Legen min sa at kosthold og søvn var det viktigerste for å kunne leve bra med stoffskiftet, jeg har også begynt å trene igjen og merker det hjelper på energien, men noen dager sier det bare stopp!

 

Håper det blir bedre for deg på jobb når du kommer inn i jobberytme igjen hulda, det er tungt å begynne å jobbe når man har vært lenge vekk og enda tyngre når man er syk!

 

[Anonym bruker]

Jeg skal til legen i morgen. Skal nevne det da. Jeg mister mer og mer hår, og det er fortvilende..

Hilsen ei som svarte litt lengre oppe.

[Anonym bruker]

Har du ikke andre bekymringer enn håret, vet du egentlig ikke hva "bekymring" betyr, HI!

[Anonym bruker]

Det er ikke så utrlig gøy for en jente å misste håret! Jeg var veldig lej meg og gråt når det skjedde med meg... Når en jente misster håret, mye hår, så er det liksom det som er fokuset.

 

Ta omega tre og andre sunne og gode oljer, vitaminer og mineraler. Kanksje du kunne prøvd en skikkelig god kosterstatter. Jeg gikk på disse, noen som var utarbeidet av leger. Disse inneholder alt kroppen trenger i løpet av en dag. Siden du har dårlig matlyst for tiden bør du virkelig prøve det. Ikke noe nutrilett men invester litt i det, snakk med legen din kanskje, det at du får i deg det kroppen trenger kan virkelig hjelpe på humøret.

 

Dessuten fikk jeg en resept på Elocon av legen, det skal visste på håret til å gro, men hodebunnen min tålte det ikke så jeg fikk ikke noen effekt i og med at jeg sluttet etter en uke...

 

Drikk mye vann. Ellers er det ikke så mye man kan gjøre, det kommer til å vokse igjen, det tar bare tid og det er en veldig frustrerende periode...

 

Hilsen anonym tjue1.01