utroskap er no dritt

[havrebodl]

Å være utro når forholdet deres endelig er på tur opp synes jeg også sier sitt...

[Brugda]

☆★Lizziee- det forandrer jo ikke saken at han ikke hadde sex med henne? Han fikk jo forsåvidt ikke sjansen til å la det gå så langt..

Hvorfor skulle han stoppe der liksom, hvis han allerede er idiot nok til å kline med henne (foran alle sammen), når han feirer sitt barns fødsel!?

 

Nei, han er jamen ikke mye å samle på..

[Dibberinnen]

Jeg må bare spørre - hvem har egentlig bedt enkelte her inne om å stille spørsmål ved om dette var en engangshendelse eller ikke? Det er jo ikke det HI har bedt om!

 

Og det å komme med svar som å gå ut å "bli gravid med nr. 3" er jo bare håpløst idiotisk å komme med til en som føler seg fullstendig sviktet.

Enkelte burde virkelig skjerpe seg og ha litt empati. Trodde det var oppegående mødre her inne, hva med å støtte sine medsøstre?

[Brugda]

En annen ting, dersom du velger å tilgi, hadde ihvertfall jeg tatt det som en selvfølge at han byttet jobb, noe annet ville vært helt uaktuelt.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Du, Dibberinnen:

 

Jeg har (blant annet) stilt spørsmål vedrørende om det var en enkelthendelse eller ikke, fordi jeg mener det er av betydning. Man kan kanskje lettere tilgi en engangshendelse i fylla enn utroskap over tid. Det vil kanskje være av betydning for HI, tror du ikke?

 

Jeg føler uansett ikke at jeg har gjort med skyldig i å opptre annet enn støttende, selv om jeg har undret over frekvensen. Jeg tror heller ikke at jeg er en mindre oppegående mor av den grunn.

[Twintipp og himmelblå]

Er det slik at dere har fått nr.2 sammen, og han dro ut for å feire det? Så slo han til å klinte med ei annen en?

 

Nei, slik feiring av barn nr. 2 hadde vært UAKSEPTABELT her i heimen.

Hadde det kanskje vært et julebord eller under visse andre omstendigheter, så kaaaaaaaaaaaaaaaanskje!!

For meg blir det enda verre enn å være utro på bryllupsnatta, så nei, det hadde jeg ikke tilgitt.

 

God klem

[Let's hear it for the boys!]

Jeg er av den oppfatning av at utroskap KAN tilgis, om begge parter er villige til å gjøre jobben som trengs. Det er lov å feile. Jeg synes også det blir for dumt å komme med gode, gamle "det er garantert ikke første gangen!" En gang må jo være den første, så hvorfor ikke denne gangen?

 

Nå er det sagt så kan jeg ikke si hva jeg synes DU burde gjøre.

[Dibberinnen]

Du må jo tydeligvis føle deg truffet siden du svarer sånn, men jeg siktet i grunnen ikke til deg.

 

"Jeg syntes det er litt utrolig at han skulle bli tatt på fersken første og eneste gang han har gjort noe slik,(joda det kan jo være tilfelle men jeg hadde aldri klart å tro det.)"

 

Ser bare ikke helt poenget med sånne svar, det må da jeg få lov til å mene?!

 

Har heller aldri sagt et ord om at du (eller noen!) er mindre oppegående som mor. Jeg skrev at jeg trodde det var det som var her inne, og skjønte derfor ikke hvorfor det er så vanskelig å vise litt empati.

[CottenCandy♥Butterscotch]

Ærlig talt, jeg syns dere absolutt skal jobbe dere gjennom dette, dere har jo to barn sammen! Syns det er trist at så mange er villige til å kaste ut mannen og faren til barna sine av sånne grunner.

Selfølgelig er det vondt å oppdage slikt og å leve med det i etterkant, men her er det barna som kommer først, og jeg mener dere burde gi dem en sjanse til å vokse opp som en hel familie. Med tid og stunder kan du sikkert tilgi ham, så lenge han gir deg tryggheten av at dette aldri vil gjenta seg igjen.

 

Jeg håper dere klarer dere! Lykke til og kjemp for familien din!

 

[♥tosmåtroll♥]

Stakkars, jeg føler med deg!! Hadde tatt meg lang tid å tilgi noe sånn...hvis jeg i det hele tatt hadde klart det! Tror dette er noe du bør kjenne på når det har gått en tid...kjenner du at du ikke klarer å stole på han igjen synes ikke jeg det er verdt å kjempe for! Høres ut som han virkelig angrer, så la han bevise dette!

[Tøysetipp]

Jeg skjønner at sarkasmen ikke fallt i god jord hos HI eller dibberinnen. Om jeg er oppegående eller ikke, noe så absurd. Jeg er ikke i stand til å fortelle HI om hun skal kaste han på hue eller ræva ut, hvordan deres forhold skal fortone seg videre eller hvordan fremtiden vil bli.

 

Men, all min symp for det.

 

PeaceOut

[Kokkeli nyter våren:)]

Det går ann å komme seg over utroskap. Hvis forholdet er verd å satse på. Og begge to går inn 1120% for det. Særlig h'n som har vært utro. Den som har vært utro må forstå at den andre parten vil måtte trenge å snakke om dette i mange mange år framover. Jeg tror også at hvis en velger å gå videre må den som tilgir, tilgi fult og helt. Det vil si ikke gå ut å gjøre hevn. Eller være stygg tilbkae for å hevne seg eller for å såre den andre. Dette må legge seg bak som historie.

 

Så må livet gå videre. MEn hendelsen blir aldri glemt. Den ligger der som en del av historien. Men jeg tror også at ett forhold kan bli sterkere etter en slik hendelse. Alt etter hva som er bakgrunnen.

 

Hadde det vært meg, hadde jeg slitt veldig med tilitten til mannnen min. Jeg hadde nok ikke klart og stolt på han med det første, og han måtte nok holdt seg hjemme og bevist at det er hos meg han ville være. Han måtte tålt mistilitt og mange mange spørsmål. Spørsmål som jeg hadde MÅTT hatt svar på, og gode svar, slik at det ikke bare hadde blitt mer mistenkssomhet og nye spørsmål.

 

Du må ikke holde sammen "bare for barna",det må være kjærlighet mellom mor og far også. Barna har det ikkje bra om du ikke har det bra!!

 

Og jeg reagerer vel mest på at han er ute å feire at han har blitt far igjen?? Er det vanlig?? Jeg trengte min mann hjemme når jeg hadde født. Han var hjemme sammen med oss, koste med babyen og tok seg av babyen når jeg trengte å hvile.

 

Håper dere finner ut av det.