godigo Skrevet 29. august 2009 #1 Skrevet 29. august 2009 hvordan kommer man seg over et slik svik?foriege helg var min kjære ute for å feire at hanhadde fått datter nr 2. jeg dro etter 20 forsøk på å få tak i han ut der han var for å hente noen nøkler,i d jeg kommer inn døra står hanå kliner med ei han jobber med.... d svartnet for meg og sa fra bpåde til han og henne for noe dritt dem var. fikk han inn i bilen og hjem av en eneste grunn,vi har hatt d så utrolig bra den siste tiden og mener når man har barn kjemper man for å ordne slike ting... vi har hatt d opp og ned i 3 år nå,bla deprisjon og lite sex inni bildet,men nå begynte d å bli mye bedre.... han sier han angrer som en hund og skulle ønske d aldri hadde skjedd... men gjort er gjort... har krevd at all kontakt med hun kuttes,og hun er borte fra fb og tlf.. men han begynner i jobb etter ferie om 4 uke.. hvordan skal jeg komme meg gjennom dagene mens han er der og jeg vet hun er der?hvordan kan vi komme oss gjennom dette me familien i behold?er d mulig?kan mantilgi utroskap?hjelp meg,d er så sårt..
Tøysetipp Skrevet 29. august 2009 #2 Skrevet 29. august 2009 Cåm ån. Gå ut og feire barn nr. 2 med et svangerskap nr. 3. (mens mannen er hjemme med nr. 1 og 2)
godigo Skrevet 29. august 2009 Forfatter #3 Skrevet 29. august 2009 ingen med seriøse svar her?ikke sånn urealistisk tull...
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 29. august 2009 #4 Skrevet 29. august 2009 vel, her er mitt svar: jeg hadde ikke orket å prøve å lappe på det. sorry. han må jo være en kronidiot!
godigo Skrevet 29. august 2009 Forfatter #5 Skrevet 29. august 2009 hvorfor ikke?hva med barna?fortjener ikke dem at vi gir d en sjanse?
Mille** Skrevet 29. august 2009 #6 Skrevet 29. august 2009 I min verden kan det ikke tilgis, hadde sparket han ut og satset på å finne en mann som virkelig fortjener meg. Lykke til!
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 29. august 2009 #7 Skrevet 29. august 2009 hm. burde ikke han tenkt på det hakket før? For det meste synes jeg folk bør gjøre sitt ytterste for at forholdet skal vare, men ærlig talt.. han gikk ut for å feire ungen sin og endte opp med å kline med en kollega. Jeg synes det er naivt å tro at det er eneste gangen dette har skjedd..
♂ +♀=♂+ ♂+ ♀ Skrevet 29. august 2009 #8 Skrevet 29. august 2009 Jeg har egentlig ikke andre råd enn at du må følge hjertet ditt og gjøre det du føler er rett. Jeg skjønner utrolig godt at du er skuffet og såret, det skulle tross alt bare mangle. Men tenk over følgende: Du forlanger at han skal kutte all kontakt med henne, men er det realistisk å forvente når de jobber sammen? Er du sikker på at dette var en engangshendelse? Jeg har flere venninner som har blitt bedratt, og nesten alle hadde hatt problemer over tid, før de hadde hatt en god periode og bomben smalt. Når sannheten kom frem, viste det seg at mannen hadde vært glad og lykkelig på hjemmefronten, fordi han hadde blitt tilfredsstilt på bortefronten... Man kan ikke kjempe denne kampen alene, det er noe man MÅ være to om. Er du sikker på at mannen din virkelig angrer, eller angrer han fordi han ble tatt på fersken? Man kan sikkert tilgi utroskap og komme forbi det som har hendt, men det krever knallhard jobbing fra begge to. Det tar lang tid og det vil være sårt en god stund fremover, og kanskje alltid. Tiden vil vise. Men jeg undrer litt; hvor var mannen din, i et privathjem eller på et utested? Var det flere tilstede som så at han klinte med henne? Og hvordan har det seg at en mann som er ute for å feire at han har blitt far igjen, ikke er tilgjengelig på telefonen? Håper det ordner seg til det beste for dere og at du tar vare på deg selv. Å sette barnas behov fremfor egen velferd, er ikke alltid det riktige å gjøre. Barn har de godt med lykkelige foreldre enten de er sammen eller skilte. Å holde sammen for å holde sammen, er sjelden en spesielt vellykket affære. Stor klem til deg!
2 gutter og 1 jente Skrevet 29. august 2009 #9 Skrevet 29. august 2009 jeg hadde nok ikke kunnet tilgi det. jeg er sjalu av natur og tror nok aldri jeg kunne gi han min tillitt etter noe sånt. skjønner jo at det kanskje ikke er like enkelt når man faktisk er i sitasjonen, og at det er vanskelig å skulle være alene med 2 små. men jeg hadde nok ikke kunnet være med noen bare pga av barna, det vil uansett ikke gå i lengden tenker jeg....? også jobber de jo sammen, så det åpner jo for at de kan møtes flere gangen uten at du vet det. det hadde plaget livet av meg tror jeg...
Morcheeba Skrevet 29. august 2009 #10 Skrevet 29. august 2009 Hmm...kjempevanskelig. Vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert i en sånn situasjon, men med to barn så tror jeg nok også at jeg ville forsøkt å gi forholdet en sjanse. Men han måtte ha aksepter rimelig stramme tøyler etter noe sånt: 1. Ingen flere firmafester eller fester med venner fra jobben, ihvertfall ikke på et år 2. Samlivsterapi 3. Hadde tatt kontakt med henne personlig. I noe mer rolige former. Forklart henne at selv om dette strengt tatt er hans problem og ansvar, så er du utrolig såret. Få henne til å skjønne hva hun har gjort. Få henne til å skjemmes litt ved å være "storsinnet" nok til å møte henne. 4. Hadde uten dårlig samvittighet tatt en god chunk av fellesbudsjettet til litt egenpleie. Han kan få spare det inn igjen selv. 5. Er dere gift? Hvis ikke ville jeg ordnet en samboeravtale. Kanskje skjønner han alvoret hvis du gjør dine forberedelser i tilfelle det skulle skje igjen. 6. Skjer det igjen er det på hodet og ræva ut. Når det er sagt så har jeg egentlig ingentro på at en kzn true noe til å bli trofast. Dere må nok bruke litt tid og energi på å finne tilbake til hverandre igjen.
Brugda Skrevet 29. august 2009 #11 Skrevet 29. august 2009 Seriøst, jeg hadde kun tatt han med hjem så han kunne pakke tingene sine og pelle seg til helvete ut! Barn har bedre av lykkelige aleneforeldre, spør du meg..
Innihampen Skrevet 29. august 2009 #12 Skrevet 29. august 2009 feire barn nr 2 med å kline med en kollega??!! Nei, han der hadde jeg ikke tatt med meg hjem for å pakke engang ,jeg hadde sendt tingene hans i posten i oppkrav.
godigo Skrevet 29. august 2009 Forfatter #13 Skrevet 29. august 2009 han var på et utested.. så bla 2 kompser av han så d.. han var kanon dritings og ikke til å kjenne igjen.. tlf hannes har lenge vært idotisk,slått seg av å på som d passer seg,også her hjemme.. men nei,er ikke sikker på at dette er første gang. men tror jeg skal tro d.. for han er nesten aldri ute,han er hjemme her med meg eller så er vi ute sammen... men uff,jeg veit ikke.. kanskje d er tanken på å ikke være med barna mine hver dag somstopper meg. jeg har alltid sagt at d tillgis ikke ved utroskap,og nå er jeg her og ikke vet hva jeg skal gjøre...
Tia med 2 ♀ Skrevet 29. august 2009 #14 Skrevet 29. august 2009 Jeg syntes det er litt utrolig at han skulle bli tatt på fersken første og eneste gang han har gjort noe slik,(joda det kan jo være tilfelle men jeg hadde aldri klart å tro det.) Og kutte kontakten helt kan han jo ikke hvis de jobber sammen, du vet jo aldri om de snakker sammen og annet på jobben. Jeg ville aldri ha klart å stole på at han holdt seg borte fra han og vært utrolig usikker hvis han skulle jobbe overtid. Så for min del hadde jeg ikke klart å fortsette det forholdet, ihvertfall ikke om vi bare akkuerat hadde jobbet oss gjennom en vanskelig periode. Det sliter jo utrolig på deg og med små barn å ta deg av i tilegg. Og en ting hvorfor var hun der når han gikk for å feire nummer to. Greit med jente venner for en mann, men når de ender med å kline ville jeg nok lurt på om hun har vært tilstede når han har vært ute med venner før. Men lykke til samme hva du gjør, tror at det blir en tøff tid samme hva du velger å gjøre så du får bare lytte til hjertet. Og klart det er bra for barna å ha begge foreldre,, men ikke hvis de ser moren eller faren , eventuelt begge går rundt å slite.
Merethe ♂ ♀ ♂ ♀ Skrevet 29. august 2009 #15 Skrevet 29. august 2009 Hvor gammel er han? Noe så idiotisk og umodent. Hadde ikke villet at en sånn "mann" skulle være forbilde til mine to barn. Min mann feiret barna sammen med meg og den nyfødte.
♂ +♀=♂+ ♂+ ♀ Skrevet 29. august 2009 #16 Skrevet 29. august 2009 Ok, da kan det jo se ut som at dette muligens er en engangshendelse. Om man har et forhold bak om ryggen på sin kone, står man neppe og kliner på et utested med bekjente til stede, med mindre man er interessert i at hun skal finne ut av det. Således er det forsåvidt et "godt" tegn, i den grad man kan bruke den betegnelsen. Men du, tenk på hvilke signaler du kommuniserer til ham nå: Du har sagt at utroskap ikke tilgis, men tar mannen med deg hjem for å "lappe stumpene". Det du egentlig da kommuniserer, er at det du har sagt og dine prinsipper i praksis ikke har særlig betydning, fordi du firer nr det kommer til stykket. Hvis du kaster ham på dør, viser du ham at du faktisk mener det du sier. Vi lærer folk hvordan de skal behandle oss gjennom hva vi godtar og ikke godtar. Klart det virker skremmende å være uten barna sine i dager av gangen, men det er noe man tro det eller ei, venner seg til. Hvis din lykke ikke er forenelig med at du bor sammen med barnas far, har ungene og du det bedre av at du er lykkelig på egenhånd. Det er noe som vil vise seg over tid. Du kan ikke ta alle avgjørelser i dag, men jeg råder deg til å få mest mulig avstand til situasjonen og analysere den ved å snakke med noen du har tillit til om det som har hendt. Mannen din skal ikke være sjelesørgeren din i denne perioden. Hvis dere begge er villige, oppsøk en familierådgiver. Hvis dere klarer å holde miner til slett spill slik at det ikke påvirker ungenes miljø, kan dere bo sammen i denne prosessen hvor du finner ut av hva du vil videre. Jeg vet for min del, at jeg ikke hadde klart å bo hjemme med mannen og late som ingenting. Du finner ut av hva som blir riktig etterhvert. Jeg ønsker deg lykke til og håper at det ordner seg til det beste på den ene eller den andre måten. Husk å først og fremst ta vare på deg selv, for ungene taper til slutt på å ha en mamma som er en skygge av seg selv!
erteposen + 4 Skrevet 29. august 2009 #17 Skrevet 29. august 2009 Du kan jo lage alle reglene du bare vil, men problemet er jo ikke henne. En kan tilgi utroskap, og det trenger ikke å føre til brudd. Å glemme er noe helt annet, og ikke minst å komme videre. Han valgte et utrolig dårlig tidspunkt for å være utro, og uansett om han følger alle regler som får deg til å føle at du kan stole på han - har han såret deg på det verst tenkelige tidspunkt. Det er jo ikke bare et tifeldig kyss. Ærlig - jeg forstår ikke at du synes det er verdt arbeidet med å redde forholdet. Familieverkontoret bør du ringe med en gang slik dere får jobbet med forholdet. Har det gått opp og ned i tre år er det kanskje et forhold som er for ustabilt?
Skravlemamman Skrevet 29. august 2009 #18 Skrevet 29. august 2009 Helt ærlig: Ja, dette kan du tilgi hvis han får en sjanse til å bevise at dette var en engangsgreie.Lykke til:-)
Hera Skrevet 29. august 2009 #19 Skrevet 29. august 2009 Eneste måten dere kan komme igjennom noe sånt på er å snakke, snakke og snakke om det. Det tar veldig lang tid å bygge opp igjen tillit til den som har vært utro, og det blir mange tårer og krangler. Nå kan du jo faktisk være "glad" for at det kun var klining. Det er ett svik uansett som svir veldig, og man mister fort troen på seg selv. Men trøst deg med at du kommer på topp igjen. Lykke til, og ikke mist håpet og troen på at dette kommer dere igjennom. Og la tvilen komme han til gode når han sier han angrer.
lucky_mom Skrevet 29. august 2009 #20 Skrevet 29. august 2009 Tror nok desverre ikke ta dette er en engangsgreie. Jeg tror at enten har man de hemningene eller ikke. Så enten må du kunne leve med at han er en sånn "type" mann, eller gå fra ham....
godigo Skrevet 29. august 2009 Forfatter #21 Skrevet 29. august 2009 hvordan kan han bevise d for meg?
Storesmurf+Lillesmurfene Skrevet 29. august 2009 #22 Skrevet 29. august 2009 hmm, men klinte han ikke da? han hadde vel ikke sex med henne vel?.. hvis han ikke hadde sex ville jeg nok vurdert å gå til smalivsterapaut istede for å gå fra hverandre med barn.. ellr kansje det var et engangstilfelle, siden dere hadde begynnt å få det så bra mener jeg?.. vet ikke..hater utroskap selv, men han hadde vel ikke sex? får håpe det bare var klining for han var så full...og ikke noe mer da... lykke til, håper allt ordner seg, ikke lett å gå rundt å tenke på dette nei
OsloMor Skrevet 29. august 2009 #23 Skrevet 29. august 2009 Det verste for barn er vel de foreldrene som holder sammen for "barnas skyld", og ikke klarer å gjennomføre en sivilisert skillsmisse. Hadde ikke tolerert det, har nulltoleranse for utroskap.
stjertløvetann Skrevet 29. august 2009 #24 Skrevet 29. august 2009 Først og fremst må du gjøre det DU føler er riktig, uavhengig av hva alle rundt deg sier og mener. Og så må dere snakke masse sammen om det, men på dine premisser! Og jeg anbefaler deg å ringe familievernkontoret, hvis dere er heldige treffer dere en flink terapeut som kan hjelpe dere på rett spor igjen. Jeg var ute for noe lignende for en stund siden, men valgte å tilgi, og det har jeg ikke angret på. Jeg synes du virker fornuftig og sterk som ønsker å kjempe for familien og forholdet, har ingen tro på at det beste for deg og barna er å kaste ham på hue og ræva ut, forutsatt at det ikke skjer igjen..
havrebodl Skrevet 29. august 2009 #25 Skrevet 29. august 2009 At de ikke hadde sex den kvelden KAN ha vært av den grunn at HI dukka opp på utestedet... ikke det at klining i alle tilfeller ender opp med sex..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå