Sette grenser i forhold til barn og besteforeldres religion?

[Anonym bruker]

Jeg kan nesten ikke nekte de å treffe henne. Da hadde datteren min blitt knust. Men jeg skulle ønske at de på en måte hadde sin religion for seg. Og at de få dagene i året hun er der alene uten meg, kanskje kunne droppet å tatt henne med på disse møtene. Som regel er jeg på besøk der med datteren min og da drar jo de på disse møtene mens jeg har datteren min. Så jeg føler ikke at det er så mye å be om at de dropper disse møtene få ganger i året.

 

Jeg vil ikke at hun skal ta til seg det de sier der, i og med jeg mener det er feil. F.eks i min mormors begravelse var min datter med, og denne minnestunden ble da selvfølgelig holdt i et av møtelokalene til dette trossamfunnet. Da snakket de mer om troen enn om mormor noe jeg syns var veldig trist. Men det verste var at de sa at hun kom tilbake når Gud slettet ut alle de menneskene som ødelegger jorden(altså alle som ikke er JV) og at min mormor kom til å stå opp fra sin søvn, for når man dør så sover man osv. Osv og min datter sa etterpå: " Hvis man sover, dør man da?" Nettene etterpå ble hun faktisk redd for å sove fordi hun trodde at hun kom til å dø, akkurat som sin oldemor.

 

Jaja poenget mitt er at nå som min datter er 4 år begynner hun å ta til seg ting som blir sagt, ting som jeg mener er feil.

 

Jeg vil ikke at hun skal lære at alle som ikke er JV kommer til å dø mens alle JV skal leve evig på en paradisisk jord. Jeg ble selv vettskremt av dette da jeg var barn. Og at mine foreldre alltid kom til å velge Gud foran meg og broren min osv. At vi kom til å bli tatt pusten fra når Dommedag kom, mens alle JV kom til å leve evig.

 

H.I

[Anonym bruker]

Huffda jeg leste klassefest og ikke klassetur, sorry.

 

God tur til Frankrike:-)

[Anonym bruker]

Det jeg mente med at møtene ikke var farlige er at det skjer ikke noe direkte farlig der. Alle menneskene er hyggelig osv. Men det er det som blir sagt i talene jeg mener kan bli "farlig" når hun blir så stor at hun forstår det de sier.

 

H.I

[Gjest]

Jeg hadde nok vært villig til å ofre barnets kontakt med besteforeldrene heller enn å få henne trukket inn i noe hun ikke har godt av (og etter det du skriver å dømme er denne religionen litt i overkant mye for et lite barn).

 

Men du skal se at det går bra. Foreldrene dine skjønner jo sikkert at du ikke er så begeistret for troen deres ettersom du selv har meldt deg ut. Det med at de "må" dra på møter er sannsynligvis bare et påskudd for å få gitt datteren din noen doser "den rette tro".

[Anonym bruker]

Du kan ikke forvente at de skal la være å gå på møtene pga din datter er der og at du ikke vil at hun skal være med. Jeg har selv vært i begravelse som har vært i rikets sal. Selvfølgelig så prater de om religionen sin, for hva de har og se fram til. hvis du har vært døpt for så å melde deg ut, og hvis datteren din noen ganger blir døpt så skjønner jeg du er redd for da blir det minimal kontakt. men hvis du aldri har vært døpt å jenta de blir det så er det ikke noe som trenger og forandre seg.

[Anonym bruker]

Det som de sier talene er ikke farlig?? når hun blir stor. Syns du skal droppe å sende henne til foreldrene dine om du har tatt så stor skade av barndommen din at du ikke kan tilate at jenta blir med på møtene når hun er så liten.

[Anonym bruker]

Jehovas vitner er veldig relgiøse, selvfølgelig ønsker de ikke droppe møtene pga du er vanskelig. Jenta de tar ingen skade i det lange løp av å bli med en gang i blant på disse møtene. Jeg tror heller det er du som tar mer skade av det pga det du har opplevd. Jeg hadde det sånn som deg når jeg var mindre. Jeg måtte bli med på møtene hvis jeg ike var syk, kunne ikke gå med venenr som ikke var JV. men tidene er litt forandret, min lille søster går med venner fra skolen som ikke er det nå, og hun er med på mer en det jeg fikk når jeg var mindre. Jeg nekter ikke mine foreldre å ta med mine to gutter på møtene hvis de vil det. Jeg vil ikke stå i veien for de bare pga jeg tar avstand fra det.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe problem med at besteforeldrene inolverer barna våre i sin religion. Jeg ble det selv, og tok ikke skade på noen måte. Ikke ble jeg påvirket heller, men en erfaring rikere. Synes du overreagerer, og at barnet klarer å skille.

[serin@]

Jeg hadde ikke nektet..

 

Lar sønnen min bli med en eldre vennine av meg i kapelet, ser ikke helt problemet. Han liker sangen og stemningen der, dessuten gir det han et grunnlag til SELV å ta et standpunkt ift religion når han blir eldre. Er 4,5 år nå. Var med første gang når han var noen mnd.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble med min mormor på søndagsskoler og møter når jeg var lita.

Mine foreldre eide ikke en bibel, og mora mi er ateist.

 

Jeg ble kristen selv i 15-16 årsalderen. Det betydde enormt mye for meg at mormor var kristen.

 

Barnet ditt bestemmer selv med tiden, men det skader ikke barnet ditt å dra på et møte nå og da. Det er du som har den største innflytelsen uansett. Men hvis du viser deg fiendtlig overfor dem, blir barnet bare enda mere nysgjerrig.

Snakker av erfaring.

 

 

De ber for barnet ditt uansett, og det kan du aldri unngå at de gjør. Bønn er sterke saker.

Du er nok også bedt for

 

 

[Anonym bruker]

Hvis det er JV dette er snakk om, skjønner jeg ikke at de vil ha noe med dere å gjøre, siden du selv er utmeldt?

 

Jeg hadde garantert sagt nei til at mine barn ble med på møter i regi av dem. Men det er fordi jeg anser deres lære som direkte vranglære. Og jeg er kristen.

 

Min mormor tilhørte Frikirka, og jeg elsket å bli med henne på møter når jeg var liten jente. Koselige folk, fin stemning og noen ganger kaffe og kaker etterpå. Skremmende ting må ALDRI barn være med på!

 

Hilsen anonym 16:53

[Anonym bruker]

anonym 16 58. jv er ikke skremmende? har du noen gang vært på møter m dem? DE TVINGER IKKE FOLK TIL Å TRO DET SAMME SOM DEM?+ gjør de det eller? folk burde lese litt mer om hvordan ting er istedefor å bare høre på rykter. ting er som oftest anderledes en det folk tror

[Anonym bruker]

Jeg kjenner personlig til JV gjennom ei god venninne. Hennes eneste søster er JV, og vet derfor mye om hva de står for.

 

Ellers går jeg utifra at folk som har forlatt religionen ikke lyver om hva de har å fortelle?

 

anonym 16:58

[Anonym bruker]

nei hjelpe meg detter er jo mishandling..:/

 

ser ikke akkurat problemet.. jeg er for alt i verden ikke religiøs, men vokste opp med en farmor som var ekstrem!!

men vi barnebarna hennes lærte/skjønte i tidlig alder at slik var hun!

 

å det skjønner nok datteren din å!

 

men for all del, hold henne unna de supre besteforeldrene hennes.. din angst for "møte klær og sko" er jo viktigst..

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokt som jehovas vitne. sluttet å gå på møtene da jeg var 17. men er ikke noe hjernevasking og manipulerende med dem. så jeg ser ikke problemet ditt.

[Anonym bruker]

Hva om besteforeldrene hadde vært muslimer og ikke Jehovas vitner. Hadde dere forstått HI da?

[Anonym bruker]

Hadde tenkt det samme. Hvorfor skulle det vært annerledes?

Synes med andre ord det er like ille.

[Anonym bruker]

Har da aldri skrevet at jeg skal holde datteren min unna besteforeldrene sine. Hvor har du det ifra? Jeg ønsker bare ikke at hun skal fortsette å bli med på disse møtene når hun vokser opp. Jeg fikk aldri gå i kirken selv da jeg var yngre, t.o.m ikke når en i klassen min døde da jeg var 14 og det skulle være begravelse i kirken.

 

Jeg har ingen angst for møteklær og sko, men ser begynnelsen på en utvikling jeg ikke liker. Plutselig vil hun vel ikke feire bursdag, 17.mai, jul, nyttårsaften osv fordi besteforeldrene hennes sier at det er forbudt i deres i religion. Jeg vil ikke at hun skal føle at hun blir dratt i begge ender pga samvittighet for meg og besteforeldrene sine.

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg meget godt.

 

Husk at dette er dine barn, og din oppdragelse. Dette må dine foreldre respektere. Og hvis du snakker med dem om akkurat dette med respekt og at det nå er din tur til å oppdra barn (samtidlig som du sier til dem at de HAR gitt deg mye fin ballast på veien, for det har de sikkert?) så skjønner de sikkert hva du mener?

 

De blir kanskje såret. Men det er en sjanse du må ta.

Kompromiss, kanskje? 1 møte en gang i måneden?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver om, men fra barnets perspektiv. Da jeg var barn, hendte det fra tid til annen at jeg var på besøk hos mors opprinnelsefamilie. De er/var medlem av et religiøst samfunn som min mor brøt ut av da hun var tenåring.

Slik de gjorde det, var at jeg som barn i høy grad fikk lov til å selv velge hva jeg ville være med på; eks var vi på "stevne" valgte jeg selv om jeg var med på "møter." Alle visste at jeg var "anderledes"/ "ikke var med"- og det var ikke forventet at jeg eks skulle gå i kjole om jeg ikke selv ønsket det. Som barn opplevde jeg aldri å få holdninger "pakket på meg" kanskje spesielt fordi jeg selv fikk styre så mye av hva jeg ble med på, - og hva som var ok for meg og tenke og si også sammen med mine fettere og kusiner. Når jeg nå tenker tilbake på denne tia- synes jeg det er flott at de voksne klarte å respektere både mamma og meg på den måten de gjorde det; inkluderende men ikke "overtalende/ misjonerende."

Ellers var det generelt et mekka for meg å være hos min mors familie. Masse barn, både i familien og diverse "møter" - mye lek slik jeg husker det.

Idag er jeg ikke medlem av et religiøst samfunn, heller ikke av statskirken.

Jeg synes at du skal snakke med dine foreldre om hvordan du tenker rundt din egen og din datters tro/ forhold til det religiøse og bli enige om noen felles holdninger. Jeg synes for eksempel at det er stor forskjell på besteforeldre som er "misjonerende" overfor et barn kontra de som er mer inkluderende men lar valg (eks hva skal hun ha på, hva skal hun være med på) være opp til jenta selv. Lærer hun å tenke, velge i lengden er det veld et du er ute etter allikevel?

 

lykke til

[Anonym bruker]

Skjønner tankegangen din. Men nå er hun så liten at hun blir med på "alt" liksom. Hun bestemmer jo ikke disse tingene selv. Men hun syns det er gøy å være med på møter fordi det er andre barn der hun kan leke med før og etter møte. Dessuten forguder hun jo sine besteforeldre så hun vil gjerne gjøre "alt" det de gjør.

 

Det er noe helt annent hvis hun som voksen velger denne religionen, det skal jeg respektere. Men det jeg er redd for er hvis hun velger den når hun er 13-14 år(vanlig å døpe seg rundt da) fordi det er "forventet" fra besteforeldre. Jeg vil ikke at hun skal føle seg presset på noen som helst måte.

 

Som jeg har skrevet før så har jeg selv vokst opp i denne religionen og vet hvordan det foregår. Det er mange snille folk der, MEN mye av grunnen til at jeg gikk ut var pga isoleringen fra omverdenen. Jeg kunne ikke velge mine egne venner, kjærester, fritidsaktiviteter osv, kun fordi vi ikke skulle være sammen med verdslige(som da betyr de som ikke er JV)

 

H.I

[Anonym bruker]

Skjønner det, hun er med på "alt som er gøy". Derfor er det viktig at du snakker med dine foreldre om hvordan ting skal være om hun skal være med. Eks; med eller uten kjole, at hun ikke trenger å be, at andre vet at hun ikke er "med" og respekterer det, at hun selv vet at hun ikke er "med" og at alle andre også vet dette. For meg gjorde iallefall dette en forskjell.

 

Jeg tenker at hun får endel (mange vil jeg tro) andre impulser enn de andre barna uansett siden du ikke praktiserer religion og ikke er en del av dette isolerte samfunnet. Mellom meg og mine søskenbarn fikk vi noen rare samtaler da vi var ca 6-7 år gamle da vi diskuterte hvor menneskene kom fra - de mente Gud, jeg mente apene. Funny.

 

Tanken er fri og du er jo den som hjelper henne her. Ikke nødvendigvis med å skjerme, men å legge tilrette. Klarer ikke dine foreldre å respektere hennes "frihet" som du mener hun skal ha, er det en annen sak.